Da gråt Samsons kone over ham og sa: «Du hater meg bare, du elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til mitt folks sønner, men meg har du ikke fortalt den.» Han sa til henne: «Se, jeg har ikke fortalt den til faren og moren min; skulle jeg da fortelle den til deg?»
Da gråt Samsons kone for ham og sa: Du hater meg bare og elsker meg ikke. Du har lagt fram en gåte for mitt folk, og du har ikke fortalt meg den! Han sa til henne: Se, jeg har ikke fortalt den verken til faren min eller moren min; skulle jeg da fortelle den til deg?
Da gråt Samsons kone over ham og sa: «Du hater meg bare, du elsker meg ikke! Du har stilt en gåte for mitt folks sønner, men meg har du ikke fortalt den.» Han sa til henne: «Se, jeg har ikke fortalt det til faren og moren min heller; skulle jeg da fortelle det til deg?»
Og Samsons hustru gråt foran ham og sa: Du bare hater meg og elsker meg ikke. Du har gitt mine landsmenn en gåte og ikke fortalt meg svaret. Og han sa til henne: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller min mor, og skulle jeg fortelle det til deg?
Samsons kone gråt for ham og sa: «Du bare hater meg; du elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til folket mitt, men du har ikke fortalt meg!» Han svarte: «Se, jeg har ikke engang fortalt faren min eller moren min. Skulle jeg da fortelle deg?»
Samsons kone gråt for ham og sa: "Du bare hater meg og elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til mitt folks barn, men ikke fortalt meg den." Han sa til henne: "Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller min mor, og skulle jeg fortelle deg det?"
Og Simsons kone gråt foran ham og sa: Du er ikke glad i meg, men hater meg; du har stilt en gåte for folket mitt, men du har ikke fortalt meg den. Og han sa til henne: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller min mor, skal jeg da fortelle deg det?
Da gråt Samsons kone for ham og sa: Du hater meg, du elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til folkene mine og ikke forklart meg den. Men han sa til henne: Jeg har ikke engang forklart den for min far eller min mor, hvorfor skulle jeg forklare den for deg?
Simsons kone gråt for ham og sa: 'Du hater meg bare, du elsker meg ikke. Du har gitt gåten til mine folk og fortalt den ikke til meg.' Han sa: 'Se, jeg har ikke fortalt den til min far eller mor, og skulle jeg da fortelle den til deg?'
Samsons kone gråt for ham og sa: Du bare hater meg og elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til mitt folk og ikke fortalt meg svaret. Han svarte: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller mor, så skulle jeg fortelle det til deg?
Samsons kone gråt for ham og sa: 'Du hater meg bare og elsker meg ikke; du har stilt en gåte for mitt folk, men du har ikke fortalt den til meg.' Og han svarte: 'Se, jeg har ikke fortalt den til min far eller min mor – skal jeg gi deg svaret?'
Samsons kone gråt for ham og sa: Du bare hater meg og elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til mitt folk og ikke fortalt meg svaret. Han svarte: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller mor, så skulle jeg fortelle det til deg?
Samsons hustru gråt for ham og sa: "Du hater meg bare, og elsker meg ikke. Du har fremsatt en gåte til mitt folks sønner, men har ikke fortalt meg den." Han svarte henne: "Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller mor, og skulle jeg da fortelle det til deg?"
So Samson’s wife wept before him and said, 'You only hate me; you do not love me. You have posed a riddle to my people, but you have not told me the answer.' He replied, 'I have not even told it to my father or mother; why should I tell you?'
Samsons kone gråt over ham og sa: 'Du hater meg bare, og elsker meg ikke. Du har gitt gåten til mitt folk, men har ikke fortalt meg løsningen.' Han sa til henne: 'Se, jeg har ikke engang fortalt det til min far eller mor, og skulle jeg da fortelle det til deg?'
Da græd Samsons Hustru over ham og sagde: Du hader mig ikkun og har mig ikke kjær, du har fremsat en mørk Tale for mit Folks Børn og ikke forklaret den for mig; og han sagde til hende: See, jeg haver ikke forklaret den for min Fader og for min Moder, og skulde jeg forklare den for dig?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told it me. And he said unto her, Behold, I have not told it my father nor my mother, and shall I tell it thee?
Samsons kone gråt foran ham og sa: Du hater meg bare og elsker meg ikke. Du har fortalt en gåte til mitt folks menn, men har ikke fortalt den til meg. Han svarte: Se, jeg har ikke fortalt den til min far eller mor, og skulle jeg da fortelle den til deg?
And Samson's wife wept before him and said, You only hate me, and love me not. You have put forth a riddle to the children of my people, and have not told it to me. And he said to her, Behold, I have not told it to my father or my mother, and shall I tell you?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told it me. And he said unto her, Behold, I have not told it my father nor my mother, and shall I tell it thee?
Samsons kone gråt foran ham og sa: Du hater meg bare og elsker meg ikke. Du har kommet med en gåte til mine landsmenn, men ikke forklart meg den. Han sa til henne: Se, jeg har ikke engang forklart den for min far eller mor, og skal jeg forklare den for deg?
Samsons kone gråt og sa til ham: 'Du bare hater meg og elsker meg ikke! Du har gitt folket mitt en gåte, men meg har du ikke forklart den.' Han svarte: 'Se, jeg har ikke engang fortalt den til min far og mor, skulle jeg fortelle den til deg?'
Samsons kone gråt foran ham og sa: Du hater meg bare, du elsker meg ikke. Du har satt fram en gåte for mitt folks sønner, men ikke fortalt meg det. Han sa til henne: Se, jeg har ikke fortalt det til min far eller mor, og skal jeg si det til deg?
Da gråt Samsons kone over ham og sa: Du har virkelig ingen kjærlighet til meg, bare hat; du har gitt folket mitt en vanskelig gåte og ikke gitt meg svaret. Han sa til henne: Se, jeg har ikke engang gitt svaret til min far eller mor, skulle jeg da gi det til deg?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told it me. And he said unto her, Behold, I have not told it my father nor my mother, and shall I tell thee?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told it me. And he said unto her, Behold, I have not told it my father nor my mother, and shall I tell it thee?
Then wepte Samsons wife before him, and sayde: Thou art displeased at me, and louest me not: thou hast expressed a darke sentence vnto the children of my people, and hast not tolde it me. But he sayde vnto her: Beholde, I haue not tolde it vnto my father and mother, and shulde I tell it the?
And Samsons wife wept before him, and savd, Surely thou hatest mee and louest mee not: for thou hast put forth a riddle vnto the children of my people, and hast not told it mee; hee sayd vnto her, Beholde, I haue not told it my father, nor my mother, and shall I tell it thee?
And Samsons wyfe wept before him and sayd, Surely thou hatest me and louest me not: for thou hast put foorth a riddle vnto the children of my folke, and hast not tolde it me. And he sayde vnto her: Beholde, I haue not tolde it my father and my mother, and shall I tell it thee?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told [it] me. And he said unto her, Behold, I have not told [it] my father nor my mother, and shall I tell [it] thee?
Samson's wife wept before him, and said, You do but hate me, and don't love me: you have put forth a riddle to the children of my people, and haven't told it me. He said to her, Behold, I haven't told it my father nor my mother, and shall I tell you?
And Samson's wife weepeth for it, and saith, `Thou hast only hated me, and hast not loved me; the riddle thou hast put forth to the sons of my people -- and to me thou hast not declared it;' and he saith to her, `Lo, to my father and to my mother I have not declared `it' -- and to thee I declare `it'!'
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told it me. And he said unto her, Behold, I have not told it my father nor my mother, and shall I tell thee?
And Samson's wife wept before him, and said, Thou dost but hate me, and lovest me not: thou hast put forth a riddle unto the children of my people, and hast not told it me. And he said unto her, Behold, I have not told it my father nor my mother, and shall I tell thee?
Then Samson's wife, weeping over him, said, Truly you have no love for me but only hate; you have put a hard question to the children of my people and have not given me the answer. And he said to her, See, I have not given the answer even to my father or my mother; am I to give it to you?
Samson's wife wept before him, and said, "You just hate me, and don't love me. You have put forth a riddle to the children of my people, and haven't told it me." He said to her, "Behold, I haven't told it my father nor my mother, and shall I tell you?"
So Samson’s bride cried on his shoulder and said,“You must hate me; you do not love me! You told the young men a riddle, but you have not told me the solution.” He said to her,“Look, I have not even told my father or mother. Do you really expect me to tell you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Han skrapte honningen ut i hendene sine og gikk videre mens han spiste. Så gikk han til sin far og sin mor og ga dem, og de spiste. Men han fortalte dem ikke at honningen var skrapt ut av løvens skrott.
10Hans far dro ned til kvinnen, og Samson holdt et gjestebud der, for slik pleier unge menn å gjøre.
11Da de så ham, valgte de ut tretti brudesvenner som skulle være sammen med ham.
12Samson sa til dem: «La meg få sette fram en gåte for dere. Hvis dere i løpet av de sju dagene gjestebudet varer kan forklare den for meg og finne løsningen, skal jeg gi dere tretti linplagg og tretti skift klær.»
13«Men hvis dere ikke kan forklare den for meg, skal dere gi meg tretti linplagg og tretti skift klær.» De sa til ham: «Sett fram gåten din, så vil vi høre den.»
14Han sa til dem: «Fra den som eter kom det noe å ete, og fra den sterke kom det noe søtt.» Men de klarte ikke å løse gåten på tre dager.
15Den sjuende dagen sa de til Samsons kone: «Overtal mannen din til å forklare oss gåten, ellers brenner vi deg og din fars hus opp. Har dere ikke invitert oss for å gjøre oss fattige?»
17Hun gråt over ham de sju dagene gjestebudet varte. Og på den sjuende dagen fortalte han det til henne, fordi hun plaget ham. Da fortalte hun gåten til sitt folks sønner.
18Før solen gikk ned den sjuende dagen, sa byens menn til ham: «Hva er søtere enn honning, og hva er sterkere enn en løve?» Han sa til dem: «Hadde dere ikke pløyd med kviga mi, hadde dere ikke funnet gåten min.»
19Da kom Herrens ånd over ham med kraft. Han dro ned til Asjkelon, slo i hjel tretti menn, tok klærne deres og ga skiftene til dem som hadde forklart gåten. Deretter flammet vreden hans opp, og han dro opp til sin fars hus.
20Samsons kone ble så gitt til brudesvennen hans, han som hadde vært hans følgesvenn.
4Siden ble han glad i en kvinne i Sorek-dalen som het Delila.
5Da kom filisternes høvdinger opp til henne og sa: "Lokk ham og finn ut hvor hans store kraft kommer fra, og hvordan vi kan få makt over ham, så vi kan binde ham og plage ham. Så skal vi hver gi deg elleve hundre sjekel sølv."
6Delila sa til Samson: "Si meg, vær så snill: Hva er det som gjør deg så sterk, og hvordan kan du bindes så du blir gjort hjelpeløs?"
7Samson sa til henne: "Hvis de binder meg med sju ferske buestrenger som ikke er tørket, blir jeg svak og blir som alle andre menn."
8Da brakte filisternes høvdinger henne sju ferske buestrenger som ikke var tørket, og hun bandt ham med dem.
9Bakholdsmennene satt inne i rommet hennes. Hun ropte til ham: "Filisterne er over deg, Samson!" Da slet han buestrengene av seg slik en lintråd slites når den kjenner lukten av ild. Og hemmeligheten med kraften hans ble ikke kjent.
10Da sa Delila til Samson: "Se, du har narret meg og talt løgn til meg. Nå må du si meg hvordan du kan bindes."
11Han sa til henne: "Hvis de binder meg med nye tau som ikke har vært brukt til arbeid, blir jeg svak og blir som alle andre menn."
12Så tok Delila nye tau og bandt ham med dem. Hun ropte til ham: "Filisterne er over deg, Samson!" Men bakholdsmannen satt i kammeret. Da rev han dem av armene som en tråd.
13Delila sa til Samson: "Til nå har du bare narret meg og talt løgn til meg. Si meg hvordan du kan bindes." Han sa til henne: "Hvis du vever de sju hårlokkene på hodet mitt inn i renningen på veven."
14Så festet hun det med vevspiken og sa til ham: "Filisterne er over deg, Samson!" Han våknet av søvnen, og han rev løs vevspiken, veven og renningen.
15Da sa hun til ham: "Hvordan kan du si: 'Jeg elsker deg', når hjertet ditt ikke er med meg? Dette er tredje gangen du har narret meg og ikke sagt meg hva som gjør deg så sterk."
16Og da hun plaget ham med sine ord dag etter dag og trengte seg på, ble han så trett at han ønsket å dø.
17Så fortalte han henne hele sitt hjerte og sa: "Barberkniv har aldri kommet på hodet mitt, for jeg er en Guds nasireer fra mors liv. Dersom jeg blir klippet, vil min kraft vike fra meg; jeg blir svak og blir som alle andre mennesker."
