Hosea 1:6
Hun ble igjen med barn og fødte en datter. Da sa han til ham: Kall henne Lo-Ruhama; for jeg vil ikke lenger vise barmhjertighet mot Israels hus, slik at jeg i det hele tatt skulle tilgi dem.
Hun ble igjen med barn og fødte en datter. Da sa han til ham: Kall henne Lo-Ruhama; for jeg vil ikke lenger vise barmhjertighet mot Israels hus, slik at jeg i det hele tatt skulle tilgi dem.
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Gud til ham: Gi henne navnet Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger vise miskunn mot Israels hus; jeg vil fullstendig føre dem bort.
Hun ble igjen med barn og fødte en datter. Han sa: Kall henne Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger vise barmhjertighet mot Israels hus; jeg vil ikke tilgi dem mer.
Hun ble med barn igjen og fødte en datter. Og Gud sa til ham: Kall henne Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger vise barmhjertighet mot Israels hus eller tilgi dem.
Gomer ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Herren til Hosea: «Gi henne navnet Lo-Ruhamah (uten medfølelse), for jeg vil ikke lenger vise kjærlighet til Israels folk eller tilgi dem.»
Og hun ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Gud til ham: Kall henne Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger vise nåde mot Israels hus, men jeg vil ta dem helt bort.
Og hun ble gravid igjen og fødte en datter. Og Gud sa til ham: Kall hennes navn Loruhamah, for jeg vil ikke ha mer medfølelse mot huset til Israel; jeg vil ta bort dem.
Hun ble igjen gravid og fødte en datter. Da sa Herren til Hosea: Gi henne navnet Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger ha medfølelse med Israels hus, men jeg vil tilgi dem i sin tid.
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Herren til ham: "Kall henne Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger vise kjærlighet til Israels hus, jeg vil ikke lenger tilgi dem."
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Og Gud sa til ham: Kall henne Loruhama, for jeg vil ikke lenger ha miskunn med Israels hus, men jeg vil fullstendig ta dem bort.
Hun ble så gravid igjen og fødte en datter. Da sa Gud til ham: Kall henne Loruhamah, for jeg vil ikke lenger vise barmhjertighet mot Israels hus; jeg vil fullstendig fjerne dem.
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Og Gud sa til ham: Kall henne Loruhama, for jeg vil ikke lenger ha miskunn med Israels hus, men jeg vil fullstendig ta dem bort.
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Herren til ham: «Kall henne Lo-Ruhama (Ikke Elsket), for jeg vil ikke lenger vise nåde mot Israels hus, likevel vil jeg bære over med dem.»
Then she conceived again and gave birth to a daughter. And the LORD said to him, "Call her Lo-Ruhamah (Not Pitied), for I will no longer show compassion to the house of Israel, that I should ever forgive them."
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Herren til ham: «Kall henne Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger vise barmhjertighet mot Israels folk, men tilgi dem uten nåde.»
Og hun undfangede atter og fødte en Datter, og han sagde til ham: Kald hendes Navn Lo-Rychama; thi jeg vil ikke ydermere forbarme mig over Israels Huus, dog jeg vil i sin Tid vist tilgive dem.
And she conceived again, and bare a daughter. And God said unto him, Call her name Lo-ruhamah: for I will no more have mercy upon the use of Israel; but I will utterly take them away.
Hun ble igjen gravid og fødte en datter. Da sa Gud til ham: Kall henne Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger vise nåde mot Israels hus, men jeg vil fullstendig ta dem bort.
And she conceived again and bore a daughter. And God said to him, Call her name Lo-Ruhamah, for I will no longer have mercy on the house of Israel, but I will utterly take them away.
And she conceived again, and bare a daughter. And God said unto him, Call her name Loruhamah: for I will no more have mercy upon the house of Israel; but I will utterly take them away.
Hun ble igjen med barn og fødte en datter. Da sa han til ham: "Kall henne Lo-Ruhama; for jeg vil ikke lenger vise barmhjertighet mot Israels hus, så jeg tilgir dem.
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Herren til ham: 'Kall henne Lo-Ruhama, for jeg vil ikke ha nåde med Israels hus lenger, jeg vil ta dem helt bort.
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Og Herren sa til ham: Kall henne Lo-Ruhama; for jeg vil ikke lenger ha barmhjertighet med Israels hus, så jeg på noen måte skulle tilgi dem.
Etter dette fødte hun en datter. Og Herren sa: Gi henne navnet Lo-Ruhama, for jeg skal ikke lenger vise Israel nåde og tilgi dem.
She conceaued yet agayne, and bare a doughter. And he sayde vnto him: Call hir name Loruhama (that is, not opteyninge mercy) ofr I wil haue no pyte vpon the house of Israel, but forget them, and put them clene out of remembraunce.
She conceiued yet againe, & bare a daughter, and God saide vnto him, Call her name Lo-ruhamah: for I will no more haue pitie vpon the house of Israel: but I wil vtterly take them away.
And she conceaued agayne, and bare a daughter: and the Lorde sayde vnto hym, Call her name Loruhamah that is, not obtayning mercy for I wyll no more haue pitie vpon the house of Israel, but I wyll vtterly take them away.
And she conceived again, and bare a daughter. And [God] said unto him, Call her name Loruhamah: for I will no more have mercy upon the house of Israel; but I will utterly take them away.
She conceived again, and bore a daughter. Then he said to him, "Call her name Lo-Ruhamah{Lo-Ruhamah means "not loved."}; for I will no longer have mercy on the house of Israel, that I should in any way pardon them.
And she conceiveth again, and beareth a daughter, and He saith to him, `Call her name Lo-Ruhamah, for I add no more to pity the house of Israel, for I do utterly take them away;
And she conceived again, and bare a daughter. And `Jehovah' said unto him, Call her name Lo-ruhamah; for I will no more have mercy upon the house of Israel, that I should in any wise pardon them.
And she conceived again, and bare a daughter. And [Jehovah] said unto him, Call her name Lo-ruhamah; for I will no more have mercy upon the house of Israel, that I should in any wise pardon them.
And after that she gave birth to a daughter. And the Lord said, Give her the name Lo-ruhamah; for I will not again have mercy on Israel, to give them forgiveness.
She conceived again, and bore a daughter. Then he said to him, "Call her name Lo-Ruhamah; for I will no longer have mercy on the house of Israel, that I should in any way pardon them.
She conceived again and gave birth to a daughter. Then the LORD said to him,“Name her‘No Pity’(Lo-Ruhamah) because I will no longer have pity on the nation of Israel. For I will certainly not forgive their guilt.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Men over Judas hus vil jeg vise barmhjertighet; jeg vil frelse dem ved Herren, deres Gud. Jeg vil ikke frelse dem ved bue eller sverd eller krig, ved hester eller ryttere.
8Da hun hadde avvendt Lo-Ruhama, ble hun igjen med barn og fødte en sønn.
9Da sa han: Kall ham Lo-Ammi; for dere er ikke mitt folk, og jeg vil ikke være deres Gud.
3Han gikk og tok Gomer, Diblaims datter. Hun ble med barn og fødte ham en sønn.
4Da sa Herren til ham: Kall ham Jisreel; for om kort tid vil jeg kreve Jisreels blodskuld av Jehus hus og gjøre ende på kongedømmet i Israel.
5Den dagen vil jeg bryte Israels bue i Jisreels dal.
1Tallet på Israels barn skal være som havets sand, som ikke kan måles og ikke telles. Og det skal skje: På stedet der det ble sagt til dem: 'Dere er ikke mitt folk', skal det sies til dem: 'Den levende Guds barn'.
2Juda og Israels barn skal samle seg, de skal sette én leder over seg, og de skal dra opp fra landet; for stor er Jisreels dag.
3Si til brødrene deres: 'Mitt folk', og til søstrene deres: 'Har fått miskunn'.
4Før sak mot moren deres, før sak! For hun er ikke min kone, og jeg er ikke hennes mann. Må hun ta bort horetegnet fra ansiktet og utroskapen mellom brystene.
5Ellers vil jeg kle henne naken og stille henne fram som den dagen hun ble født. Jeg vil gjøre henne til en ørken, gjøre henne til et tørt land og la henne dø av tørst.
6Hennes barn vil jeg ikke vise miskunn, for de er barn av utroskap.
3Jeg gikk inn til profetinnen; hun ble med barn og fødte en sønn. Da sa Herren til meg: Kall ham Maher-Sjalal-Hasj-Bas.
4For før gutten kan rope «far» og «mor», skal rikdommen i Damaskus og byttet i Samaria bli båret bort framfor kongen av Assur.
23Det skal skje den dagen, sier Herren: Jeg svarer himmelen, og den skal svare jorden.
3For så sier Herren om de sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, om mødrene som føder dem og fedrene som avler dem i dette landet:
34Hun ble med barn igjen og fødte en sønn og sa: «Nå, denne gangen vil min mann holde seg til meg, for jeg har født ham tre sønner.» Derfor fikk han navnet Levi.
35Hun ble med barn igjen og fødte en sønn og sa: «Denne gangen vil jeg prise Herren.» Derfor kalte hun ham Juda. Siden sluttet hun å føde.
