Men i denne saken må Herren tilgi din tjener: Når min herre går inn i Rimmons hus for å bøye seg der, og han støtter seg på min arm, og jeg bøyer meg i Rimmons hus – når jeg bøyer meg i Rimmons hus, må Herren tilgi din tjener i denne saken."
Bare i denne saken må Herren tilgi din tjener: Når min herre går inn i Rimmons hus for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmons hus – når jeg bøyer meg i Rimmons hus, da må Herren tilgi din tjener i denne saken.
Men må Herren tilgi din tjener i denne saken: Når min herre går inn i Rimmons hus for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmons hus, da må Herren tilgi din tjener i denne saken når jeg bøyer meg i Rimmons hus.
Men i denne saken, måtte HERREN tilgi din tjener: Når min herre går inn i Rimmons tempel for å tilbe der og støtter seg på min arm, og jeg bøyer meg i Rimmons tempel -- når jeg bøyer meg i Rimmons tempel, måtte HERREN tilgi din tjener i denne saken.
Men må Herren tilgi din tjener i denne ene saken: Når min herre går inn i Rimmons hus for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg ned i Rimmons hus – må Herren tilgi din tjener når jeg bøyer meg der.»
Men må Herren tilgi din tjener i dette ene: når min herre går inn i Rimmon-tempelet for å tilbe der, og han lener seg på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmon-tempelet – må Herren tilgi din tjener i dette."
Når min herre går inn i huset til Rimmon for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg i huset til Rimmon: når jeg bøyer meg der, må Herren tilgi din tjener i denne saken.»
Men må Herren tilgi din tjener i én ting: Når min herre går inn i Rimmons tempel for å tilbe og lener seg på min hånd, og jeg bøyer meg der også. Må Herren tilgi din tjener i dette."
Men måtte Herren tilgi din tjener i denne ene tingen: Når min herre går inn i Rimmons tempel for å tilbe, og han lener seg på min hånd, og jeg også må bøye meg der i Rimmons tempel, må Herren tilgi din tjener i denne ene tingen."
Tilgi Herren din tjener denne ene tingen: Når min herre går inn i Rimmons hus for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmons hus, når jeg bøyer meg der, må Herren tilgi meg denne ene tingen.
La Herren tilgi din tjener for dette, at når min herre drar til Rimmons hus for å tilbe der, hviler på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmons hus, så vil Herren ha nåde med din tjener for dette.
Tilgi Herren din tjener denne ene tingen: Når min herre går inn i Rimmons hus for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmons hus, når jeg bøyer meg der, må Herren tilgi meg denne ene tingen.
Men én ting må Herren tilgi din tjener: Når min herre drar inn i Rimmons tempel for å tilbe der og støtter seg på min arm, og jeg også bøyer meg ned i Rimmons tempel, måtte Herren tilgi din tjener for dette.
But may the LORD forgive your servant in this one matter: When my master enters the temple of Rimmon to bow down, and he is leaning on my arm and I bow there also—when I bow down in the temple of Rimmon, may the LORD forgive your servant for this.'
Men må Herren tilgi din tjener denne ene tingen: Når min herre går inn i Rimmons tempel for å tilbe der og støtter seg på min hånd, og jeg også må tilbe der, må Herren tilgi din tjener for dette.'
(Anlangende) denne Sag, da ville Herren forlade din Tjener det, naar min Herre gaaer ind i Rimmons Huus at tilbede der, og han hælder sig til min Haand, og jeg nedbøier mig i Rimmons Huus; naar jeg (saa) nedbøier mig i Rimmons Huus, da ville Herren forlade din Tjener (det, som skeet er) i denne Sag.
In this thing the LORD pardon thy servant, that when my master goeth into the house of Rimmon to worship there, and he leaneth on my hand, and I bow myself in the house of Rimmon: when I bow down myself in the house of Rimmon, the LORD pardon thy servant in this thing.
Men må Herren tilgi din tjener for dette: når min herre går inn i Rimmons tempel for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg kneiser meg i Rimmons tempel - må Herren tilgi din tjener for dette."
In this thing may the LORD pardon your servant, when my master goes into the house of Rimmon to worship there, and he leans on my hand, and I bow myself in the house of Rimmon: when I bow down in the house of Rimmon, may the LORD pardon your servant in this thing.
In this thing the LORD pardon thy servant, that when my master goeth into the house of Rimmon to worship there, and he leaneth on my hand, and I bow myself in the house of Rimmon: when I bow down myself in the house of Rimmon, the LORD pardon thy servant in this thing.
