2 Kongebok 3:22

Norsk lingvistic Aug 2025

De sto tidlig opp om morgenen. Da solen skinte på vannet, så moabittene vannet rett imot seg, rødt som blod.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    23De sa: «Det er blod! Helt sikkert har kongene hugget hverandre ned; nå til plyndringen, Moab!»

    24Da de kom til Israels leir, brøt Israel opp og slo moabittene, som flyktet for dem. De rykket fram og slo Moab.

    25Byene rev de ned. På hver god åker kastet hver mann sin stein til de hadde fylt den. Alle vannkilder tettet de igjen, og hvert godt tre felte de, til det bare sto steiner igjen i muren i Kir-Hareset. Slyngerne omringet byen og angrep den.

    26Da kongen av Moab så at kampen var for sterk for ham, tok han med seg sju hundre mann som drog sverd for å bryte gjennom til Edoms konge, men de klarte det ikke.

  • 83%

    18Dette er likevel en lett sak i Herrens øyne; også Moab vil han gi i deres hånd.

    19Dere skal slå ned hver befestet by og hver utvalgt by, felle hvert godt tre, stoppe igjen alle vannkilder og ødelegge hver god åker med stein.»

    20Neste morgen, nettopp da grødeofferet ble båret fram, kom det vann fra Edoms vei, og landet ble fylt med vann.

    21Da alle i Moab fikk høre at kongene hadde dratt opp for å kjempe mot dem, ble alle våpenføre – alle som kunne spenne sverdbeltet, og oppover – ropt ut, og de stilte seg ved grensen.

  • 72%

    1Så brøt israelittene opp og slo leir på Moabs sletter, på den andre siden av Jordan, rett imot Jeriko.

    2Balak, Sippors sønn, så alt Israel hadde gjort med amorittene.

    3Moab ble svært redd for folket, for det var mange, og moabittene gruet seg for israelittene.

    4Moab sa til de eldste i Midjan: Nå kommer denne hopen til å slikke i seg alt rundt oss, slik oksen slikker gresset på marken. Balak, Sippors sønn, var den gang konge i Moab.

  • 1Josva sto tidlig opp om morgenen. De brøt opp fra Sjittim og kom til Jordan, han og alle israelittene. Der ble de natten over før de gikk over.

  • 71%

    13Derfra dro de videre og slo leir på den andre siden av Arnon, i ørkenen som strekker seg ut fra amorittenes område. For Arnon er grensen mellom Moab og amorittene.

    14Derfor heter det i «Herrens krigsbok»: «Vaheb i Sufa og dalene ved Arnon,

    15og skråningene i dalene som strekker seg til byen Ar og støtter seg til Moabs grense.»

  • 71%

    28Han sa til dem: Følg etter meg! For Herren har gitt deres fiender, moabittene, i deres hånd. De dro ned etter ham, tok Jordans vadesteder mot Moab og lot ingen komme over.

    29På den tiden slo de omkring ti tusen moabitter, alle kraftige og tapre menn; ikke én kom seg unna.

  • 3Havet så det og flyktet, Jordan snudde og rant tilbake.

  • 69%

    16da stanset vannet som kom ovenfra; det reiste seg som en eneste voll, langt borte, ved Adam, byen som ligger ved siden av Saretan. Og vannet som rant ned mot Arabasjøen, Saltsjøen, ble helt avskåret. Folket gikk over rett imot Jeriko.

    17Prestene som bar Herrens paktens ark, sto støtt på tørr grunn midt i Jordan, og hele Israel gikk over på tørr grunn, helt til hele folket var ferdig med å gå over Jordan.

  • 23For Herren deres Gud tørket ut Jordans vann foran dere til dere var gått over, slik Herren deres Gud gjorde med Sivsjøen; han tørket den ut foran oss til vi var gått over.

  • 4Den tredje engelen tømte sin skål i elvene og i vannkildene, og de ble til blod.

  • 9For Dimons vann er fylt med blod. Men jeg vil legge mer til over Dimon: en løve mot Moabs flyktninger og mot dem som er igjen i landet.

  • 44Han gjorde elvene deres til blod, så de ikke kunne drikke sine bekker.

  • 68%

    7Han sendte bud til Josjafat, kongen i Juda, og sa: «Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg mot Moab til krig?» Han svarte: «Jeg går. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, mine hester som dine hester.»

    8Han sa: «Hvilken vei skal vi gå opp?» Han svarte: «Veien gjennom Edoms ørken.»

    9Så dro Israels konge, Juda-kongen og Edoms konge av sted. De gikk en omvei i sju dager, og det fantes ikke vann for leiren eller for buskapen som var med dem.

    10Da sa Israels konge: «Å, ve! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»

  • 10For vi har hørt hvordan Herren tørket ut vannet i Sivsjøen foran dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene bortenfor Jordan, Sihon og Og, som dere viet til utslettelse.

  • 67%

    20Moses og Aron gjorde slik som Herren hadde befalt. Han løftet staven og slo vannet i Nilen for øynene på Farao og for øynene på tjenerne hans, og alt vannet i Nilen ble til blod.

    21Fisken i Nilen døde, og Nilen stinket. Egypterne kunne ikke drikke vann fra Nilen, og det var blod i hele landet Egypt.

  • 47og de tok hans land i eie, og landet til Og, kongen i Basan – de to amorittkongene som var på østsiden av Jordan, mot soloppgangen,

  • 18Deretter gikk de gjennom ørkenen, gikk utenom landet Edom og landet Moab, kom østfra til Moabs land og slo leir på den andre siden av Arnon. De kom ikke inn i Moabs grense, for Arnon er Moabs grense.

  • 1Da alle amorittkongene vest for Jordan og alle kanaaneerkongene ved havet hørte at Herren hadde tørket opp Jordanvannet foran israelittene til de var kommet over, ble motet deres brutt, og det fantes ikke mer kraft i dem på grunn av israelittene.

  • 1Etter dette kom moabittene, ammonittene og noen av meunittene for å føre krig mot Josjafat.

  • 67%

    21Moses rakte hånden ut over sjøen, og Herren drev sjøen tilbake hele natten med en sterk østavind. Han gjorde sjøen til tørt land, og vannet delte seg.

    22Så gikk israelittene midt gjennom sjøen på tørr grunn, og vannet sto som en mur for dem på høyre og venstre side.

  • 67%

    22Så lot Moses Israel bryte opp fra Sivsjøen, og de dro ut til ørkenen Sjur. De vandret tre dager i ørkenen uten å finne vann.

    23De kom til Mara, men de kunne ikke drikke vannet der, for det var bittert. Derfor fikk stedet navnet Mara.

  • 11De brøt opp fra Obot og slo leir ved Ije-Abarim i ørkenen som ligger øst for Moab.

  • 49De slo leir ved Jordan fra Bet-Jesjimot til Abel-Sjittim, på Moabs sletter.

  • 29Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land; da egypterne prøvde det, ble de oppslukt.

  • 5Men da Akab døde, gjorde kongen av Moab opprør mot Israels konge.

  • 10Fjellene så deg og skalv, en flom av vann drog forbi. Dypet lot sin røst høre, høyt løftet det sine hender.

  • 38Og det ble slik. Neste morgen sto han tidlig opp, klemte fellen og presset dugg av fellen, en bolle full av vann.