20Er Efraim en dyrbar sønn for meg, et barn jeg har glede i? For hver gang jeg taler om ham, må jeg likevel huske ham. Derfor bruser mitt indre for ham; jeg vil vise ham barmhjertighet, sier Herren.
13ville dere da vente til de ble voksne? Ville dere da holde dere tilbake og ikke bli gift? Nei, døtrene mine! For min lodd er langt bitrere enn deres, for Herrens hånd har gått ut mot meg.
1Hør dette ordet, den klagesangen jeg løfter opp over dere, Israels hus.
2Hun er falt, hun reiser seg ikke mer, jomfru Israel; hun ligger forlatt på sin jord, det finnes ingen som reiser henne opp.
6Jeg vil styrke Judas hus, og Josefs hus vil jeg frelse; jeg fører dem tilbake, for jeg har forbarmet meg over dem. De skal bli som om jeg ikke hadde forkastet dem, for jeg er Herren, deres Gud; jeg vil svare dem.
23Hun ble med barn og fødte en sønn. Da sa hun: Gud har tatt bort min vanære.
15Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt. Rakel gråter over barna sine; hun vil ikke la seg trøste for barna sine, for de er ikke mer.
19Jeg sa: Hvordan skal jeg gi deg plass blant barna og gi deg et herlig land, en vakker arv, en pryd blant folkeslagene? Jeg sa: Du skal kalle meg «Far» og ikke vende deg bort fra meg.
20Sannelig, som en kvinne er troløs mot sin mann, slik har dere vært troløse mot meg, Israels hus, sier Herren.
9Hun som har født sju, visnet bort; hennes liv for ut. Hennes sol gikk ned mens det ennå var dag; hun ble til skamme og ydmyket. Den resten som er igjen av dem, vil jeg overgi til sverdet for øynene på deres fiender, sier Herren.
6For jeg vil ikke lenger vise medynk med dem som bor i landet, sier Herren. Se, jeg overgir menneskene, hver og en, i sin nestes hånd og i sin konges hånd; de skal knuse landet, og jeg vil ikke redde dem ut av deres hånd.
12Selv om de oppfostrer sønnene sine, vil jeg gjøre dem barnløse, så det ikke blir et menneske igjen. Ja, ve dem når jeg vender meg bort fra dem!
13Derfor sier Herren: Spør, ja, spør blant folkene: Hvem har hørt maken til dette? En grufull gjerning har jomfruen Israel gjort, og det i høy grad.
8Hvordan kan jeg gi deg fra meg, Efraim? Overgi deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg som Adma, sette deg som Sebojim? Mitt hjerte vender seg i meg, all min medlidenhet er tent.
6For som en forlatt kvinne, sorgfull til sinns, kalte Herren deg; som en ungdoms hustru som blir forkastet, sier din Gud.
3Han skal stå og gjete i Herrens kraft, i Herrens, sin Guds, navns majestet. De skal bo, for nå skal han være stor til jordens ender.
3Hun ble med barn og fødte en sønn, og han kalte ham Er.
21Hun kalte gutten Ikabod og sa: Borte er herligheten fra Israel – fordi Guds paktkiste var tatt, og på grunn av hennes svigerfar og hennes mann.
6Da angret Herren på dette også. 'Heller ikke dette skal skje,' sa Herren Gud.
18Av alle de sønnene hun har født, er det ingen som leder henne; av alle de sønnene hun har oppfostret, er det ingen som tar henne ved hånden.
7Jeg sa: Etter at hun har gjort alt dette, skal hun vende tilbake til meg. Men hun vendte ikke tilbake. Det så hennes troløse søster Juda.
17Derfra vil jeg gi henne hennes vingårder, og Akor-dalen gjør jeg til håpets port. Der skal hun synge som i ungdommens dager, som den dagen hun gikk opp fra Egypt.
22Hvor lenge vil du være på flukt, du troløse datter? For Herren har skapt noe nytt i landet: En kvinne skal verne en mann.
36Hun sa til ham: Far, du har åpnet din munn for Herren; gjør med meg som det har gått ut av din munn, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.
45Du er din mors datter, hun som foraktet sin mann og sine barn; og du er dine søstres søster, de som foraktet sine menn og sine barn. Deres mor var hetitt og deres far amoritt.
6Da brøt hun opp sammen med sine svigerdøtre og vendte tilbake fra Moabs sletteland; for hun hadde hørt i Moabs sletteland at Herren hadde tatt seg av sitt folk og gitt dem mat.
16Ordet fra Herren kom til meg og lød:
12Gå og rop disse ordene mot nord og si: Vend tilbake, frafalne Israel, sier Herren. Jeg vil ikke se strengt på dere, for jeg er barmhjertig, sier Herren; jeg holder ikke vrede for alltid.