2 Kongebok 5:17
Da sa Na’aman: "Om ikke, så la din tjener få så mye jord som to muldyr kan bære. For din tjener vil ikke lenger ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder, bare til Herren.
Da sa Na’aman: "Om ikke, så la din tjener få så mye jord som to muldyr kan bære. For din tjener vil ikke lenger ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder, bare til Herren.
Da sa Na’aman: Kan ikke din tjener da få to muldyrlass med jord? For din tjener vil heretter ikke bære fram verken brennoffer eller slaktoffer til andre guder, bare til Herren.
Da sa Na'aman: Hvis ikke, så la din tjener få så mye jord som to muldyr kan bære. For din tjener vil ikke lenger ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder, men bare til Herren.
Na'aman sa: Hvis ikke, la da din tjener få så mye jord som to muldyr kan bære, for din tjener vil ikke lenger bære fram brennoffer eller slaktoffer til andre guder, bare til HERREN.
Da sa Na'aman: «Hvis du ikke vil, så la meg, din tjener, ta med så mye jord som to muldyr kan bære, for jeg vil ikke ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder, bare til Herren.
Naaman sa: "Hvis så ikke, la din tjener få to muldyrlass med jord, for din tjener vil ikke lenger ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder enn Herren.
Da sa Naaman: «Skal det da ikke gis til din tjener to mulers byrde med jord? For din tjener vil heretter ikke ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder, men til Herren.»
Da sa Naaman: "Hvis ikke, så la din tjener få ta med to muldyrs last med jord, for din tjener vil ikke lenger ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder enn Herren.
Da sa Naaman: "Hvis ikke, så la meg få ta med jord så mye to muldyr kan bære, for din tjener vil ikke lenger ofre brennoffer eller slakteoffer til andre guder enn Herren."
Da sa Naaman: Hvis ikke, la da din tjener få lov til å ta med seg to muldyrs lass med jord, for fra nå av vil din tjener ikke ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder enn til Herren.
Da sa Naaman: 'Skulle ikke du da gi meg, din tjener, et lass jord lastet på to muldyr? For din tjener skal heretter verken ofre brennoffer eller andre offer til avguder, men bare til Herren.'
Da sa Naaman: Hvis ikke, la da din tjener få lov til å ta med seg to muldyrs lass med jord, for fra nå av vil din tjener ikke ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder enn til Herren.
Da sa Naaman: Om ikke, så la meg, din tjener, få ta med meg så mye jord som kan bæres av et par muldyr. For din tjener vil aldri mer ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder enn Herren.
Then Naaman said, 'If you will not, please let your servant be given as much soil as two mules can carry, because from now on your servant will not offer any burnt offering or sacrifice to any other gods but to the LORD.'
Så sa Naaman: 'Hvis ikke, må din tjener i det minste få så mye jord som to muldyr kan bære. For din tjener vil heretter ikke ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder enn Herren.'
Da sagde Naaman: Kjære, maa da ikke din Tjener gives en Byrde Jord, (saa meget, som) et Par Muler (kunne bære)? thi din Tjener vil ikke ydermere gjøre Brændoffer eller Slagtoffer til andre Guder, men til Herren.
And Naaman said, Shall there not then, I pray thee, be given to thy servant two mules' burden of earth? for thy servant will henceforth offer neither burnt offering nor sacrifice unto other gods, but unto the LORD.
Da sa Naaman: "Om du ikke vil, ber jeg deg la din tjener få to muldyrsbyrder med jord. For heretter vil ikke din tjener ofre brennoffer eller andre ofre til andre guder enn Herren.
And Naaman said, If not, please let there be given to your servant two mule-loads of earth; for your servant will no longer offer burnt offering or sacrifice to other gods, but to the LORD.
And Naaman said, Shall there not then, I pray thee, be given to thy servant two mules' burden of earth? for thy servant will henceforth offer neither burnt offering nor sacrifice unto other gods, but unto the LORD.
Naaman sa: «Om ikke, så la din tjener få to muldyrlass med jord. For jeg vil ikke lenger ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder, enn til Herren.
Så sa Naaman: 'Hvis ikke, la din tjener få to muldyrs last av jord, for din tjener vil ikke lenger ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder enn til Herren.'
Da sa Naaman: «Hvis ikke, ber jeg deg om å la din tjener få så mye jord som to muldyr kan bære, for fra nå av vil jeg ikke ofre brennoffer eller slaktoffer til noen annen gud enn Herren.»
Da sa Na’aman: Hvis du ikke vil, la meg i hvert fall få så mye jord som to muldyr kan bære, for fra nå av vil ikke din tjener ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder enn Herren.
Then sayde Naaman: Mighte there not a burthe of this earth be geue vnto yi seruaunt, as moch as two Mules maye beare? For thy seruaunt wyll nomore do sacrifice and offer burntofferynges vnto other goddes, but vnto the LORDE,
Moreouer Naaman sayde, Shall there not be giuen to thy seruant two mules loade of this earth? for thy seruant will henceforth offer neither burnt sacrifice nor offring vnto any other god, saue vnto the Lord.
And Naaman saide: Shall there not be geue to thy seruaunt as much of this earth as two mules may beare? For thy seruaunt wyll hencefoorth offer neither burnt sacrifice nor offering vnto any other God, saue vnto the Lorde.
And Naaman said, Shall there not then, I pray thee, be given to thy servant two mules' burden of earth? for thy servant will henceforth offer neither burnt offering nor sacrifice unto other gods, but unto the LORD.
Naaman said, If not, yet, please let there be given to your servant two mules' burden of earth; for your servant will henceforth offer neither burnt offering nor sacrifice to other gods, but to Yahweh.
And Naaman saith, `If not -- let be given, I pray thee, to thy servant, a couple of mules' burden of earth, for thy servant doth make no more burnt-offering and sacrifice to other gods, but to Jehovah.
And Naaman said, If not, yet, I pray thee, let there be given to thy servant two mules' burden of earth; for thy servant will henceforth offer neither burnt-offering nor sacrifice unto other gods, but unto Jehovah.
And Naaman said, If not, yet, I pray thee, let there be given to thy servant two mules' burden of earth; for thy servant will henceforth offer neither burnt-offering nor sacrifice unto other gods, but unto Jehovah.
Then Naaman said, If you will not, then let there be given to your servant as much earth as two beasts are able to take on their backs; because from now on, your servant will make no offering or burned offering to other gods, but only to the Lord.
Naaman said, "If not, then, please let there be given to your servant two mules' burden of earth; for your servant will from now on offer neither burnt offering nor sacrifice to other gods, but to Yahweh.
Naaman said,“If not, then please give your servant a load of dirt, enough for a pair of mules to carry, for your servant will never again offer a burnt offering or sacrifice to a god other than the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Så kom Na’aman med hester og vogner og stanset ved døren til Elisjas hus.
10Elisja sendte en budbærer ut til ham og sa: "Gå og vask deg sju ganger i Jordan! Så skal huden din bli frisk, og du skal bli ren."
11Da ble Na’aman harm og dro sin vei. Han sa: "Se, jeg tenkte at han sikkert ville komme ut til meg, stille seg fram, påkalle Herrens, sin Guds, navn, svinge hånden over det angrepne stedet og ta bort hudsykdommen."
12"Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alt vannet i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren?" Så vendte han seg bort og dro av sted i sinne.
13Men tjenerne hans gikk bort til ham, talte til ham og sa: "Far! Hvis profeten hadde bedt deg gjøre noe stort, ville du ikke da ha gjort det? Hvor mye mer når han bare har sagt til deg: Vask deg og bli ren."
14Da gikk han ned og dukket seg i Jordan sju ganger, slik Guds mann hadde sagt. Og huden hans ble som huden til en liten gutt, og han ble ren.
