Hosea 1:9

Norsk lingvistic Aug 2025

Da sa han: Kall ham Lo-Ammi; for dere er ikke mitt folk, og jeg vil ikke være deres Gud.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 15:1 : 1 Herren sa til meg: Om så Moses og Samuel sto for mitt ansikt, ville jeg ikke ha velvilje mot dette folket. Send dem bort fra mitt ansikt, og la dem gå.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    25Som det også heter hos Hosea: Jeg vil kalle «ikke mitt folk» for mitt folk, og henne som ikke var elsket, «den elskede».

    26Og det skal skje: På det stedet hvor det ble sagt til dem: «Dere er ikke mitt folk», der skal de kalles den levende Guds barn.

  • Hos 1:6-8
    3 vers
    78%

    6Hun ble igjen med barn og fødte en datter. Da sa han til ham: Kall henne Lo-Ruhama; for jeg vil ikke lenger vise barmhjertighet mot Israels hus, slik at jeg i det hele tatt skulle tilgi dem.

    7Men over Judas hus vil jeg vise barmhjertighet; jeg vil frelse dem ved Herren, deres Gud. Jeg vil ikke frelse dem ved bue eller sverd eller krig, ved hester eller ryttere.

    8Da hun hadde avvendt Lo-Ruhama, ble hun igjen med barn og fødte en sønn.

  • 23Det skal skje den dagen, sier Herren: Jeg svarer himmelen, og den skal svare jorden.

  • 74%

    19Jeg sa: Hvordan skal jeg gi deg plass blant barna og gi deg et herlig land, en vakker arv, en pryd blant folkeslagene? Jeg sa: Du skal kalle meg «Far» og ikke vende deg bort fra meg.

    20Sannelig, som en kvinne er troløs mot sin mann, slik har dere vært troløse mot meg, Israels hus, sier Herren.

  • 1Tallet på Israels barn skal være som havets sand, som ikke kan måles og ikke telles. Og det skal skje: På stedet der det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk', skal det sies til dem: 'Den levende Guds barn'.

  • 17Min Gud vil forkaste dem fordi de ikke lyttet til ham; de skal bli omstreifere blant folkene.

  • 22Dere skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.

  • 1På den tiden, sier Herren, vil jeg være Gud for alle Israels slekter, og de skal være mitt folk.

  • 4Da sa Herren til ham: Kall ham Jisreel; for om kort tid vil jeg kreve Jisreels blodskuld av Jehus hus og gjøre ende på kongedømmet i Israel.

  • 11Jeg er Herren din Gud som førte deg opp fra Egypt. Lukk opp munnen, så skal jeg fylle den.

  • 11for at Israels hus ikke mer skal gå vill fra meg og ikke lenger gjøre seg urene med alle sine lovbrudd. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud, sier Herren Gud.

  • 16Derfor, se, jeg vil lokke henne, føre henne ut i ørkenen og tale til hennes hjerte.

  • 69%

    7Mitt folk er bundet til frafall fra meg; selv om de roper til Den Høyeste, reiser han dem ikke opp.

    8Hvordan kan jeg gi deg fra meg, Efraim? Overgi deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg som Adma, sette deg som Sebojim? Mitt hjerte vender seg i meg, all min medlidenhet er tent.

    9Jeg vil ikke fullbyrde min brennende vrede, jeg vil ikke igjen ødelegge Efraim; for jeg er Gud og ikke et menneske, Den Hellige i din midte, og jeg kommer ikke med harme.

  • 68%

    10Slik sier HERREN om dette folket: De elsker å flakke omkring, de skåner ikke føttene. Derfor har HERREN ikke behag i dem; nå skal han huske deres skyld og straffe deres synder.

    11HERREN sa til meg: Be ikke for dette folkets beste.

  • 68%

    15Jeg vil kaste dere bort fra mitt ansikt, slik jeg kastet bort alle deres brødre, hele Efraims ætt.

    16Og du, be ikke for dette folket, løft ikke for dem rop og bønn, og treng ikke inn på meg, for jeg hører deg ikke.

