Hebreerbrevet 11:24
Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles sønn av faraos datter,
Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles sønn av faraos datter,
Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles sønn av faraos datter,
I tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles sønn av faraos datter.
Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles sønn av Faraos datter.
Ved tro, da Moses ble stor, nektet han å bli kalt sønn av Faraos datter;
Ved tro, da han vokste opp, nektet Moses å bli kalt faraos datters sønn.
Ved tro, da han ble voksen, nektet han å bli kalt sønnen av Farao.
I tro nektet Moses, da han var blitt stor, å bli kalt sønn av faraos datter,
Ved tro, da Moses ble voksen, nektet han å bli kalt sønn av faraos datter.
Ved tro nektet Moses, etter at han var blitt stor, å bli kalt sønn av faraos datter,
Ved tro nektet Moses, da han var blitt voksen, å kalles sønn av faraos datter,
Ved tro, da Moses ble voksen, nektet han å bli kalt faraos datterens sønn.
Ved tro nektet Moses, da han var blitt voksen, å bli kalt sønn av faraos datter.
Ved tro nektet Moses, da han var blitt voksen, å bli kalt sønn av faraos datter.
Ved tro nektet Moses, da han var blitt voksen, å bli kalt sønn av Faraos datter.
By faith Moses, when he had grown up, refused to be known as the son of Pharaoh’s daughter.
Ved tro nektet Moses, da han var blitt voksen, å bli kalt faraos datters sønn,
Formedelst Tro negtede Moses, der han var bleven stor, at kaldes Pharaos Datters Søn,
By faith Moses, when he was come to years, refused to be called the son of Pharaoh's daughter;
Ved tro, da Moses var voksen, nektet han å bli kalt faraos datters sønn;
By faith Moses, when he became of age, refused to be called the son of Pharaoh's daughter,
By faith Moses, when he was come to years, refused to be called the son of Pharaoh's daughter;
Ved tro nektet Moses, da han var blitt voksen, å bli kalt sønn av Faraos datter,
Ved tro nektet Moses, da han var blitt voksen, å kalles sønn av Faraos datter.
Ved tro nektet Moses, da han ble voksen, å kalles sønn av Faraos datter.
Ved tro nektet Moses, da han ble voksen, å kalles sønn av faraos datter.
By fayth Moses when he was great refused to be called ye sonne of Pharaos doughter
By faith Moses whan he was greate, refused to be called the sonne of Pharaos doughter:
By faith Moses when he was come to age, refused to be called the sonne of Pharaohs daughter,
By fayth Moyses when he was great, refused to be called the sonne of Pharaos daughter:
By faith Moses, when he was come to years, refused to be called the son of Pharaoh's daughter;
By faith, Moses, when he had grown up, refused to be called the son of Pharaoh's daughter,
by faith Moses, having become great, did refuse to be called a son of the daughter of Pharaoh,
By faith Moses, when he was grown up, refused to be called the son of Pharaoh's daughter;
By faith Moses, when he was grown up, refused to be called the son of Pharaoh's daughter;
By faith Moses, when he became a man, had no desire to be named the son of Pharaoh's daughter;
By faith, Moses, when he had grown up, refused to be called the son of Pharaoh's daughter,
By faith, when he grew up, Moses refused to be called the son of Pharaoh’s daughter,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Ved tro ble Moses, da han var født, holdt skjult i tre måneder av foreldrene sine, fordi de så at barnet var vakkert; og de var ikke redde for kongens påbud.
25han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en flyktig nytelse av synden,
26for han holdt Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt; for han så fram til lønnen.
27Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede; han holdt ut som om han så Den usynlige.
28Ved tro holdt han påsken og strøk blodet, for at ødeleggeren ikke skulle røre de førstefødte.
29Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land; da egypterne prøvde det, ble de oppslukt.
20På den tiden ble Moses født; han var vakker i Guds øyne. Han ble oppfostret i sin fars hus i tre måneder,
21men da han var satt ut, tok faraos datter ham opp og oppfostret ham som sin egen sønn.
22Moses ble opplært i all egypternes visdom, og han var mektig i ord og gjerninger.
23Da han var førti år, fikk han i hjertet å besøke sine brødre, Israels barn.
24Han så at en av dem ble behandlet urett, og han kom til hjelp og tok hevn for den som ble undertrykt, ved å slå egypteren i hjel.
9Faraos datter sa til henne: «Ta med deg dette barnet og am det for meg; jeg skal gi deg lønnen din.» Kvinnen tok barnet og ammet det.
10Gutten vokste til, og hun førte ham til Faraos datter, og han ble en sønn for henne. Hun ga ham navnet Moses og sa: «For jeg dro ham opp av vannet.»
11I de dagene hendte det at Moses, som nå var blitt voksen, gikk ut til sine landsmenn og så på slavearbeidet deres. Han fikk se en egypter som slo en hebreer, en av hans landsmenn.
12Han så seg om hit og dit, og da han så at det ikke var noen der, slo han egypteren i hjel og skjulte ham i sanden.
29På dette ordet flyktet Moses og ble fremmed i landet Midjan, der han fikk to sønner.
14Han svarte: «Hvem har satt deg til leder og dommer over oss? Tenker du å drepe meg slik du drepte egypteren?» Da ble Moses redd og sa: «Sannelig, saken er blitt kjent.»
15Farao fikk høre om dette og ville drepe Moses. Men Moses flyktet fra Farao og slo seg ned i landet Midjan; der satte han seg ved en brønn.
10Gå nå! Jeg sender deg til farao. Du skal føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt.
11Da sa Moses til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre israelittene ut av Egypt?
5Og Moses var tro som tjener i hele hans hus, til vitnesbyrd om det som skulle sies;
3Og Herren lot folket finne velvilje i egypternes øyne. Dessuten var mannen Moses svært høyt ansett i Egypt, både i faraos tjeneres øyne og i folkets øyne.
4Moses sa: Så sier Herren: Ved midnatt vil jeg gå gjennom Egypt.
18Moses gikk inn i skyen og gikk opp på fjellet. Han ble på fjellet i førti dager og førti netter.
1Moses gjette småfeet til Jetro, svigerfaren sin, presten i Midjan. En gang drev han småfeet ut i ørkenen og kom til Guds fjell, Horeb.
4Den andre het Elieser, for «min fars Gud var min hjelp, og han berget meg fra faraos sverd.»
24Moses hørte på svigerfarens ord og gjorde alt det han sa.
35Denne Moses, han som de avviste da de sa: Hvem har satt deg til leder og dommer? — ham sendte Gud som både leder og befrier ved engelens hånd, han som viste seg for ham i busken.
36Han førte dem ut og gjorde under og tegn i Egyptens land, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.
13Moses sa til HERREN: «Da vil egypterne høre det, du som med din kraft har ført dette folket opp fra deres land.»
2Han er tro mot ham som innsatte ham, slik Moses også var det i hele hans hus.
8Moses fortalte svigerfaren alt det Herren hadde gjort mot farao og mot Egypt for Israels skyld, om all den motgangen som hadde møtt dem på veien, og at Herren hadde berget dem.
1Jetro, presten i Midjan og Moses’ svigerfar, fikk høre om alt det Gud hadde gjort for Moses og for Israel, hans folk, at Herren hadde ført Israel ut av Egypt.
7Moses var åtti år, og Aron var åttitre år, da de talte til Farao.
39Ham ville ikke våre fedre være lydige mot; de støtet ham bort og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,
35Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke israelittene dra, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
23Han sa at han ville utrydde dem, hvis ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt seg i gapet foran ham for å vende hans vrede bort fra å ødelegge.
31Moses undret seg da han så synet. Da han gikk nærmere for å se nøyere på det, lød Herrens røst til ham:
24Da kalte farao på Moses og sa: Gå, tjen Herren; bare småfeet og storfeet deres skal bli igjen. Også barna deres kan gå med dere.
1Moses svarte: «Men se, de kommer ikke til å tro meg og ikke høre på min røst. De vil si: Herren har ikke åpenbart seg for deg.»
2Kvinnen ble med barn og fødte en sønn. Da hun så at det var et vakkert barn, skjulte hun ham i tre måneder.
28Det skjedde den dagen Herren talte til Moses i Egypt: