1 Mosebok 2:20
Mennesket ga navn til alle husdyrene, til himmelens fugler og til alle markens dyr, men for mennesket fantes det ingen hjelper som var hans like.
Mennesket ga navn til alle husdyrene, til himmelens fugler og til alle markens dyr, men for mennesket fantes det ingen hjelper som var hans like.
Og Adam ga navn til alle husdyr, til himmelens fugler og til alle markens dyr. Men for Adam ble det ikke funnet en hjelper som var hans like.
Så gav mennesket navn til all buskapen, til himmelens fugler og til alle markens dyr. Men for Adam ble det ikke funnet noen hjelper som var hans like.
Og Adam ga navn til alt feet, til fuglene under himmelen og til hvert dyr på marken. Men for Adam fantes det ingen hjelper som var hans like.
Mennesket ga navn til alt kveg, alle himmelens fugler og alle markens dyr. Men for mennesket fantes det ikke en hjelper som var hans like.
Og Adam ga navn til alt buskap, til fuglene under himmelen, og til alle dyr på marken; men for Adam fant han ingen hjelper som passet for ham.
Og Adam ga navn til alt levende, til fugler i luften og til dyrene på marken; men for Adam ble det ikke funnet en hjelp som passet for ham.
Så ga Adam navn til alt husdyr og fuglene under himmelen og alle ville dyr på marken; men for mennesket fant han ingen hjelper som var passende for ham.
Mennesket ga navn til alle husdyrene, fuglene under himmelen, og alle markens dyr. Men mennesket fant ingen hjelper som var lik seg.
Og Adam ga navn til alt fe, til fuglene under himmelen, og til alle dyrene på marken; men for Adam ble det ikke funnet noen hjelper som passet til ham.
Adam ga navn til alt tamdyret, alle himmelens fugler og alle markens dyr, men for Adam ble det ikke funnet en likeverdig hjelper.
Og Adam ga navn til alt fe, til fuglene under himmelen, og til alle dyrene på marken; men for Adam ble det ikke funnet noen hjelper som passet til ham.
Og mannen ga navn til alt feet, til himmelens fugler og til alle markens dyr. Men for mannen fant han ingen hjelper som var hans like.
The man gave names to all the livestock, to the birds of the air, and to all the wild animals. But no suitable helper was found for the man.
Mennesket ga navn til alt buskapen, fuglene under himmelen og alle markens dyr, men for seg selv fant mennesket ingen helper som passet for ham.
Saa gav Adam alt Qvæget og Himmelens Fugle og alle (vilde) Dyr paa Marken Navne; men for Mennesket fandt han ingen Hjælp, som kunde være hos ham.
And Adam gave names to all cattle, and to the fowl of the air, and to every beast of the field; but for Adam there was not found an help meet for him.
Og Adam ga navn til alt buskap, til fuglene i luften, og til alle markens dyr; men for Adam fantes det ikke en hjelper som passet for ham.
And Adam gave names to all livestock, and to the birds of the air, and to every beast of the field; but for Adam there was not found a helper suitable for him.
And Adam gave names to all cattle, and to the fowl of the air, and to every beast of the field; but for Adam there was not found an help meet for him.
Mannen ga navn til alt storfe, til fuglene under himmelen og til hvert dyr på marken; men for ham selv ble det ikke funnet noen hjelper som passet for ham.
Og mannen ga navn til alt feet, fuglene under himmelen og alle dyrene på marken, men ingen hjelper som var hans like ble funnet for mannen.
Og mannen ga navn til alt feet, til fuglene på himmelen, og til hvert dyr på marken; men for mannen fant han ingen hjelper som passet for ham.
Og mannen ga navn til alt kveg, til fuglene under himmelen og til alle markens dyr; men Adam hadde ingen hjelper som var lik ham.
And Adam gave names vnto all maner catell and vnto the foules of the ayre and vnto all maner beastes of the felde. But there was no helpe founde vnto Adam to beare him company
And man gaue names vnto all maner catell, & vnto the foules vnder the heaue, and vnto all maner beastes of ye felde. But vnto man there was founde no helpe, to beare him company.
The man therefore gaue names vnto all cattell, and to the foule of the heauen, and to euery beast of the fielde: but for Adam founde he not an helpe meete for him.
And the man gaue names to all cattell, and foule of the ayre, & euery beast of the fielde: but for man founde he not an helpe lyke vnto hym.
And Adam gave names to all cattle, and to the fowl of the air, and to every beast of the field; but for Adam there was not found an help meet for him.
The man gave names to all cattle, and to the birds of the sky, and to every animal of the field; but for man there was not found a helper suitable for him.
And the man calleth names to all the cattle, and to fowl of the heavens, and to every beast of the field; and to man hath not been found an helper -- as his counterpart.
And the man gave names to all cattle, and to the birds of the heavens, and to every beast of the field; but for man there was not found a help meet for him.
And the man gave names to all cattle, and to the birds of the heavens, and to every beast of the field; but for man there was not found a help meet for him.
And the man gave names to all cattle and to the birds of the air and to every beast of the field; but Adam had no one like himself as a help.