  • 6Med småfeet og storfeet sitt går de for å søke Herren, men de finner ham ikke; han har trukket seg bort fra dem.

  • 6For som en forlatt kvinne, sorgfull til sinns, kalte Herren deg; som en ungdoms hustru som blir forkastet, sier din Gud.

  • 38De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.

  • 4Før sak mot moren deres, før sak! For hun er ikke min kone, og jeg er ikke hennes mann. Må hun ta bort horetegnet fra ansiktet og utroskapen mellom brystene.

  • 31Dere slekter, hør Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel eller et land av dypeste mørke? Hvorfor sier mitt folk: «Vi vandrer fritt, vi kommer ikke mer til deg»?

  • 13Men dere har forlatt meg og dyrket andre guder. Derfor vil jeg ikke lenger frelse dere.

  • 6Det er ikke slik at Guds ord har falt bort. For ikke alle som stammer fra Israel, er Israel,

  • 9ikke som den pakten jeg gjorde med fedrene deres den dagen jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av landet Egypt. For de ble ikke i min pakt, og jeg brydde meg ikke om dem, sier Herren.

  • 15Men Herren tok meg bort fra buskapen, og Herren sa til meg: 'Gå og profeter til mitt folk Israel.'

  • 1Da Israel var ung, fikk jeg ham kjær; fra Egypt kalte jeg min sønn.

  • 7da vil jeg utrydde Israel fra det landet jeg har gitt dem, og det huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt ansikt. Israel skal bli til et ordspråk og en spott blant alle folk.

  • 6Mitt folk går til grunne fordi de mangler kunnskap. Fordi du har forkastet kunnskapen, forkaster jeg deg som prest for meg. Du har glemt din Guds lov; derfor vil jeg glemme dine barn.

  • 11Men nå er jeg ikke mot denne rest av folket som i de første dagene, sier Herren over hærskarene.

  • 6Du har forlatt meg, sier Herren; du går baklengs. Derfor rakte jeg ut hånden mot deg og ødela deg; jeg er trett av å vise medynk.

  • 1Jeg lot meg oppsøke av dem som ikke spurte; jeg lot meg finne av dem som ikke søkte meg. Jeg sa: 'Her er jeg, her er jeg', til et folk som ikke kalte på mitt navn.

  • 28Dere skal bo i det landet jeg ga fedrene deres. Dere skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.

  • 19Når dere da sier: «Hvorfor har Herren vår Gud gjort alt dette mot oss?», skal du si til dem: «Slik dere forlot meg og tjente fremmede guder i deres land, skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.»

  • 1Hør dette ordet som Herren har talt mot dere, israelittene, mot hele slekten som jeg førte opp fra Egypt:

  • 18Og jeg vil være Far for dere, og dere skal være sønner og døtre for meg, sier Herren, Den allmektige.

  • 22For Herren vil ikke forlate sitt folk for sitt store navns skyld, for det har behaget Herren å gjøre dere til et folk for seg.

  • 11For som et belte hefter seg til en manns hofter, slik lot jeg hele Israels hus og hele Judas hus hefte seg til meg, sier Herren, for å være mitt folk, til et navn, til pris og til pryd. Men de ville ikke høre.

  • 10Dere som før ikke var et folk, er nå Guds folk; dere som ikke hadde fått barmhjertighet, har nå fått barmhjertighet.

  • 12Derfor skal jeg gjøre dette med deg, Israel. Fordi jeg skal gjøre dette med deg, gjør deg klar til å møte din Gud, Israel!

  • 13De fulgte stivheten i sitt hjerte og Baalene, som fedrene deres lærte dem.

  • 12Jeg vil vandre midt iblant dere; jeg vil være deres Gud, og dere skal være mitt folk.

  • 8Se, Herren Guds øyne er rettet mot det syndige riket; jeg vil utrydde det fra jordens overflate. Men likevel vil jeg ikke fullstendig utrydde Jakobs hus, sier Herren.