Jesaja 19:8
Også fiskerne skal sørge; alle som kaster krok i bekkene, skal klage, og de som brer garn over vannet, skal bli motløse.
Også fiskerne skal sørge; alle som kaster krok i bekkene, skal klage, og de som brer garn over vannet, skal bli motløse.
Fiskerne skal jamre, alle som kaster krok i Nilen, skal sørge; de som brer ut nett over vannet, blir motløse.
Fiskerne stønner, alle som kaster krok i Nilen, sørger; de som brer ut nett på vannet, vansmekter.
Fiskerne skal klage, alle som kaster krok i Nilen skal sarge, og de som legger ut garn på vannet skal vansmekte.
Fiskerne skal sørge, og alle som kaster en krok i Nilen skal klage; og de som setter garn i vannet skal være nedslåtte.
Fiskerne skal klage, og alle som kaster kroker i elvene skal sørge, de som sprer garn over vannet skal bli kraftløse.
Fiskerne skal også sørge, og alle som kaster fiskeutstyr i bekken skal klage, og de som breier ut garn på vannet skal bli hjelpeløse.
Fiskerne skal sørge, og alle som kaster krok i elven skal klage, og de som sprer garn i vannet, skal visne.
Fiskerne skal stønne og sørge, alle som kaster kroker i Nilen skal klage, og de som setter nett i vannet skal bli motløse.
Også fiskerne skal sørge, og alle de som kaster krok i bekken, skal klage, og de som sprer garn i vannet, skal vansmekte.
Fiskerne skal sørge, og alle som kaster snøre i bekkene, skal klage, mens de som legger ut nett i vannet, skal lide.
Også fiskerne skal sørge, og alle de som kaster krok i bekken, skal klage, og de som sprer garn i vannet, skal vansmekte.
Fiskerne skal klage, alle som kaster krok i Nilen skal sørge, og de som brer ut garn i vannet skal visne bort.
The fishermen will mourn, all who cast hooks into the Nile will lament, and those who spread nets on the water will grow weak.
Fiskerne skal klage, alle som kaster kroker i Nilen, og de som sprer garn over vannet, skal sørge.
Og Fiskerne skulle blive bedrøvede, og Alle, som kaste Krog i Strømmen, skulle sørge, og de, som udstrække Garn i Vandet, blive vansmægtige.
The fishers also shall mourn, and all they that cast angle into the brooks shall lament, and they that spread nets upon the waters shall languish.
Fiskerne skal sørge, alle som kaster angler i elvene skal klage, og de som sprer nett over vannet skal bli svake.
The fishermen also shall mourn, and all who cast hooks into the brooks shall lament, and those who spread nets upon the waters shall languish.
Fiskerne skal klage, og alle som kaster krok i Nilen skal sørge, og de som sprer garn på vannet skal bli motløse.
Fiskerne sørger, og alle som kaster krok i bekken, jamrer, og de som sprer garn over vannet, mister motet.
Og fiskerne skal klage, og alle de som kaster stang i Nilen skal sørge, og de som sprer garn på vannet skal sygne hen.
Fiskerne vil være bedrøvet, alle som kaster snøre i Nilen vil sørge, og de som setter garn i vannet vil ha sorg i sine hjerter.
The fyshers shall mourne, all soch as cast angles in the water, shal complayne, & they that sprede their nettes in the water, shalbe faynt harted.
The fishers also shall mourne, and all they that cast angle into the riuer, shall lament, and they that spread their nette vpon the waters, shall be weakened.
The fisshers also shall mourne, and all they that cast angle into the water shall make lamentation: and they that lay foorth their net beside the waters shalbe rooted out.
The fishers also shall mourn, and all they that cast angle into the brooks shall lament, and they that spread nets upon the waters shall languish.
The fishermen shall lament, and all those who cast angle into the Nile shall mourn, and those who spread nets on the waters shall languish.
