Dommernes bok 16:20
Og hun sa: "Filisterne er over deg, Samson!" Han våknet av søvnen og sa: "Jeg skal gå ut som før og riste meg fri." Han visste ikke at Herren hadde veket fra ham.
Og hun sa: "Filisterne er over deg, Samson!" Han våknet av søvnen og sa: "Jeg skal gå ut som før og riste meg fri." Han visste ikke at Herren hadde veket fra ham.
Hun sa: Filisterne er over deg, Samson! Han våknet opp av søvnen og sa: Jeg skal komme meg løs som før og riste meg fri. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: «Filisterne er over deg, Samson!» Da våknet han av søvnen og sa: «Jeg går meg løs som før og rister meg fri.» Men han visste ikke at Herren hadde veket fra ham.
Og hun sa: Filisterne er over deg, Samson! Og han våknet av søvnen og sa: Jeg vil gå ut som de andre gangene og riste meg fri. Men han visste ikke at HERREN hadde veket fra ham.
Da ropte hun: ‘Filisterne er over deg, Samson!’ Han våknet fra søvnen og sa: ‘Jeg går ut som før og rister meg fri.’ Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: «Følg med, Samson, filisterne er over deg!» Han våknet av søvnen og sa: «Jeg går ut som før og rister meg løs.» Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Og hun sa: Filisterne er over deg, Samson. Og han våknet fra sin søvn og sa: Jeg vil gå ut som før og riste meg. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: Filisterne er over deg, Samson! Han våknet fra søvnen og sa: Jeg vil gå ut som jeg har gjort før og fri meg. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun ropte: 'Samson! Filisterne er over deg!' Han våknet av søvnen og tenkte: 'Jeg vil komme meg unna som før og fri meg selv.' Men han ante ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: Filisterne er over deg, Samson! Han våknet fra søvnen og tenkte: Jeg skal gå ut som de andre gangene og riste meg fri. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun ropte: ‘Filisterne er over deg, Samson!’ Men han våknet fra søvnen og sa: ‘Som før vil jeg gå ut og riste meg loss,’ og han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: Filisterne er over deg, Samson! Han våknet fra søvnen og tenkte: Jeg skal gå ut som de andre gangene og riste meg fri. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: «Samson, filisterne er over deg!» Han våknet opp fra søvnen og sa: «Jeg skal gå ut som før og fri meg selv.» Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Then she called, 'Samson, the Philistines are upon you!' He awoke from his sleep and thought, 'I’ll go out as before and shake myself free.' But he did not know that the LORD had left him.
Hun ropte: «Filisterne er over deg, Simson!» Han våknet fra søvnen og sa: «Jeg skal gå ut som før og riste meg fri.» Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Og hun sagde: Philisterne ere over dig, Samson! og han vaagnede op af sin Søvn og sagde: Jeg vil gaae ud, som (jeg har) mange Gange (gjort), og slide mig løs; men han, han vidste ikke, at Herren var vegen fra ham.
And she said, The Philistines be upon thee, Samson. And he awoke out of his sleep, and said, I will go out as at other times before, and shake myself. And he wist not that the LORD was departed from him.
Hun sa: Samson, filisterne er over deg! Han våknet fra søvnen og sa til seg selv: Jeg vil dra ut som tidligere ganger og riste meg fri. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
She said, "The Philistines are upon you, Samson!" So he awoke from his sleep, and said, "I will go out as before, at other times, and shake myself free." But he did not know that the LORD had departed from him.
And she said, The Philistines be upon thee, Samson. And he awoke out of his sleep, and said, I will go out as at other times before, and shake myself. And he wist not that the LORD was departed from him.
Hun ropte: «Filistrene er over deg, Samson!» Da han våknet fra søvnen, sa han: «Jeg vil gå ut som de andre gangene og riste meg fri.» Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: 'Filistrene er over deg, Samson!' Da våknet han fra søvnen og sa: 'Jeg går ut som før og rister meg fri.' Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
Hun sa: «Filistrene er over deg, Samson!» Han våknet av søvnen og sa: «Jeg vil gå ut som de andre gangene og riste meg fri.» Men han visste ikke at Herren var veket fra ham.
Dalila ropte: Filisterne er over deg, Samson! Da han våknet fra søvnen, sa han: Jeg vil gå ut som før og fri meg. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.
And she sayde vnto him: The Philistynes vpon the Samson. Now wha he awoke out of his slepe, he thoughte: I wil go forth as I haue done aforetyme, & ease my selfe, & knewe not yt the LORDE was departed from him.
Then she said, The Philistims be vpon thee, Samson; hee awoke out of his sleepe, and thought, I will go out now as at other times, and shake my selfe, but he knewe not that the Lorde was departed from him.
And she sayde, The Philistines be vp in thee Samson. And he awoke out of his sleepe, and sayde: I will go out now as at other tymes before, & shake my selfe. And he wist not that the Lord was departed from hym.
And she said, The Philistines [be] upon thee, Samson. And he awoke out of his sleep, and said, I will go out as at other times before, and shake myself. And he wist not that the LORD was departed from him.