15Han vendte tilbake til Guds mann med hele følget sitt. Han gikk inn, sto fram for ham og sa: "Se, nå vet jeg at det ikke er noen Gud på hele jorden uten i Israel. Ta nå imot en gave av din tjener."
16Men han sa: "Så sant Herren lever, som jeg tjener, jeg vil ikke ta imot." Han ba ham inntrengende om å ta imot, men han nektet.
18Men i denne saken må Herren tilgi din tjener: Når min herre går inn i Rimmons hus for å bøye seg der, og han støtter seg på min arm, og jeg bøyer meg i Rimmons hus – når jeg bøyer meg i Rimmons hus, må Herren tilgi din tjener i denne saken."
19Han sa til ham: "Gå i fred!" Så gikk han fra ham et stykke på veien.
20Gehasi, tjeneren til Guds mann Elisja, sa: "Se, min herre har spart denne arameeren Na’aman ved ikke å ta imot det han hadde med seg. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og ta noe fra ham."
21Gehasi satte etter Na’aman. Da Na’aman så at han kom løpende etter seg, steg han straks ned fra vognen for å møte ham og sa: "Står alt vel til?"
22Han sa: "Alt står vel til. Min herre har sendt meg og sagt: Se, nå er to unge menn fra Efraimsfjellene, av profetdisiplene, kommet til meg. Gi dem en talent sølv og to klesskifter."
23Na’aman sa: "Vær så god, ta to talenter!" Han presset på ham og bandt to talenter sølv i to poser og to klesskifter, og ga det til to av tjenerne sine, og de bar det foran ham.
24Da han kom opp på haugen, tok han det av deres hender, la det i huset og sendte mennene av sted; de dro sin vei.
25Han gikk inn og stilte seg for sin herre. Elisja sa til ham: "Hvor kommer du fra, Gehasi?" Han svarte: "Din tjener har ikke vært noe sted."
26Men han sa til ham: "Var ikke mitt hjerte med deg da mannen vendte seg fra vognen sin og gikk ned for å møte deg? Er dette tiden for å ta imot sølv, å ta imot klær og olivenlunder og vinmarker, småfe og storfe, tjenere og tjenestekvinner?"
27"Na’amans hudsykdom skal henge ved deg og din ætt for alltid." Og han gikk ut fra ham, rammet av hudsykdom, hvit som snø.
1Na’aman, hærføreren til kongen i Aram, var en stor mann i sin herres øyne og høyt aktet; for gjennom ham hadde Herren gitt Aram seier. Mannen var en tapper kriger, men han led av en hudsykdom.
2Arameiske styrker hadde dratt ut på tokt og bortførte en ung jente fra Israels land. Hun kom i tjeneste hos Na’amans kone.
3Hun sa til sin husfrue: "Om bare min herre var hos profeten i Samaria! Da ville han ta bort hudsykdommen hans."
4Na’aman gikk inn og fortalte det til sin herre og sa: "Slik og slik sa jenta fra Israels land."
5Kongen av Aram sa: "Dra av sted! Jeg vil sende et brev til kongen i Israel." Han dro og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen sekel gull og ti klesskifter.
6Han brakte brevet til Israels konge. Det lød: "Nå, når dette brevet kommer til deg, så se: Jeg har sendt min tjener Na’aman til deg, og du skal gjøre ham frisk fra hudsykdommen hans."
7Da Israels konge hadde lest brevet, rev han klærne sine og sa: "Er jeg Gud, så jeg kan døde og gjøre levende, siden han sender til meg at jeg skal gjøre en mann frisk fra hudsykdommen hans? Forstå nå og se at han bare søker anledning mot meg."
9Så sa han til Ben-Hadads sendebud: "Si til min herre kongen: Alt det første du sendte til din tjener om, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre." Sendebudene gikk og bar ham svar.
10Da sendte Ben-Hadad og sa: "Så må gudene gjøre med meg og enda mer, om støvet i Samaria skulle rekke til en håndfull for hver og en i hele folket som følger meg."