I denne saken må Herren tilgi din tjener: Når min herre går inn i Rimmon-tempelet for å tilbe der og lener seg på min hånd, og jeg bøyer meg ned i Rimmon-tempelet, må Herren tilgi din tjener i denne saken.»
Men må Herren tilgi din tjener denne ene tingen: Når min herre går inn i Rimmonshuset for å bøye seg der, og han støtter seg til min hånd, så bøyer jeg meg også i Rimmonshuset, må Herren tilgi din tjener denne ene tingen.'
Men i én ting vil Herren måtte tilgi din tjener: Når min herre går inn for å tilbe i Rimmons hus, støttet på min arm, og jeg også må bøye meg der, må Herren tilgi din tjener denne ene gangen i Rimmons hus.
Men må Herren nå tilgi din tjener for én ting: Når min herre går inn i Rimmon-huset for å tilbe der, støttet til min arm, og jeg bøyer meg i Rimmon-huset, må Herren tilgi din tjener for dette.
In this thing Jehovah pardon thy servant: when my master goeth into the house of Rimmon to worship there, and he leaneth on my hand, and I bow myself in the house of Rimmon, when I bow myself in the house of Rimmon, Jehovah pardon thy servant in this thing.
In this thing the LORD pardon thy servant, that when my master goeth into the house of Rimmon to worship there, and he leaneth on my hand, and I bow myself in the house of Rimmon: when I bow down myself in the house of Rimmon, the LORD pardon thy servant in this thing.
That the LORDE maye be gracious vnto thy seruaunt, yf I worshippe in the house of Rimmon, wha my lorde goeth there in to ye house to worshippe, & leaneth vpon my hande.
Herein the Lorde bee mercifull vnto thy seruant, that when my master goeth into the house of Rimmon, to worship there, and leaneth on mine hand, and I bowe my selfe in the house of Rimmon: when I doe bowe downe, I say, in the house of Rimmon, the Lord be mercifull vnto thy seruant in this point.
But herein the Lorde be mercyfull to thy seruaunt, that when my maister goeth into the house of Rimmon for to worship there, and leaneth on my hand, and I bowe my selfe in the house of Rimmon: when I do bowe downe I say in the house of Rimmon, the Lorde be mercyfull vnto thy seruaunt because of this thing.
In this thing the LORD pardon thy servant, [that] when my master goeth into the house of Rimmon to worship there, and he leaneth on my hand, and I bow myself in the house of Rimmon: when I bow down myself in the house of Rimmon, the LORD pardon thy servant in this thing.
In this thing Yahweh pardon your servant: when my master goes into the house of Rimmon to worship there, and he leans on my hand, and I bow myself in the house of Rimmon, when I bow myself in the house of Rimmon, Yahweh pardon your servant in this thing.
For this thing Jehovah be propitious to thy servant, in the coming in of my lord into the house of Rimmon to bow himself there, and he was supported by my hand, and I bowed myself `in' the house of Rimmon; for my bowing myself in the house of Rimmon Jehovah be propitious, I pray thee, to thy servant in this thing.'
In this thing Jehovah pardon thy servant: when my master goeth into the house of Rimmon to worship there, and he leaneth on my hand, and I bow myself in the house of Rimmon, when I bow myself in the house of Rimmon, Jehovah pardon thy servant in this thing.
In this thing Jehovah pardon thy servant: when my master goeth into the house of Rimmon to worship there, and he leaneth on my hand, and I bow myself in the house of Rimmon, when I bow myself in the house of Rimmon, Jehovah pardon thy servant in this thing.
But may your servant have the Lord's forgiveness for this one thing: when my master goes into the house of Rimmon for worship there, supported on my arm, and my head is bent in the house of Rimmon; when his head is bent in the house of Rimmon, may your servant have the Lord's forgiveness for this thing.
In this thing may Yahweh pardon your servan: when my master goes into the house of Rimmon to worship there, and he leans on my hand, and I bow myself in the house of Rimmon. When I bow myself in the house of Rimmon, may Yahweh pardon your servant in this thing."
May the LORD forgive your servant for this one thing: When my master enters the temple of Rimmon to worship, and he leans on my arm and I bow down in the temple of Rimmon, may the LORD forgive your servant for this.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Så kom Na’aman med hester og vogner og stanset ved døren til Elisjas hus.
10Elisja sendte en budbærer ut til ham og sa: "Gå og vask deg sju ganger i Jordan! Så skal huden din bli frisk, og du skal bli ren."
11Da ble Na’aman harm og dro sin vei. Han sa: "Se, jeg tenkte at han sikkert ville komme ut til meg, stille seg fram, påkalle Herrens, sin Guds, navn, svinge hånden over det angrepne stedet og ta bort hudsykdommen."
12"Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alt vannet i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?" Så vendte han seg bort og dro av sted i sinne.
13Men tjenerne hans gikk bort til ham, talte til ham og sa: "Far! Hvis profeten hadde bedt deg gjøre noe stort, ville du ikke da ha gjort det? Hvor mye mer når han bare har sagt til deg: Vask deg og bli ren."
14Da gikk han ned og dukket seg i Jordan sju ganger, slik Guds mann hadde sagt. Og huden hans ble som huden til en liten gutt, og han ble ren.
15Han vendte tilbake til Guds mann med hele følget sitt. Han gikk inn, sto fram for ham og sa: "Se, nå vet jeg at det ikke er noen Gud på hele jorden uten i Israel. Ta nå imot en gave av din tjener."
16Men han sa: "Så sant Herren lever, som jeg tjener, jeg vil ikke ta imot." Han ba ham inntrengende om å ta imot, men han nektet.
17Da sa Na’aman: "Om ikke, så la din tjener få så mye jord som to muldyr kan bære. For din tjener vil ikke lenger ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder, bare til Herren.
19Han sa til ham: "Gå i fred!" Så gikk han fra ham et stykke på veien.
20Gehasi, tjeneren til Guds mann Elisja, sa: "Se, min herre har spart denne arameeren Na’aman ved ikke å ta imot det han hadde med seg. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham."
21Gehasi satte etter Na’aman. Da Na’aman så at han kom løpende etter seg, steg han straks ned fra vognen for å møte ham og sa: "Står alt vel til?"
1Na’aman, hærføreren til kongen i Aram, var en stor mann i sin herres øyne og høyt aktet; for gjennom ham hadde Herren gitt Aram seier. Mannen var en tapper kriger, men han led av en hudsykdom.
2Arameiske styrker hadde dratt ut på tokt og bortførte en ung jente fra Israels land. Hun kom i tjeneste hos Na’amans kone.
3Hun sa til sin husfrue: "Om bare min herre var hos profeten i Samaria! Da ville han ta bort hudsykdommen hans."
4Na’aman gikk inn og fortalte det til sin herre og sa: "Slik og slik sa jenta fra Israels land."
5Kongen av Aram sa: "Dra av sted! Jeg vil sende et brev til kongen i Israel." Han dro og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen sekel gull og ti klesskifter.
6Han brakte brevet til Israels konge. Det lød: "Nå, når dette brevet kommer til deg, så se: Jeg har sendt min tjener Na’aman til deg, og du skal gjøre ham frisk fra hudsykdommen hans."
7Da Israels konge hadde lest brevet, rev han klærne sine og sa: "Er jeg Gud, så jeg kan døde og gjøre levende, siden han sender til meg at jeg skal gjøre en mann frisk fra hudsykdommen hans? Forstå nå og se at han bare søker anledning mot meg."
27Og nå: Denne gaven som din tjenestekvinne har brakt min herre, la den gis til de unge mennene som følger min herre.
28Tilgi, vær så snill, din tjenestekvinnes overtredelse! For Herren vil sannelig bygge et varig hus for min herre, for min herre fører Herrens kriger; og noe ondt skal ikke finnes hos deg i alle dine dager.
9Han sa: Hva har jeg syndet, siden du vil overgi din tjener i Akabs hånd, så han dreper meg?
23Na’aman sa: "Vær så god, ta to talenter!" Han presset på ham og bandt to talenter sølv i to poser og to klesskifter, og ga det til to av tjenerne sine, og de bar det foran ham.
24Da han kom opp på haugen, tok han det av deres hender, la det i huset og sendte mennene av sted; de dro sin vei.
25Han gikk inn og stilte seg for sin herre. Elisja sa til ham: "Hvor kommer du fra, Gehasi?" Han svarte: "Din tjener har ikke vært noe sted."
26Men han sa til ham: "Var ikke mitt hjerte med deg da mannen vendte seg fra vognen sin og gikk ned for å møte deg? Er dette tiden for å ta imot sølv, å ta imot klær og olivenlunder og vinmarker, småfe og storfe, tjenere og tjenestekvinner?"
27"Na’amans hudsykdom skal henge ved deg og din ætt for alltid." Og han gikk ut fra ham, rammet av hudsykdom, hvit som snø.
19Ferja ble også satt inn for å føre kongens hus over og gjøre det som var godt i hans øyne. Sjimi, sønn av Gera, kastet seg ned for kongen da han skulle gå over Jordan,
20og han sa til kongen: «Min herre, tilregn ikke din tjener skyld, og husk ikke det din tjener gjorde galt den dagen min herre kongen drog ut fra Jerusalem. La ikke kongen ta det inn over seg!
9Så sa han til Ben-Hadads sendebud: "Si til min herre kongen: Alt det første du sendte til din tjener om, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre." Sendebudene gikk og bar ham svar.
31Da sa tjenerne hans til ham: "Se, vi har hørt at kongene i Israels hus er nådige konger. La oss binde sekkestrie om hoftene og tau om hodene og gå ut til Israels konge; kanskje sparer han livet ditt."
25Så tilgi nå min synd og vend tilbake med meg, så vil jeg tilbe Herren.
6Da tok kongen til orde og sa til Guds mann: Be nå Herren din Gud om nåde og be for meg, så hånden min kommer tilbake til meg. Guds mann ba Herren om velvilje, og kongens hånd vendte tilbake og ble som før.
19«Hør nå, min herre konge, din tjeners ord! Hvis det er Herren som har hisset deg opp mot meg, må han ta imot et offer; men er det mennesker, så er de forbannet for Herrens ansikt. For i dag har de drevet meg bort, så jeg ikke får ha del i Herrens arv. De sier: ‘Gå og tjen andre guder.’»
15Nå er det fordi folket skremte meg at jeg kom for å tale dette ordet til min herre kongen. Din tjenestekvinne sa til seg selv: Jeg vil tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre som sin tjenestekvinne ber.
16For kongen vil høre og berge sin tjenestekvinne fra hånden til den mannen som vil utrydde meg og min sønn sammen fra Guds arv.
31Han sa: Gud la det gå meg ille og verre til om Elisas, Sjafats sønns, hode blir sittende på ham i dag!
31da skal dette ikke bli deg til snublestein og samvittighetsnag, at du har utøst blod uten grunn og hjulpet deg selv med egen hånd. Og når Herren gjør vel mot min herre, da kom din tjenestekvinne i hu.»
36Jeg er åtti år i dag. Kan jeg kjenne forskjell på godt og ondt? Smaker din tjener lenger det jeg spiser og det jeg drikker? Hører jeg ennå sangen av sangere og sangerinner? Hvorfor skulle da din tjener være en byrde for min herre kongen?
12Da sa en av tjenerne hans: Ikke slik, herre konge! Det er Elisa, profeten i Israel, som forteller Israels konge de ordene du taler i soverommet ditt.
8«For din tjener avla et løfte da jeg bodde i Gesjur i Aram og sa: Dersom Herren fører meg tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene Herren.»
6La øret ditt være lydhørt og øynene dine åpne, så du hører din tjeners bønn, som jeg nå ber for deg dag og natt for Israels barn, dine tjenere, og bekjenner Israels barns synder, som vi har syndet mot deg. Også jeg og min fars hus har syndet.
14Så gikk han bort fra Elisja og kom til sin herre. Han spurte ham: Hva sa Elisja til deg? Han svarte: Han sa til meg: Du kommer helt sikkert til å bli frisk.
27da hør du i himmelen og tilgi dine tjeneres og ditt folk Israels synd. Lær dem den gode veien de skal gå, og la regn falle over landet ditt, det du har gitt ditt folk til arv.
24Hun falt ned for føttene hans og sa: «På meg, min herre, på meg være skylden! La din tjenestekvinne få tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.»
20Da sa HERREN: «Jeg tilgir som du har sagt.»
27Han svarte: «Min herre konge, tjeneren min bedro meg. Jeg sa: ‘La meg sale eselet, så kan jeg ri på det og gå med kongen,’ for din tjener er lam.
30Da sa han: Jeg har syndet. Men gi meg nå ære, vær så snill, for folkets eldste og for Israel; vend tilbake med meg, så vil jeg tilbe Herren din Gud.
13Han sa til ham: "Si til henne: Du har vist oss all denne omsorgen; hva kan vi gjøre for deg? Skal jeg tale for deg til kongen eller til hærføreren?" Hun svarte: "Jeg bor blant mitt eget folk."
11Å, Herre, la øret ditt være lydhørt for din tjeners bønn og for dine tjeneres bønn, dem som har sin lyst i å frykte ditt navn. La din tjener i dag ha framgang, og la ham finne barmhjertighet hos denne mannen. Jeg var kongens munnskjenk.