She said, The Philistines are on you, Samson. He awoke out of his sleep, and said, I will go out as at other times, and shake myself free. But he didn't know that Yahweh had departed from him.
and she saith, `Philistines `are' upon thee, Samson;' and he awaketh out of his sleep, and saith, `I go out as time by time, and shake myself;' and he hath not known that Jehovah hath turned aside from off him.
And she said, The Philistines are upon thee, Samson. And he awoke out of his sleep, and said, I will go out as at other times, and shake myself free. But he knew not that Jehovah was departed from him.
And she said, The Philistines are upon thee, Samson. And he awoke out of his sleep, and said, I will go out as at other times, and shake myself free. But he knew not that Jehovah was departed from him.
Then she said, The Philistines are on you, Samson. And awaking from his sleep, he said, I will go out as at other times, shaking myself free. But he was not conscious that the Lord had gone from him.
She said, "The Philistines are upon you, Samson!" He awoke out of his sleep, and said, "I will go out as at other times, and shake myself free." But he didn't know that Yahweh had departed from him.
She said,“The Philistines are here, Samson!” He woke up and thought,“I will do as I did before and shake myself free.” But he did not realize that the LORD had left him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Samson dro til Gaza. Der fikk han se en prostituert kvinne og gikk inn til henne.
2Gazittene fikk høre: "Samson er kommet hit!" De omringet ham og lå i bakhold ved byporten hele natten. De holdt seg stille hele natten og sa: "Når morgenen gryr, dreper vi ham."
3Men Samson lå til midnatt; ved midnatt sto han opp, grep portfløyene i byporten og de to dørstolpene, dro dem opp sammen med tverrbommen, la dem på skuldrene og bar dem opp på toppen av det fjellet som ligger rett imot Hebron.
4Siden ble han glad i en kvinne i Sorek-dalen som het Delila.
5Da kom filisternes høvdinger opp til henne og sa: "Lokk ham og finn ut hvor hans store kraft kommer fra, og hvordan vi kan få makt over ham, så vi kan binde ham og plage ham. Så skal vi hver gi deg elleve hundre sjekel sølv."
6Delila sa til Samson: "Si meg, vær så snill: Hva er det som gjør deg så sterk, og hvordan kan du bindes så du blir gjort hjelpeløs?"
7Samson sa til henne: "Hvis de binder meg med sju ferske buestrenger som ikke er tørket, blir jeg svak og blir som alle andre menn."
8Da brakte filisternes høvdinger henne sju ferske buestrenger som ikke var tørket, og hun bandt ham med dem.
9Bakholdsmennene satt inne i rommet hennes. Hun ropte til ham: "Filisterne er over deg, Samson!" Da slet han buestrengene av seg slik en lintråd slites når den kjenner lukten av ild. Og hemmeligheten med kraften hans ble ikke kjent.
10Da sa Delila til Samson: "Se, du har narret meg og talt løgn til meg. Nå må du si meg hvordan du kan bindes."
11Han sa til henne: "Hvis de binder meg med nye tau som ikke har vært brukt til arbeid, blir jeg svak og blir som alle andre menn."
12Så tok Delila nye tau og bandt ham med dem. Hun ropte til ham: "Filisterne er over deg, Samson!" Men bakholdsmannen satt i kammeret. Da rev han dem av armene som en tråd.
13Delila sa til Samson: "Til nå har du bare narret meg og talt løgn til meg. Si meg hvordan du kan bindes." Han sa til henne: "Hvis du vever de sju hårlokkene på hodet mitt inn i renningen på veven."
14Så festet hun det med vevspiken og sa til ham: "Filisterne er over deg, Samson!" Han våknet av søvnen, og han rev løs vevspiken, veven og renningen.
15Da sa hun til ham: "Hvordan kan du si: 'Jeg elsker deg', når hjertet ditt ikke er med meg? Dette er tredje gangen du har narret meg og ikke sagt meg hva som gjør deg så sterk."
17Så fortalte han henne hele sitt hjerte og sa: "Barberkniv har aldri kommet på hodet mitt, for jeg er en Guds nasireer fra mors liv. Dersom jeg blir klippet, vil min kraft vike fra meg; jeg blir svak og blir som alle andre mennesker."
18Da Delila så at han hadde fortalt henne hele sitt hjerte, sendte hun bud og kalte på filisternes høvdinger og sa: "Kom opp denne gangen, for nå har han fortalt meg hele sitt hjerte." Da kom filisternes høvdinger opp til henne, og de hadde sølvet med seg.
19Så lot hun ham sovne på fanget sitt. Hun ropte på en mann, og han klippet av de sju hårlokkene på hodet hans. Hun begynte å svekke ham, og kraften hans vek fra ham.
21Da grep filisterne ham og stakk ut øynene hans. De førte ham ned til Gaza, bandt ham med bronselenker, og han ble satt til å male i fengselet.
22Men håret på hodet hans begynte å vokse igjen etter at det var blitt klippet.
23Filisternes høvdinger samlet seg for å ofre et stort offer til sin gud Dagon og holde fest. De sa: "Guden vår har gitt fienden vår Samson i våre hender."
24Da folket fikk se ham, priste de sin gud og sa: "Guden vår har gitt fienden vår i våre hender, han som har ødelagt landet vårt og som har felt så mange av våre."
25Da de var blitt glade til sinns, sa de: "Kall på Samson, så han kan underholde oss!" De hentet Samson fra fengselet, og han underholdt dem. De stilte ham mellom søylene.
26Samson sa til gutten som holdt ham i hånden: "La meg få slippe til og la meg føle etter søylene som huset hviler på, så jeg kan støtte meg til dem."
27Huset var fullt av menn og kvinner; alle filisternes høvdinger var der. Og på taket var det omkring tre tusen menn og kvinner som sto og så på mens Samson underholdt.
28Da ropte Samson til Herren og sa: "Herre Gud, kom meg i hu, jeg ber deg, og styrk meg, jeg ber deg, bare denne ene gangen, Gud, så jeg kan få én hevn for mine to øyne på filisterne."
29Så grep Samson de to midtsøylene som huset hvilte på, og støttet seg mot dem, den ene med høyre hånd og den andre med venstre.
30Samson sa: "La meg dø sammen med filisterne!" Så tok han i av all kraft, og huset styrtet sammen over høvdingene og over hele folket som var der. Slik ble de døde som han felte ved sin død, flere enn dem han hadde felt i sin levetid.
9Filisterne dro opp, slo leir i Juda og bredte seg ut i Lehi.
10Da sa mennene i Juda: Hvorfor har dere dratt opp mot oss? De svarte: For å binde Samson har vi dratt opp, for å gjøre mot ham slik som han gjorde mot oss.
11Da dro tre tusen menn fra Juda ned til kløften i klippen ved Etam og sa til Samson: Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er det du har gjort mot oss? Han svarte dem: Slik de gjorde mot meg, slik har jeg gjort mot dem.
12De sa til ham: Vi har kommet ned for å binde deg og gi deg i filisternes hånd. Da sa Samson til dem: Sverg meg at dere ikke selv vil overfalle meg.
1Samson dro ned til Timna; der fikk han se en kvinne blant filisternes døtre.
2Så dro han opp og fortalte det til sin far og sin mor: «Jeg har sett en kvinne i Timna blant filisternes døtre. Nå må dere ta henne til kone for meg.»
3Faren og moren hans sa til ham: «Finnes det ikke en kvinne blant dine brødres døtre og i hele mitt folk, siden du går for å ta deg en kone blant de uomskårne filisterne?» Men Samson sa til sin far: «Ta henne til meg, for hun er den rette for meg.»
4Faren og moren visste ikke at dette kom fra Herren; han søkte en anledning mot filisterne. På den tiden hersket filisterne over Israel.
5Samson dro ned sammen med sin far og sin mor til Timna. Da de kom til vinmarkene ved Timna, se, en ung løve kom brølende mot ham.
6Da kom Herrens ånd over ham med kraft, og han rev den i stykker som en river et kje, uten noe i hendene. Men han fortalte verken faren eller moren sin hva han hadde gjort.
7Han gikk ned og snakket med kvinnen, og hun behaget Samson.
3Da sa Samson: Denne gangen er jeg uten skyld overfor filisterne når jeg gjør dem ondt.
15Den sjuende dagen sa de til Samsons kone: «Overtal mannen din til å forklare oss gåten, ellers brenner vi deg og din fars hus opp. Har dere ikke invitert oss for å gjøre oss fattige?»
16Da gråt Samsons kone over ham og sa: «Du hater meg bare, du elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til mitt folks sønner, men meg har du ikke fortalt den.» Han sa til henne: «Se, jeg har ikke fortalt den til faren og moren min; skulle jeg da fortelle den til deg?»
14Da han kom til Lehi, ropte filisterne krigsrop og gikk imot ham. Da kom Herrens ånd med kraft over ham; tauene som var på armene hans, ble som lin som har tatt fyr, og bindingene smeltet av hendene hans.
5Han tente faklene og slapp dem ut i filisternes åkrer med korn på rot. Slik brente han både kornbinger og stående korn, og dessuten vinmarker og olivenlunder.
6Da sa filisterne: Hvem har gjort dette? De svarte: Samson, timnaittens svigersønn; for svigerfaren hans tok henne og ga henne til forloveren hans. Så dro filisterne opp og brente henne og faren hennes med ild.
7Da sa Samson til dem: Siden dere har gjort dette, vil jeg ta hevn på dere; deretter skal jeg holde opp.
19Da kom Herrens ånd over ham med kraft. Han dro ned til Asjkelon, slo i hjel tretti menn, tok klærne deres og ga skiftene til dem som hadde forklart gåten. Deretter flammet vreden hans opp, og han dro opp til sin fars hus.
1En tid senere, i hvetekornhøsten, kom Samson for å besøke sin kone. Han hadde med seg et kje og sa: Jeg vil gå inn til min kone i kammeret. Men faren hennes lot ham ikke komme inn.
24Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson. Gutten vokste, og Herren velsignet ham.
16Da våknet Jakob av søvnen og sa: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke!