2 Mosebok 1:18
Da kalte farao jordmødrene til seg og sa til dem: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttene leve?
Da kalte farao jordmødrene til seg og sa til dem: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttene leve?
Da kalte kongen i Egypt jordmødrene til seg og sa til dem: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttene leve?
Da kalte farao jordmødrene til seg og sa til dem: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttene leve?
Da kalte kongen av Egypt jordmødrene til seg og sa til dem: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?
Kongen av Egypt kalte jordmødrene til seg og sa til dem: «Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?»
Kongen i Egypt kalte jordmødrene til seg og sa til dem: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?
Og kongen av Egypt kalte på jordmødrene og sa til dem: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?
Kongen av Egypt kalte jordmødrene til seg og spurte: Hvorfor gjorde dere dette og lot guttene leve?
Da kalte kongen av Egypt jordmødrene til seg og spurte dem: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?
Da kalte kongen av Egypt jordmødrene til seg og spurte dem: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?
Da innkalte Egyptens konge jordemødrene og spurte: 'Hvorfor har dere handlet på denne måten og latt guttene leve?'
Da kalte kongen av Egypt jordmødrene til seg og spurte dem: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?
Da kalte kongen i Egypt jordmødrene til seg og sa til dem: «Hvorfor har dere gjort dette og latt guttene leve?»
So the king of Egypt summoned the midwives and asked them, "Why have you done this and allowed the boys to live?"
Da kalte kongen av Egypt jordmødrene til seg og sa til dem: 'Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?'
Da kaldte Kongen af Ægypten Jordemødrene og sagde til dem: Hvi gjorde I denne Gjerning, at I lode Drengene leve?
And the king of Egypt called for the midwives, and said unto them, Why have ye done this thing, and have saved the men children alive?
Kongen i Egypt kalte på jordmødrene og sa til dem: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?
And the king of Egypt called for the midwives, and said to them, Why have you done this thing, and have saved the male children alive?
And the king of Egypt called for the midwives, and said unto them, Why have ye done this thing, and have saved the men children alive?
Kongen av Egypt kalte jordmødrene til seg og sa til dem: «Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?»
Da kalte kongen i Egypt jordmødrene til seg og sa til dem: 'Hvorfor har dere gjort dette og latt guttene leve?'
Da kalte kongen i Egypt jordmødrene til seg og sa: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttene leve?
Da kalte Egypts konge på kvinnene og sa til dem: Hvorfor har dere gjort dette og latt guttebarna leve?
The the kinge of Egipte called for the midwiues ad sayde vnto the: why haue ye delt on this maner and haue saued the menchildern?
Then the kynge of Egipte called the mydwyues, and sayde vnto them: Wherfore do ye this, that ye let the children lyue?
Then the King of Egypt called for the midwiues, and sayde vnto them, Why haue yee done thus, and haue preserued aliue the men children?
And the kyng of Egypt called for the mydwyfes, and sayde vnto them: why haue ye dealt on this maner, and haue saued the men chyldren?
And the king of Egypt called for the midwives, and said unto them, Why have ye done this thing, and have saved the men children alive?
The king of Egypt called for the midwives, and said to them, "Why have you done this thing, and have saved the men-children alive?"
and the king of Egypt calleth for the midwives, and saith to them, `Wherefore have ye done this thing, and keep the lads alive?'
And the king of Egypt called for the midwives, and said unto them, Why have ye done this thing, and have saved the men-children alive?
And the king of Egypt called for the midwives, and said unto them, Why have ye done this thing, and have saved the men-children alive?
And the king of Egypt sent for the women, and said to them, Why have you done this, and let the male children go on living?
The king of Egypt called for the midwives, and said to them, "Why have you done this thing, and have saved the boys alive?"
Then the king of Egypt summoned the midwives and said to them,“Why have you done this and let the boys live?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Kongen i Egypt sa til de hebraiske jordmødrene; den ene het Sjifra og den andre het Pua.
16Han sa: Når dere hjelper de hebraiske kvinnene å føde og ser etter på fødestolen, hvis det er en sønn, skal dere drepe ham; er det en datter, skal hun få leve.
17Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypt hadde sagt til dem; de lot guttene leve.
19Jordmødrene svarte farao: De hebraiske kvinnene er ikke som de egyptiske; de er sterke og føder før jordmoren kommer til dem.
20Gud handlet vel mot jordmødrene. Folket vokste og ble svært sterkt.
21Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
22Da gav farao denne ordren til hele folket sitt: Hver sønn som blir født, skal dere kaste i Nilen, men hver datter skal dere la leve.
15Moses sa til dem: Har dere latt alle kvinnene leve?
6Hun åpnet den og så barnet; se, det var en gutt som gråt. Hun fikk medfølelse med ham og sa: «Dette er et av hebrernes barn.»
7Da sa søsteren hans til Faraos datter: «Skal jeg gå og hente en hebraisk amme som kan amme barnet for deg?»
8«Gå,» sa Faraos datter. Den unge kvinnen gikk da og hentet barnets mor.
9Faraos datter sa til henne: «Ta med deg dette barnet og am det for meg; jeg skal gi deg lønnen din.» Kvinnen tok barnet og ammet det.
10Gutten vokste til, og hun førte ham til Faraos datter, og han ble en sønn for henne. Hun ga ham navnet Moses og sa: «For jeg dro ham opp av vannet.»
5Kongen i Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da forandret Farao og tjenerne hans holdning til folket, og de sa: «Hva er det vi har gjort? Vi lot Israel fare, så de ikke lenger tjener oss!»
19Han handlet svikefullt mot vårt folk og mishandlet våre fedre, så de måtte sette ut barna sine for at de ikke skulle bli i live.
21De sa til dem: Må Herren se til dere og dømme, for dere har gjort oss motbydelige i Faraos og hans tjeneres øyne og lagt et sverd i hånden på dem til å drepe oss.
15Da kom Israels barns oppsynsmenn og klaget til Farao: Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere?
15Da Farao gjorde seg hard og ikke ville la oss dra, slo Herren alle førstefødte i Egypt, både menneskers førstefødte og husdyrs. Derfor ofrer jeg til Herren alt som åpner morsliv, alle hannkjønn, men hver førstefødt blant mine sønner løser jeg.
27Da svarte kongen: "Gi henne det levende barnet, og drep det ikke! Hun er hans mor."
4Egypts konge sa til dem: Hvorfor, Moses og Aron, forstyrrer dere folket i arbeidet? Gå til pliktarbeidet deres!
17Så drep nå alle guttebarn, og drep hver kvinne som har hatt samleie med en mann.
18Men alle jentene som ikke har hatt samleie med en mann, skal dere la leve for dere.
2Kvinnen ble med barn og fødte en sønn. Da hun så at det var et vakkert barn, skjulte hun ham i tre måneder.
21men da han var satt ut, tok faraos datter ham opp og oppfostret ham som sin egen sønn.
23Ved tro ble Moses, da han var født, holdt skjult i tre måneder av foreldrene sine, fordi de så at barnet var vakkert; og de var ikke redde for kongens påbud.
29Ved midnatt slo Herren alle førstefødte i Egypt, fra faraos førstefødte, han som satt på tronen, til den førstefødte hos fangen i fengselet, og alle førstefødte blant buskapen.
25Kongen sa: "Del det levende barnet i to, og gi halvparten til den ene og halvparten til den andre."
14Han svarte: «Hvem har satt deg til leder og dommer over oss? Tenker du å drepe meg slik du drepte egypteren?» Da ble Moses redd og sa: «Sannelig, saken er blitt kjent.»
15Farao fikk høre om dette og ville drepe Moses. Men Moses flyktet fra Farao og slo seg ned i landet Midjan; der satte han seg ved en brønn.
23Jeg sa til deg: La min sønn gå, så han kan tjene meg! Men du nektet å la ham gå. Se, jeg vil drepe din sønn, din førstefødte.»
8Da stod det fram en ny konge over Egypt, en som ikke kjente Josef.
9Han sa til folket sitt: Se, israelittene er blitt et folk som er mer tallrikt og sterkere enn oss.
10Kom, la oss handle klokt mot dem, ellers blir de enda flere. Skulle det hende at det bryter ut krig, kan også de slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra opp fra landet.
18Da kalte Farao på Abram og sa: «Hva er det du har gjort mot meg? Hvorfor fortalte du meg ikke at hun er din kone?
5Da skal alle førstefødte i landet Egypt dø, fra faraos førstefødte, han som sitter på sin trone, til slavekvinnens førstefødte, hun som er ved håndkvernen, og alle førstefødte blant buskapen.
19De svarte: «En egyptisk mann berget oss fra gjeterne. Dessuten dro han opp vann for oss og vannet småfeet.»
4Mens egypterne begravde alle førstefødte som Herren hadde slått blant dem, holdt Herren også dom over gudene deres.