The man gave names to all livestock, and to the birds of the sky, and to every animal of the field; but for man there was not found a helper suitable for him.
So the man named all the animals, the birds of the air, and the living creatures of the field, but for Adam no companion who corresponded to him was found.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Da sa Herren Gud: Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil gjøre en hjelper som er hans like.
19Herren Gud formet av jorden alle markens dyr og alle himmelens fugler. Så førte han dem til mennesket for å se hva han ville kalle dem; og det mennesket kalte hver levende skapning, det ble dens navn.
21Da lot Herren Gud en dyp søvn falle over mennesket, og mens han sov, tok han ett av hans ribbein og lukket igjen med kjøtt der det hadde vært.
22Av ribbeinet som Herren Gud hadde tatt fra mennesket, formet han en kvinne og førte henne til mennesket.
23Da sa mannen: Denne gang er hun bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mann er hun tatt.
24Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin kvinne, og de to skal være én kropp.
25Både mannen og hans kvinne var nakne, og de skammet seg ikke.
20Mannen ga sin kone navnet Eva, for hun ble mor til alle som lever.
21Og Herren Gud laget klær av skinn til Adam og hans kone og kledde dem.
22Og Herren Gud sa: Se, mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt. Nå må det ikke rekke ut hånden og også ta av livets tre og spise og leve til evig tid.
1Dette er boken om Adams slektshistorie: Den dagen Gud skapte mennesket, gjorde han det i Guds likhet.
2Mann og kvinne skapte han dem. Han velsignet dem og kalte dem menneske den dagen de ble skapt.
15Herren Gud tok mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke den og passe den.
24Gud sa: "Jorden skal frambringe levende skapninger etter sitt slag: fe, kryp og ville dyr på jorden, hvert etter sitt slag." Og det ble slik.
25Gud gjorde de ville dyrene på jorden etter sitt slag, feet etter sitt slag og alt som kryper på marken etter sitt slag. Gud så at det var godt.
26Gud sa: "La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår likhet! De skal råde over fiskene i havet, fuglene under himmelen, feet og hele jorden og alle dyr som kryper på jorden."
27Gud skapte mennesket i sitt bilde; i Guds bilde skapte han det. Til mann og kvinne skapte han dem.
28Gud velsignet dem og sa til dem: "Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Råd over fiskene i havet, fuglene under himmelen og alle dyr som rører seg på jorden."
29Gud sa: "Se, jeg gir dere alle planter som setter frø på hele jorden, og hvert tre som har frukt med frø i; det skal være til føde for dere."
30Og til alle dyrene på jorden, alle fuglene under himmelen og alt som kryper på jorden, alt som har liv i seg, gir jeg alle grønne planter til føde." Og det ble slik.
13For Adam ble formet først, deretter Eva.
14Og Adam ble ikke forført, men kvinnen ble forført og kom i overtredelse.
5Ingen busk på marken var ennå til på jorden, og ingen av markens planter hadde ennå spirt, for Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det fantes ikke noe menneske til å dyrke jorden.
7Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden og blåste livets ånde i hans nesebor. Slik ble mennesket en levende skapning.
8Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst, og der satte han mennesket som han hadde formet.
9Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, vakre å se på og gode å spise av, og livets tre midt i hagen, og treet til kunnskap om godt og ondt.
9Heller ikke ble mannen skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld.
1Mannen var sammen med sin kone Eva, og hun ble med barn og fødte Kain. Hun sa: Ved Herrens hjelp har jeg fått en sønn.
20Gud sa: "Vannet skal vrimle av levende skapninger, og fugler skal fly over jorden under himmelhvelvingen."
21Da skapte Gud de store sjødyr og alle levende skapninger som rører seg, som vannet vrimler av, etter sitt slag, og alle fugler med vinger, etter sitt slag. Gud så at det var godt.
22Gud velsignet dem og sa: "Vær fruktbare og bli mange og fyll vannet i havene! Og fuglene skal bli mange på jorden."
7Du satte ham til å råde over dine henders verk, alt la du under hans føtter:
12Mannen sa: Kvinnen som du satte ved min side, hun ga meg av treet, og jeg spiste.
10Ville dyr og alt fe, småkryp og fugler med vinger!
17Til mannen sa han: Fordi du hørte på din kone og åt av treet som jeg forbød deg å spise av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med møye skal du ete av den alle dine levedager.
25Adam var igjen sammen med sin kone, og hun fødte en sønn og kalte ham Set. For Gud har gitt meg en annen sønn i stedet for Abel; ham drepte Kain.
20Av fuglene etter sitt slag, av buskapen etter sitt slag og av alle kryp på jorden etter sitt slag, to av hver skal komme til deg for å holdes i live.
6Men fra skapelsens begynnelse gjorde Gud dem til mann og kvinne.
17form av noe dyr på jorden, form av noen vinget fugl som flyr under himmelen,
19For menneskenes skjebne og dyrenes skjebne – de har én og samme skjebne: Som den ene dør, slik dør den andre; de har alle samme ånde. Mennesket har ingen fordel framfor dyrene, for alt er tomhet.
9Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: Hvor er du?