And lamented have the fishers, And mourned have all casting angle into a brook, And those spreading nets on the face of the waters have languished.
And the fishers shall lament, and all they that cast angle into the Nile shall mourn, and they that spread nets upon the waters shall languish.
And the fishers shall lament, and all they that cast angle into the Nile shall mourn, and they that spread nets upon the waters shall languish.
The fishermen will be sad, and all those who put fishing-lines into the Nile will be full of grief, and those whose nets are stretched out on the waters will have sorrow in their hearts.
The fishermen will lament, and all those who fish in the Nile will mourn, and those who spread nets on the waters will languish.
The fishermen will mourn and lament, all those who cast a fishhook into the river, and those who spread out a net on the water’s surface will grieve.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9De som arbeider med fint lin, og de som vever fine stoffer, skal stå rådløse.
10Deres planer bryter sammen, alle som lager sluser og fiskedammer.
3Derfor skal landet sørge, og alle som bor der skal visne, sammen med dyrene på marken og fuglene under himmelen; ja, også fiskene i havet skal tas bort.
5Vannet skal svinne bort fra havet, og elven skal ødelegges og tørke ut.
6Elvene blir ledet langt bort; bekkene ved vollene blir tømt og tørker ut. Siv og takrør visner.
7Papyrusen ved bekkene, ved bekkemunningene, og alt som er sådd langs bekkene, skal visne, drives bort og bli borte.
14Du gjør menneskene som havets fisker, som krypet som ikke har noen hersker over seg.
15Alle sammen drar de dem opp med krok, de fanger dem i garnet sitt og samler dem i noten sin; derfor gleder de seg og jubler.
16Derfor ofrer de til garnet sitt og brenner røkelse for noten sin; for ved dem blir deres del fet og maten rikelig.
17Skal de da stadig tømme garnet sitt og uten å skåne alltid slå folkeslag i hjel?
9Og det skal skje: Alt som lever og rører seg, overalt hvor elvene kommer, skal leve. Det skal være en veldig mengde fisk, for dette vannet kommer dit; de blir friske, og alt skal leve der elven kommer.
10Det skal skje at fiskere skal stå langs den fra En-Gedi like til En-Eglaim. Der skal det være steder hvor man brer ut garn. Fisken skal være etter sine arter, som fisken i det store havet, svært mange.
11Men sumpene og myrene der skal ikke bli friske; de skal overgis til salt.
18Fisken i Nilen skal dø, og Nilen skal stinke. Egypterne vil vemmes ved å drikke av vannet i Nilen.
4Men jeg vil sette kroker i kjevene dine, og jeg vil få fiskene i elvene dine til å klistre seg til skjellene dine. Jeg vil dra deg opp av elvene dine, og alle fiskene i elvene dine skal klistre seg til skjellene dine.
5Jeg vil la deg bli kastet ut i ørkenen, du og alle fiskene i elvene dine. Du skal falle på de åpne markene; du skal ikke bli samlet sammen eller plukket opp. Jeg har gitt deg som føde for markens dyr og himmelens fugler.
16Se, jeg sender ut mange fiskere, sier HERREN, og de skal fiske dem; og siden vil jeg sende ut mange jegere, og de skal jakte på dem fra hvert fjell og hver høyde og ut av hullene i klippene.
3Så sier Herren Gud: Derfor vil jeg bre ut mitt garn over deg, med en flokk av mange folk, og de skal dra deg opp i mitt garn.
8Skal ikke landet skjelve for dette, og skal ikke alle som bor der, sørge? Det skal heve seg som en flom og bli oversvømt, som Nilen i Egypt.
2Herren Gud har sverget ved sin hellighet: Se, dager skal komme over dere da han vil ta dere bort med kroker, og deres etterkommere med fiskekroker.
10På den dagen, sier Herren, skal det høres lyden av et skrik fra Fiskeporten, et hyl fra den nye bydelen og et stort brak fra åsene.
