1 Mosebok 24:58
De kalte på Rebekka og sa til henne: «Vil du gå med denne mannen?» Hun svarte: «Jeg vil gå.»
De kalte på Rebekka og sa til henne: «Vil du gå med denne mannen?» Hun svarte: «Jeg vil gå.»
De kalte på Rebekka og sa til henne: Vil du dra med denne mannen? Hun sa: Jeg vil dra.
De kalte på Rebekka og sa til henne: «Vil du reise med denne mannen?» Hun svarte: «Jeg vil.»
Og de kalte på Rebekka og sa til henne: «Vil du dra med denne mannen?» Og hun sa: «Jeg vil dra.»
Så kalte de på Rebekka og spurte henne: «Vil du dra med denne mannen?» Hun svarte: «Ja, jeg vil dra.»
Så kalte de på Rebekka og sa til henne: "Vil du dra med denne mannen?" Hun svarte: "Jeg vil dra."
Og de kalt på Rebekka og sa til henne, Vil du gå med denne mannen? Og hun sa, Jeg vil gå.
De kalte på Rebekka og spurte henne: «Vil du dra med denne mannen?» Hun sa: «Jeg vil dra.»
Så kalte de på Rebekka og spurte henne: 'Vil du dra med denne mannen?' Hun svarte: 'Ja, jeg vil dra.'
De kalte på Rebekka og spurte henne: 'Vil du dra med denne mannen?' Hun svarte: 'Jeg vil dra.'
De kallet på Rebekka og spurte: «Vil du dra med denne mannen?» Hun svarte: «Jeg vil dra.»
De kalte på Rebekka og spurte henne: 'Vil du dra med denne mannen?' Hun svarte: 'Jeg vil dra.'
De kalte på Rebekka og spurte henne: Vil du dra med denne mannen? Hun sa: Jeg vil dra.
So they called Rebekah and asked her, 'Will you go with this man?' She replied, 'I will go.'
Så kalte de på Rebekka og spurte henne: «Vil du dra med denne mannen?» Hun svarte: «Ja, jeg vil dra.»
Saa kaldte de ad Rebekka og sagde til hende: Vil du fare med denne Mand? og hun sagde: Jeg vil fare.
And they called Rebekah, and said unto her, Wilt thou go with this man? And she said, I will go.
De kalte Rebekka og spurte henne: Vil du dra med denne mannen? Hun svarte: Jeg vil dra.
Then they called Rebekah and said to her, "Will you go with this man?" And she said, "I will go."
And they called Rebekah, and said unto her, Wilt thou go with this man? And she said, I will go.
Så kalte de på Rebekka og spurte henne: «Vil du dra med denne mannen?» Hun sa: «Jeg vil dra.»
De kalte på Rebekka og spurte henne: "Vil du dra med denne mannen?" og hun sa: "Jeg vil dra.
De kalte på Rebekka og sa til henne: Vil du dra med denne mannen? Hun sa: Jeg vil dra.
Så kalte de Rebekka og sa til henne: Er du klar til å dra med denne mannen? Og hun sa: Jeg er klar.
And they called forth Rebecca ad sayde vnto her: wilt thou goo with this ma? And she sayde: Yee.
And they called Rebecca, and sayde vnto her: Wilt thou go with this man?And she answered: Yee I wyll go with him.
And they called Rebekah, and saide vnto her, Wilt thou go with this man? And she answered, I will go.
And they called foorth Rebecca, and sayde vnto her: wylt thou go with this man? And she aunswered, I wyll go.
And they called Rebekah, and said unto her, Wilt thou go with this man? And she said, I will go.
They called Rebekah, and said to her, "Will you go with this man?" She said, "I will go."
and they call for Rebekah, and say unto her, `Dost thou go with this man?' and she saith, `I go.'
And they called Rebekah, and said unto her, Wilt thou go with this man? And she said, I will go.
And they called Rebekah, and said unto her, Wilt thou go with this man? And she said, I will go.
And they sent for Rebekah and said to her, Are you ready to go with this man? And she said, I am ready.
They called Rebekah, and said to her, "Will you go with this man?" She said, "I will go."
So they called Rebekah and asked her,“Do you want to go with this man?” She replied,“I want to go.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
57De sa: «La oss kalle på jenta og spørre henne selv.»
61Rebekka og tjenestejentene hennes reiste seg, satte seg på kamelene og fulgte mannen. Tjeneren tok Rebekka med seg og drog av sted.
59Så sendte de av sted Rebekka, søsteren sin, og ammen hennes, sammen med Abrahams tjener og mennene hans.
51Se, Rebekka står foran deg. Ta henne og gå, og la henne bli en kone for din herres sønn, slik Herren har sagt.»
42I dag kom jeg til kilden og sa: ‘Herren, min herre Abrahams Gud, la det nå lykkes på veien jeg går.
43Se, jeg står ved vannkilden. La det skje at den unge kvinnen som kommer ut for å hente vann, og som jeg sier til: «Gi meg litt vann å drikke fra krukken din, vær så snill»,—
44og som sier: «Drikk du, og jeg vil også dra opp vann til kamelene dine»—hun er kvinnen som Herren har utpekt for min herres sønn.’
45Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og dro opp vann, og jeg sa til henne: ‘Gi meg å drikke, vær så snill.’
46Hun skyndte seg, lot krukken gli ned fra skulderen og sa: ‘Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke.’ Jeg drakk, og hun vannet også kamelene.
47Jeg spurte henne: ‘Hvem er du datter av?’ Hun svarte: ‘Jeg er datter av Betuel, Nahors sønn, som Milka fødte for ham.’ Da satte jeg ringen i nesen hennes og armbåndene på hendene hennes.
48Jeg bøyde meg og tilba Herren; jeg priste Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet meg på den rette veien, så jeg kunne hente min herres brors datter til hans sønn.
49Og nå: Hvis dere vil vise godhet og trofasthet mot min herre, så si meg det; hvis ikke, så si meg det, så jeg kan vende meg til høyre eller til venstre.»
14La det gå slik at den unge kvinnen jeg sier til: ‘Hold nå krukken din så jeg får drikke’, og som svarer: ‘Drikk, og jeg vil også vanne kamelene dine’, henne har du utpekt for din tjener Isak. Ved henne skal jeg vite at du har vist godhet mot min herre.»
15Før han var ferdig med å tale, kom Rebekka ut, hun som var født av Betuel, sønn av Milka, Nahors hustru, Abrahams bror. Hun bar krukken på skulderen.
16Jenta var meget vakker å se til, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken og gikk opp igjen.
17Tjeneren løp henne i møte og sa: «La meg få drikke litt vann av krukken din, vær så snill.»
18Hun sa: «Drikk, herre!» Hun skyndte seg, lot krukken gli ned på hånden og ga ham å drikke.
19Da hun var ferdig med å gi ham å drikke, sa hun: «Jeg vil også dra opp vann til kamelene dine, til de er ferdige med å drikke.»
20Hun skyndte seg og tømte krukken i trauet, sprang så igjen til brønnen for å dra opp mer vann, og hun dro opp til alle kamelene hans.
4Nei, du skal gå til mitt land og min slekt og hente en kone til min sønn Isak.»
5Tjeneren sa til ham: «Hva om kvinnen ikke vil følge meg til dette landet? Skal jeg da føre din sønn tilbake til landet du kom fra?»
38Nei, du skal gå til min fars hus og til min slekt og hente en kone til min sønn.’
39Da sa jeg til min herre: ‘Kanskje vil ikke kvinnen følge meg.’
40Han sa til meg: ‘Herren, som jeg har vandret for, skal sende sin engel med deg og la din vei lykkes. Du skal ta en kone til min sønn av min slekt og av min fars hus.
28Den unge kvinnen løp av sted og fortalte i sin mors hus om alt dette.
29Rebekka hadde en bror som het Laban. Laban løp ut til mannen ved kilden.
30Da han så ringen og armbåndene på søsterens hender og hørte Rebekka, sin søster, fortelle: «Slik talte mannen til meg», gikk han ut til mannen; og se, han sto ved kamelene ved kilden.
7Herren, himmelens Gud, som tok meg bort fra min fars hus og landet jeg ble født i, som talte til meg og sverget og sa: ‘Din ætt vil jeg gi dette landet’ – han skal sende sin engel foran deg, og du skal hente en kone til min sønn derfra.
8Men hvis kvinnen ikke vil følge deg, er du løst fra denne eden min. Bare før ikke min sønn tilbake dit.»
64Da Rebekka løftet blikket og fikk øye på Isak, steg hun raskt ned av kamelen.
65Hun sa til tjeneren: «Hvem er den mannen som kommer vandrende på marken mot oss?» Tjeneren sa: «Det er min herre.» Da tok hun sløret og dekket seg.
66Tjeneren fortalte Isak alt han hadde gjort.
53Tjeneren tok fram sølv- og gullgjenstander og klær og ga dem til Rebekka; også kostelige gaver ga han til broren og moren hennes.
54Så spiste og drakk han og mennene som var med ham, og de overnattet. Da de sto opp om morgenen, sa han: «La meg dra tilbake til min herre.»
23og han sa: «Hvem er du datter av? Si meg det, vær så snill. Har din fars hus plass for oss til å overnatte?»
24Hun svarte: «Jeg er Rebekka, datter av Betuel, som Milka fødte for Nahor.»
3Da sa en av dem: Vær så snill, bli med tjenerne dine! Han svarte: Jeg skal gå.
34Han sa: «Jeg er Abrahams tjener.
18Da No'omi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale til henne.
2Bryt opp, gå til Paddan-Aram, til Betuels hus, din mors far. Ta deg derfra en kone av døtrene til Laban, din mors bror.
8Barak sa til henne: Hvis du går med meg, går jeg; men hvis du ikke går med meg, går jeg ikke.
12Han sa: La oss bryte opp og dra av sted, så skal jeg gå foran deg.