27Det var mange spedalske i Israel på profeten Elisas tid, men ingen av dem ble renset, bare syreren Na'aman.
19«Hør nå, min herre konge, din tjeners ord! Hvis det er Herren som har hisset deg opp mot meg, må han ta imot et offer; men er det mennesker, så er de forbannet for Herrens ansikt. For i dag har de drevet meg bort, så jeg ikke får ha del i Herrens arv. De sier: ‘Gå og tjen andre guder.’»
14Elisja sa: «Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for: Var det ikke for Josjafat, kongen i Juda, ville jeg verken se på deg eller bry meg om deg.
36Jeg er åtti år i dag. Kan jeg kjenne forskjell på godt og ondt? Smaker din tjener lenger det jeg spiser og det jeg drikker? Hører jeg ennå sangen av sangere og sangerinner? Hvorfor skulle da din tjener være en byrde for min herre kongen?
36Ved tiden for grødeofferet trådte profeten Elia fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette på ditt ord.
23Alt dette gav Arauna, kongen, til kongen. Og Arauna sa til kongen: Herren din Gud må ta imot deg!
9Han sa: Hva har jeg syndet, siden du vil overgi din tjener i Akabs hånd, så han dreper meg?
35Herren sluttet en pakt med dem og bød dem: «Dere skal ikke frykte andre guder, ikke bøye dere for dem, ikke tjene dem og ikke ofre til dem.
3Men Nabot sa til Akab: Herren forby at jeg skulle gi deg mine fedres arv!
9Og nå: Be nå Gud om nåde, at han må være nådig mot oss! Når dette kommer fra deres hånd, skulle han da vise noen av dere velvilje? sier Herren, Allhærs Gud.
3Da sa en av dem: Vær så snill, bli med tjenerne dine! Han svarte: Jeg skal gå.
14Han sa: Herre, Israels Gud! Det finnes ingen Gud som du i himmelen eller på jorden, du som holder pakten og viser miskunn mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.
18Bileam svarte og sa til Balaks tjenere: Selv om Balak gav meg huset sitt fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke gå utover det Herren, min Gud, sier – verken lite eller stort.
31Han sa: Gud la det gå meg ille og verre til om Elisas, Sjafats sønns, hode blir sittende på ham i dag!
24Men kong David sa til Ornan: Nei! Jeg vil kjøpe den for full pris. For jeg vil ikke gi Herren det som er ditt eller bære fram brennoffer som ikke koster meg noe.
8Men Guds mann sa til kongen: Om du så gav meg halvparten av huset ditt, ville jeg ikke gå med deg; jeg vil verken spise brød eller drikke vann på dette stedet.
27Og nå: Denne gaven som din tjenestekvinne har brakt min herre, la den gis til de unge mennene som følger min herre.
28Tilgi, vær så snill, din tjenestekvinnes overtredelse! For Herren vil sannelig bygge et varig hus for min herre, for min herre fører Herrens kriger; og noe ondt skal ikke finnes hos deg i alle dine dager.
13Han sa til ham: "Si til henne: Du har vist oss all denne omsorgen; hva kan vi gjøre for deg? Skal jeg tale for deg til kongen eller til hærføreren?" Hun svarte: "Jeg bor blant mitt eget folk."
29Det være langt fra oss å gjøre opprør mot Herren og i dag vende oss bort fra Herren ved å bygge et alter til brennoffer, grødeoffer og slaktoffer, ved siden av Herren vår Guds alter, som står foran hans bolig.
20Da forlot han oksene, løp etter Elia og sa: «La meg først få kysse min far og min mor farvel; så vil jeg følge deg.» Han sa til ham: «Gå tilbake! For hva har jeg gjort deg?»
9Han sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud, han som dere sendte meg til for å legge fram deres bønn for hans ansikt:
14Så gikk han bort fra Elisja og kom til sin herre. Han spurte ham: Hva sa Elisja til deg? Han svarte: Han sa til meg: Du kommer helt sikkert til å bli frisk.