11Hyl, dere som bor i Maktesj, for alt kjøpmannsfolk er slått ned; alle som veier sølv, er utryddet.
7Derfor bærer de bort den overfloden de har vunnet, og det de har samlet, til Pilebekken.
6Da de hadde gjort dette, fikk de en stor mengde fisk, og garnet revnet.
17For forgjeves spennes nettet ut for øynene på enhver fugl.
7Og det skal skje at alle som ser deg, skal flykte fra deg og si: Ninive er lagt øde! Hvem vil sørge over henne? Hvor skal jeg finne trøstere for deg?
17De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarere, den navngjetne byen som var sterk på havet — hun og hennes innbyggere — hun som spredte sin redsel over alle som ferdes på havet!
7Den nye vinen sørger, vintreet visner, alle de glade av hjertet sukker.
29Alle som håndterer åren, sjøfolkene og alle havets styrmenn skal gå ned fra sine skip; de skal stå på land.
30De lar sin røst høres over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet, de ruller seg i aske.
18La dem skynde seg og stemme i en klagesang for oss, så øynene våre renner over av tårer og øyelokkene våre flommer av vann.
21Fisken i Nilen døde, og Nilen stinket, så egypterne ikke kunne drikke vannet fra Nilen. Det var blod i hele landet Egypt.
17Alle hender skal bli slappe, og alle knær skal bli svake som vann.
11Som vann svinner bort fra havet, og elveløpet minker og tørker ut,
10Men alt som ikke har finner og skjell i havene og i elvene, av alt som rører seg i vannet og av alt levende som er i vannet, det skal være en avsky for dere.
16Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren, så: Klagerop skal høres i alle gater, og på alle veier skal de si: «Ve! ve!» De skal kalle bonden til sørgesang og dem som er kyndige i klagesang, til klage.
32I sin klagesang skal de stemme i en sørgesang over deg og klage: Hvilken by er som Tyrus, som den ødelagte midt ute på havet?
12For mennesket kjenner heller ikke sin tid: som fiskene som blir tatt i et ondt garn, og som fuglene som blir fanget i snaren, slik blir menneskenes barn fanget i en ond tid når den plutselig faller over dem.
18Han farer av sted som vannstrømmer; deres lodd er forbannet i landet; han finner ikke veien til vingårdene.
12De skal klage over brystene, over de skjønne markene, over den fruktbare vinstokken.
8Klag som en jomfru kledd i sekkestrie over sin ungdoms brudgom.
6Han sa til dem: Kast garnet på høyre side av båten, så skal dere få. De kastet det, og nå klarte de ikke å dra det opp på grunn av den store mengden fisk.
12Da skal de flakke fra hav til hav og fra nord helt til øst; de skal fare hit og dit for å søke Herrens ord, men ikke finne det.
4Jorden sørger og visner, verden vansmekter og visner; de stolte blant jordens folk vansmekter.
8himmelens fugler og havets fisker, og alt som ferdes på havets stier.
2Hvorfor var det ingen da jeg kom, og hvorfor var det ingen som svarte da jeg ropte? Er min hånd blitt for kort til å forløse, eller har jeg ingen kraft til å frelse? Se, ved min trussel tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til ødemark; deres fisk stinker fordi det ikke er vann og dør av tørst.
5Hun skal bli et sted for å tørke garn midt ute på havet; for jeg har talt, sier Herren Gud, og hun skal bli et rov for folkeslagene.
8For Hesjbons marker visner, og Sibmas vintre; folkeslagenes fyrster har brutt ned dens edleste ranker. De nådde helt til Jaser, de flakket gjennom ørkenen; hennes skudd strakte seg ut, de gikk over havet.
5Det er Herren, hærskarenes Gud, som rører ved landet, så det smelter, og alle som bor der, sørger; hele landet hever seg som en flom og synker som Egypts elv.
11Bli til skamme, dere bønder! Hyl, dere vingårdsarbeidere, over hvete og bygg, for høsten på marken er gått tapt.