Johannes 18:21
Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt hva jeg har sagt til dem! Se, de vet hva jeg har sagt.
Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt hva jeg har sagt til dem! Se, de vet hva jeg har sagt.
Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt meg hva jeg har sagt til dem. Se, de vet hva jeg har sagt.
Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt hva jeg har sagt til dem. Se, de vet hva jeg har sagt.
Hvorfor spør du meg? Spor dem som har hørt meg, om hva jeg har sagt til dem. Se, de vet hva jeg har sagt.
Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt meg, hva jeg har sagt til dem; se, de vet hva jeg har sagt.
Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt hva jeg har sagt; se, de vet hva jeg har sagt.
Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt meg, hva jeg har sagt til dem; se, de vet hva jeg har sagt.
Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt hva jeg har sagt til dem. De vet hva jeg har sagt.»
Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt meg, hva jeg har sagt til dem. Se, de vet hva jeg har sagt.
Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt meg hva jeg har sagt til dem. Se, de vet hva jeg har sagt.'
Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt meg, hva jeg har sagt til dem. De vet hva jeg har sagt.
Hvorfor spør du meg? Spør dem som hørte mine ord, for de vet hva jeg sa til dem.
Hvorfor spør du meg? Spør heller dem som har hørt hva jeg har sagt til dem; se, de vet hva jeg har sagt.»
Hvorfor spør du meg? Spør heller dem som har hørt hva jeg har sagt til dem; se, de vet hva jeg har sagt.»
Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt hva jeg har sagt til dem. Se, de vet hva jeg har sagt."
'Why are you questioning me? Ask those who heard me speak about what I said to them. They know what I said.'
Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt hva jeg talte til dem. De vet hva jeg har sagt."
Hvi spørger du mig? spørg dem, som have hørt, hvad jeg talede til dem; see, de vide, hvad jeg haver sagt.
Why askest thou me? ask them which heard me, what I have said unto them: behold, they know what I said.
Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt hva jeg har sagt til dem. Se, de vet hva jeg har sagt.
Why do you ask me? Ask those who heard me what I have said to them. Indeed, they know what I said.
Why askest thou me? ask them which heard me, what I have said unto them: behold, they know what I said.
Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt hva jeg talte til dem. Se, de vet hva jeg har sagt."
Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt hva jeg har sagt. Se, disse vet hva jeg har sagt.»
Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt meg, hva jeg har sagt til dem. De vet hva jeg har sagt.
Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt hva jeg har talt til dem; de vet hva jeg har sagt.
Why axest thou me? Axe them whiche hearde me what I sayde vnto the. Beholde they can tell what I sayde.
Why axest thou me? Axe the yt haue herde, what I haue spoken vnto the: beholde, they can tell what I haue sayde.
Why askest thou mee? aske them which heard mee what I sayde vnto them: beholde, they knowe what I sayd.
Why askest thou me? Aske the which hearde me, what I haue sayd vnto the: Beholde, they can tell what I sayde.
‹Why askest thou me? ask them which heard me, what I have said unto them: behold, they know what I said.›
Why do you ask me? Ask those who have heard me what I said to them. Behold, these know the things which I said."
why me dost thou question? question those having heard what I spake to them; lo, these have known what I said.'
Why askest thou me? Ask them that have heard `me', what I spake unto them: behold, these know the things which I said.
Why askest thou me? Ask them that have heard [me], what I spake unto them: behold, these know the things which I said.
Why are you questioning me? put questions to my hearers about what I have said to them: they have knowledge of what I said.
Why do you ask me? Ask those who have heard me what I said to them. Behold, these know the things which I said."
Why do you ask me? Ask those who heard what I said. They know what I said.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34Jesus svarte: Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt deg det om meg?
35Pilatus svarte: Jeg er vel ikke jøde! Ditt eget folk og overprestene har overgitt deg til meg. Hva har du gjort?
19Øverstepresten forhørte så Jesus om disiplene hans og om hans lære.
20Jesus svarte ham: Jeg har talt åpent til verden. Jeg har alltid undervist i synagogene og i templet, der jødene alltid kommer sammen, og i det skjulte har jeg ikke sagt noe.
22Da han hadde sagt dette, ga en av vaktene som sto der, Jesus et slag og sa: Svarer du øverstepresten slik?
23Jesus svarte: Har jeg talt ille, så vitn om det som er ondt; men har jeg talt rett, hvorfor slår du meg?
7Han spurte dem igjen: Hvem leter dere etter? De sa: Jesus fra Nasaret.
8Jesus svarte: Jeg sa dere at det er meg. Er det meg dere leter etter, så la disse gå.
60Da sto øverstepresten fram midt i forsamlingen og spurte Jesus: Svarer du ingenting? Hva er det disse vitner mot deg?
4Jesus, som visste alt som skulle komme over ham, gikk fram og sa til dem: Hvem leter dere etter?
5De svarte: Jesus fra Nasaret. Jesus sier til dem: Det er meg. Også Judas, han som forrådte ham, sto der sammen med dem.
23Da han kom inn i templet og underviste, kom overprestene og folkets eldste til ham og sa: Med hvilken myndighet gjør du dette? Og hvem har gitt deg denne myndigheten?
24Jesus svarte dem: Jeg vil også spørre dere om én ting. Svarer dere meg på den, skal jeg si dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
2De sa: Si oss: Med hvilken myndighet gjør du dette? Eller hvem er det som har gitt deg denne myndigheten?
3Han svarte dem: Jeg vil også spørre dere om én sak. Si meg:
62Da reiste øverstepresten seg og sa til ham: Svarer du ikke? Hva er det disse vitner mot deg?
63Men Jesus tidde. Da sa øverstepresten til ham: Jeg besverger deg ved den levende Gud at du sier oss om du er Messias, Guds Sønn.
2Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Han svarte: Du sier det.
3De øverste prestene kom med mange anklager mot ham, men han svarte ikke.
4Pilatus spurte ham igjen: Svarer du ikke noe? Se hvor mye de vitner mot deg.
71Da sa de: Hva trenger vi lenger vitneprov til? Vi har jo selv hørt det av hans egen munn.
28De sa til ham: Med hvilken myndighet gjør du dette? Og hvem har gitt deg denne myndigheten til å gjøre det?
29Jesus svarte dem: Jeg vil spørre dere om én ting. Svar meg, så skal jeg si dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
25De sa til ham: Hvem er du? Jesus svarte: Nettopp det jeg har sagt dere fra begynnelsen.
26Jeg har mye å si om dere og å dømme. Men han som har sendt meg, er sann, og det jeg har hørt fra ham, det sier jeg til verden.
7Så svarte de at de ikke visste hvorfra.
68og sa: Profetér for oss, Messias! Hvem var det som slo deg?
64De dekket til ansiktet hans, slo ham og spurte: Profetér! Hvem var det som slo deg?
11Jesus sto nå foran stattholderen, og stattholderen spurte ham: 'Er du jødenes konge?' Jesus svarte: 'Du sier det.'
46Hvem av dere kan overbevise meg om synd? Men sier jeg sannheten, hvorfor tror dere meg ikke?
27De svarte Jesus: Vi vet ikke. Han sa til dem: Så sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
19Da sa de til ham: Hvor er din Far? Jesus svarte: Dere kjenner verken meg eller min Far. Kjente dere meg, ville dere også kjenne min Far.
48Da tok Jesus til orde og sa til dem: Som mot en røver er dere kommet ut med sverd og stokker for å arrestere meg?
37Da sa Pilatus til ham: Så er du altså konge? Jesus svarte: Du sier at jeg er konge. Til dette er jeg født, og til dette er jeg kommet til verden, for å vitne om sannheten. Hver den som er av sannheten, hører min stemme.
9Han gikk inn i borgen igjen og sa til Jesus: Hvor er du fra? Men Jesus ga ham ikke noe svar.
10Da sa Pilatus til ham: Snakker du ikke til meg? Vet du ikke at jeg har makt til å korsfeste deg og makt til å løslate deg?
14Jesus svarte: Selv om jeg vitner om meg selv, er mitt vitnesbyrd sant, for jeg vet hvor jeg er kommet fra og hvor jeg går. Men dere vet ikke hvor jeg kommer fra eller hvor jeg går.
68og spør jeg, vil dere verken svare eller løslate meg.
13Da sa Pilatus til ham: 'Hører du ikke alt det de vitner mot deg?'
21Jødenes øversteprester sa derfor til Pilatus: Skriv ikke: Jødenes konge, men: Han sa: Jeg er jødenes konge.
55I samme stund sa Jesus til folkemengden: Dere har rykket ut med sverd og stokker for å arrestere meg som mot en røver. Dag etter dag satt jeg og lærte i tempelet, og dere grep meg ikke.
16Han spurte de skriftlærde: Hva er det dere diskuterer med dem?
26Se, han taler åpent, og de sier ikke noe til ham. Kan det være at lederne virkelig har erkjent at han er Messias?
29Pilatus gikk da ut til dem og sa: Hvilken anklage fører dere mot denne mannen?
21De spurte ham: Mester, vi vet at du taler og lærer rett og ikke gjør forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet.
33Så svarte de Jesus: Vi vet ikke. Da sa Jesus til dem: Så sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
21Men hvordan han nå kan se, vet vi ikke, og hvem som åpnet øynene hans, vet vi ikke. Han er gammel nok; spør ham selv. Han vil tale for seg.
3Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Han svarte: Du sier det.
22De sa da til ham: Hvem er du? Så vi kan gi svar til dem som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?
26De sa til ham: Hva gjorde han med deg? Hvordan åpnet han øynene dine?