18Da Delila så at han hadde fortalt henne hele sitt hjerte, sendte hun bud og kalte på filisternes høvdinger og sa: "Kom opp denne gangen, for nå har han fortalt meg hele sitt hjerte." Da kom filisternes høvdinger opp til henne, og de hadde sølvet med seg.
19Så lot hun ham sovne på fanget sitt. Hun ropte på en mann, og han klippet av de sju hårlokkene på hodet hans. Hun begynte å svekke ham, og kraften hans vek fra ham.
20Og hun sa: "Filisterne er over deg, Samson!" Han våknet av søvnen og sa: "Jeg skal gå ut som før og riste meg fri." Han visste ikke at Herren hadde veket fra ham.
1Samson dro ned til Timna; der fikk han se en kvinne blant filisternes døtre.
2Så dro han opp og fortalte det til sin far og sin mor: «Jeg har sett en kvinne i Timna blant filisternes døtre. Nå må dere ta henne til kone for meg.»
3Faren og moren hans sa til ham: «Finnes det ikke en kvinne blant dine brødres døtre og i hele mitt folk, siden du går for å ta deg en kone blant de uomskårne filisterne?» Men Samson sa til sin far: «Ta henne til meg, for hun er den rette for meg.»
4Faren og moren visste ikke at dette kom fra Herren; han søkte en anledning mot filisterne. På den tiden hersket filisterne over Israel.
5Samson dro ned sammen med sin far og sin mor til Timna. Da de kom til vinmarkene ved Timna, se, en ung løve kom brølende mot ham.
6Da kom Herrens ånd over ham med kraft, og han rev den i stykker som en river et kje, uten noe i hendene. Men han fortalte verken faren eller moren sin hva han hadde gjort.
7Han gikk ned og snakket med kvinnen, og hun behaget Samson.
1En tid senere, i hvetekornhøsten, kom Samson for å besøke sin kone. Han hadde med seg et kje og sa: Jeg vil gå inn til min kone i kammeret. Men faren hennes lot ham ikke komme inn.
2Da sa faren hennes: Jeg tenkte at du helt sikkert hatet henne, derfor ga jeg henne til forloveren din. Er ikke hennes yngre søster vakrere enn henne? La henne være din i stedet!
3Da sa Samson: Denne gangen er jeg uten skyld overfor filisterne når jeg gjør dem ondt.
6Da sa filisterne: Hvem har gjort dette? De svarte: Samson, timnaittens svigersønn; for svigerfaren hans tok henne og ga henne til forloveren hans. Så dro filisterne opp og brente henne og faren hennes med ild.
7Da sa Samson til dem: Siden dere har gjort dette, vil jeg ta hevn på dere; deretter skal jeg holde opp.
10Da sa mennene i Juda: Hvorfor har dere dratt opp mot oss? De svarte: For å binde Samson har vi dratt opp, for å gjøre mot ham slik som han gjorde mot oss.
11Da dro tre tusen menn fra Juda ned til kløften i klippen ved Etam og sa til Samson: Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er det du har gjort mot oss? Han svarte dem: Slik de gjorde mot meg, slik har jeg gjort mot dem.
12De sa til ham: Vi har kommet ned for å binde deg og gi deg i filisternes hånd. Da sa Samson til dem: Sverg meg at dere ikke selv vil overfalle meg.
23Men hans kone sa til ham: Om Herren hadde villet drepe oss, ville han ikke tatt imot brennoffer og grødeoffer av våre hender. Han ville heller ikke ha latt oss se alt dette eller nå latt oss høre slike ord.
24Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson. Gutten vokste, og Herren velsignet ham.
16Faren til den unge kvinnen skal si til de eldste: «Jeg ga datteren min til denne mannen til kone, men han fikk avsky for henne.»
27Huset var fullt av menn og kvinner; alle filisternes høvdinger var der. Og på taket var det omkring tre tusen menn og kvinner som sto og så på mens Samson underholdt.
19Da sa folket til meg: Vil du ikke fortelle oss hva dette betyr for oss, siden du gjør slik?
36Hun sa til ham: Far, du har åpnet din munn for Herren; gjør med meg som det har gått ut av din munn, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.
8Da sa Elkana, hennes mann, til henne: Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er hjertet ditt sorgfullt? Er ikke jeg mer for deg enn ti sønner?