Bakholdsmennene satt inne i rommet hennes. Hun ropte til ham: "Filisterne er over deg, Samson!" Da slet han buestrengene av seg slik en lintråd slites når den kjenner lukten av ild. Og hemmeligheten med kraften hans ble ikke kjent.
Mens menn lå i bakhold og ventet i rommet, sa hun til ham: Filisterne er over deg, Samson! Men han røk buestrengene i stykker som en tråd av lin ryker når den kommer nær ild. Så fikk de likevel ikke vite hemmeligheten med styrken hans.
Mens noen lå i bakhold i det indre rommet, ropte hun: «Filisterne er over deg, Samson!» Men han slet buestrengene av seg som en basttråd ryker når den kommer i ilden. Så ble styrken hans ikke avslørt.
Og noen menn lå i bakhold i kammeret hos henne. Og hun sa til ham: Filisterne er over deg, Samson! Da rev han senestengene i stykker, som en lindtråd ryker når den merker ild. Og hans styrke ble ikke kjent.
I rommet ventet det et bakhold. Da ropte hun: ‘Filisterne er over deg, Samson!’ Men han rev av seg strengene som om de var hampesnorer i flammer; hans styrke var da ikke kjent.
Og det var menn som lå i bakhold, de ventet i kammeret hos henne. Så sa hun til ham: «Følg med, Samson, filisterne er over deg!» Men han brøt strengene som en garntråd brister når den kommer i kontakt med ild. Så styrken hans ble ikke kjent.
Nå var det menn som lå i skjul, som ventet på henne i kammeret. Og hun sa til ham: Filisterne er over deg, Samson. Og han brakk båndene som man brister en tross når den berører ilden. Så var hans styrke ikke kjent.
Hun hadde folk som lå på lur i rommet, og hun ropte til ham: Filisterne er over deg, Samson! Men han slet buestrengene fra hverandre som en tråd av hamp revner når den berører ild. Hans styrke ble ikke oppdaget.
Med folk i bakhold i rommet ropte hun: 'Samson! Filisterne er over deg!' Men han slet senestrengene, som når en tråd av hamp blir revet i stykker av ild, og hans styrke ble ikke kjent.
Det var menn liggende på lur hos henne i rommet. Hun sa til ham: Filisterne er over deg, Samson! Men han brøt buestrengene av, som når en tråd av hamp slår flammer. Så hans styrke ble ikke kjent.
Det var menn som lå i bakhold med henne i rommet, og hun ropte til ham: ‘Filisterne er over deg, Samson!’ Men han knuste kvistene, slik en tynn tråd av lofot brister når den berøres av ild. Dermed ble ikke hans styrke kjent.
Det var menn liggende på lur hos henne i rommet. Hun sa til ham: Filisterne er over deg, Samson! Men han brøt buestrengene av, som når en tråd av hamp slår flammer. Så hans styrke ble ikke kjent.
De som lå i bakhold, var i rommet bak. Så ropte hun: «Samson, filisterne er over deg!» Men han slet buestrengene som en tråd av tau slites når den kommer nær ild, og hans styrke ble ikke kjent.
With men hidden in the room, she called out to him, 'Samson, the Philistines are upon you!' But he snapped the bowstrings as easily as a piece of string snaps when it comes close to a flame. So the secret of his strength was not discovered.
Mens mannen lå i bakhold i rommet, ropte hun: «Filisterne er over deg, Simson!» Men han rev buestrengene av seg som en tråd av løst garn brenner bort når den kommer nær ild, og hans styrke ble ikke kjent.
Og hun havde den, som lurede paa, siddende i Kammeret; og hun sagde til ham: Philisterne ere over dig, Samson! men han sønderrev Bastene, som en Traad af Blaar sønderrives, naar den finder Ilden, og hans Kraft blev ikke kjendt.
Now there were men lying in wait, abiding with her in the chamber. And she said unto him, The Philistines be upon thee, Samson. And he brake the withs, as a thread of tow is broken when it toucheth the fire. So his strength was not known.
Mens mennene lå i bakhold i kammeret hos henne, sa hun: Samson, filisterne er over deg! Men han brøt strengene som en tråd av tøy brytes når den treffer ilden. Slik ble hemmeligheten om hans styrke ikke kjent.
Now men were lying in wait, staying with her in the room. And she said, "The Philistines are upon you, Samson!" But he broke the cords as a strand of yarn breaks when it touches fire. So the secret of his strength was not known.
Now there were men lying in wait, abiding with her in the chamber. And she said unto him, The Philistines be upon thee, Samson. And he brake the withs, as a thread of tow is broken when it toucheth the fire. So his strength was not known.
Mens folk lå i bakhold i det indre rommet, ropte hun til ham: «Filistrene er over deg, Samson!» Da rev han av buestrengene som en tråd av hamp ryker når den kommer nær ilden. Slik ble hans styrke ikke kjent.
Et bakhold ventet hos henne i et indre rom, og hun sa til ham: 'Filistrene er over deg, Samson!' Han røk senestrengene som en tråd av tau når den berører ild, og hans styrke ble ikke kjent.
Hun hadde folk i bakhold oppe i kammerset. Hun ropte til ham: «Filistrene er over deg, Samson!» Men han rev buestrengene av som en sytråd som har vært nær ilden. Så ble ikke hemmeligheten om hans styrke kjent.
Hun hadde menn som lå i skjul i det indre rommet, og hun sa til ham: Filisterne er over deg, Samson. Men han brøt buestrengene som en flamme fortærer en tråd. Så hemmeligheten bak hans styrke ble ikke kjent.
(But there was wayte layed for him besyde her in the chamber) and she sayde vnto him: The Pilistynes vpon the Samson. Neuertheles he brake the roapes in sunder, eue as a twyned threde breaketh, whan it hath catched the heate of the fyre. And it was not knowne wherin his strength was.
(And she had men lying in wayte with her in the chamber) Then she said vnto him, The Philistims be vpon thee, Samson; hee brake the cordes, as a threede of towe is broken, when it feeleth fire: so his strength was not knowen.
(Notwithstanding she had men lying in wayte with her in the chaumbre): And she said vnto him, The Philistines be vpon thee Samson. And immediatly he brake the cordes, as a stryng of towe breaketh when it fealeth fire. And so his strength was not knowen.
Now [there were] men lying in wait, abiding with her in the chamber. And she said unto him, The Philistines [be] upon thee, Samson. And he brake the withs, as a thread of tow is broken when it toucheth the fire. So his strength was not known.
Now she had liers-in-wait abiding in the inner chamber. She said to him, The Philistines are on you, Samson. He broke the cords, as a string of tow is broken when it touches the fire. So his strength was not known.
And the ambush is abiding with her in an inner chamber, and she saith unto him, `Philistines `are' upon thee, Samson;' and he breaketh the withs as a thread of tow is broken in its smelling fire, and his power hath not been known.
Now she had liers-in-wait abiding in the inner chamber. And she said unto him, The Philistines are upon thee, Samson. And he brake the withes, as a string of tow is broken when it toucheth the fire. So his strength was not known.
Now she had liers-in-wait abiding in the inner chamber. And she said unto him, The Philistines are upon thee, Samson. And he brake the withes, as a string of tow is broken when it toucheth the fire. So his strength was not known.
Now she had men waiting secretly in the inner room; and she said to him, The Philistines are on you, Samson. And the cords were broken by him as a twist of thread is broken when touched by a flame. So the secret of his strength did not come to light.
Now she had an ambush waiting in the inner room. She said to him, "The Philistines are on you, Samson!" He broke the cords, as a string of tow is broken when it touches the fire. So his strength was not known.
They hid in the bedroom and then she said to him,“The Philistines are here, Samson!” He snapped the bowstrings as easily as a thread of yarn snaps when it is put close to fire. The secret of his strength was not discovered.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Da sa Delila til Samson: "Se, du har narret meg og talt løgn til meg. Nå må du si meg hvordan du kan bindes."
11Han sa til henne: "Hvis de binder meg med nye tau som ikke har vært brukt til arbeid, blir jeg svak og blir som alle andre menn."
12Så tok Delila nye tau og bandt ham med dem. Hun ropte til ham: "Filisterne er over deg, Samson!" Men bakholdsmannen satt i kammeret. Da rev han dem av armene som en tråd.
13Delila sa til Samson: "Til nå har du bare narret meg og talt løgn til meg. Si meg hvordan du kan bindes." Han sa til henne: "Hvis du vever de sju hårlokkene på hodet mitt inn i renningen på veven."
14Så festet hun det med vevspiken og sa til ham: "Filisterne er over deg, Samson!" Han våknet av søvnen, og han rev løs vevspiken, veven og renningen.
15Da sa hun til ham: "Hvordan kan du si: 'Jeg elsker deg', når hjertet ditt ikke er med meg? Dette er tredje gangen du har narret meg og ikke sagt meg hva som gjør deg så sterk."
16Og da hun plaget ham med sine ord dag etter dag og trengte seg på, ble han så trett at han ønsket å dø.
17Så fortalte han henne hele sitt hjerte og sa: "Barberkniv har aldri kommet på hodet mitt, for jeg er en Guds nasireer fra mors liv. Dersom jeg blir klippet, vil min kraft vike fra meg; jeg blir svak og blir som alle andre mennesker."
18Da Delila så at han hadde fortalt henne hele sitt hjerte, sendte hun bud og kalte på filisternes høvdinger og sa: "Kom opp denne gangen, for nå har han fortalt meg hele sitt hjerte." Da kom filisternes høvdinger opp til henne, og de hadde sølvet med seg.
19Så lot hun ham sovne på fanget sitt. Hun ropte på en mann, og han klippet av de sju hårlokkene på hodet hans. Hun begynte å svekke ham, og kraften hans vek fra ham.
20Og hun sa: "Filisterne er over deg, Samson!" Han våknet av søvnen og sa: "Jeg skal gå ut som før og riste meg fri." Han visste ikke at Herren hadde veket fra ham.
21Da grep filisterne ham og stakk ut øynene hans. De førte ham ned til Gaza, bandt ham med bronselenker, og han ble satt til å male i fengselet.
22Men håret på hodet hans begynte å vokse igjen etter at det var blitt klippet.
23Filisternes høvdinger samlet seg for å ofre et stort offer til sin gud Dagon og holde fest. De sa: "Guden vår har gitt fienden vår Samson i våre hender."
1Samson dro til Gaza. Der fikk han se en prostituert kvinne og gikk inn til henne.
2Gazittene fikk høre: "Samson er kommet hit!" De omringet ham og lå i bakhold ved byporten hele natten. De holdt seg stille hele natten og sa: "Når morgenen gryr, dreper vi ham."
3Men Samson lå til midnatt; ved midnatt sto han opp, grep portfløyene i byporten og de to dørstolpene, dro dem opp sammen med tverrbommen, la dem på skuldrene og bar dem opp på toppen av det fjellet som ligger rett imot Hebron.
4Siden ble han glad i en kvinne i Sorek-dalen som het Delila.
5Da kom filisternes høvdinger opp til henne og sa: "Lokk ham og finn ut hvor hans store kraft kommer fra, og hvordan vi kan få makt over ham, så vi kan binde ham og plage ham. Så skal vi hver gi deg elleve hundre sjekel sølv."
6Delila sa til Samson: "Si meg, vær så snill: Hva er det som gjør deg så sterk, og hvordan kan du bindes så du blir gjort hjelpeløs?"
7Samson sa til henne: "Hvis de binder meg med sju ferske buestrenger som ikke er tørket, blir jeg svak og blir som alle andre menn."
8Da brakte filisternes høvdinger henne sju ferske buestrenger som ikke var tørket, og hun bandt ham med dem.
10Da sa mennene i Juda: Hvorfor har dere dratt opp mot oss? De svarte: For å binde Samson har vi dratt opp, for å gjøre mot ham slik som han gjorde mot oss.
11Da dro tre tusen menn fra Juda ned til kløften i klippen ved Etam og sa til Samson: Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er det du har gjort mot oss? Han svarte dem: Slik de gjorde mot meg, slik har jeg gjort mot dem.
12De sa til ham: Vi har kommet ned for å binde deg og gi deg i filisternes hånd. Da sa Samson til dem: Sverg meg at dere ikke selv vil overfalle meg.
13De svarte ham: Nei, vi vil bare binde deg og gi deg i deres hånd; drepe deg skal vi ikke. Så bandt de ham med to nye tau og førte ham opp fra klippen.
14Da han kom til Lehi, ropte filisterne krigsrop og gikk imot ham. Da kom Herrens ånd med kraft over ham; tauene som var på armene hans, ble som lin som har tatt fyr, og bindingene smeltet av hendene hans.
14Han sa til dem: «Fra den som eter kom det noe å ete, og fra den sterke kom det noe søtt.» Men de klarte ikke å løse gåten på tre dager.
15Den sjuende dagen sa de til Samsons kone: «Overtal mannen din til å forklare oss gåten, ellers brenner vi deg og din fars hus opp. Har dere ikke invitert oss for å gjøre oss fattige?»
16Da gråt Samsons kone over ham og sa: «Du hater meg bare, du elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til mitt folks sønner, men meg har du ikke fortalt den.» Han sa til henne: «Se, jeg har ikke fortalt den til faren og moren min; skulle jeg da fortelle den til deg?»
17Hun gråt over ham de sju dagene gjestebudet varte. Og på den sjuende dagen fortalte han det til henne, fordi hun plaget ham. Da fortalte hun gåten til sitt folks sønner.
25Da de var blitt glade til sinns, sa de: "Kall på Samson, så han kan underholde oss!" De hentet Samson fra fengselet, og han underholdt dem. De stilte ham mellom søylene.
26Samson sa til gutten som holdt ham i hånden: "La meg få slippe til og la meg føle etter søylene som huset hviler på, så jeg kan støtte meg til dem."
27Huset var fullt av menn og kvinner; alle filisternes høvdinger var der. Og på taket var det omkring tre tusen menn og kvinner som sto og så på mens Samson underholdt.
3Da sa Samson: Denne gangen er jeg uten skyld overfor filisterne når jeg gjør dem ondt.
4Så gikk Samson av sted og fanget tre hundre rever. Han tok fakler, bandt hale til hale og satte én fakkel mellom hvert par haler, midt imellom.
5Han tente faklene og slapp dem ut i filisternes åkrer med korn på rot. Slik brente han både kornbinger og stående korn, og dessuten vinmarker og olivenlunder.
6Da sa filisterne: Hvem har gjort dette? De svarte: Samson, timnaittens svigersønn; for svigerfaren hans tok henne og ga henne til forloveren hans. Så dro filisterne opp og brente henne og faren hennes med ild.
7Da sa Samson til dem: Siden dere har gjort dette, vil jeg ta hevn på dere; deretter skal jeg holde opp.
1En tid senere, i hvetekornhøsten, kom Samson for å besøke sin kone. Han hadde med seg et kje og sa: Jeg vil gå inn til min kone i kammeret. Men faren hennes lot ham ikke komme inn.
29Så grep Samson de to midtsøylene som huset hvilte på, og støttet seg mot dem, den ene med høyre hånd og den andre med venstre.
30Samson sa: "La meg dø sammen med filisterne!" Så tok han i av all kraft, og huset styrtet sammen over høvdingene og over hele folket som var der. Slik ble de døde som han felte ved sin død, flere enn dem han hadde felt i sin levetid.
4Faren og moren visste ikke at dette kom fra Herren; han søkte en anledning mot filisterne. På den tiden hersket filisterne over Israel.
5Samson dro ned sammen med sin far og sin mor til Timna. Da de kom til vinmarkene ved Timna, se, en ung løve kom brølende mot ham.
6Da kom Herrens ånd over ham med kraft, og han rev den i stykker som en river et kje, uten noe i hendene. Men han fortalte verken faren eller moren sin hva han hadde gjort.
7Han gikk ned og snakket med kvinnen, og hun behaget Samson.
19Da kom Herrens ånd over ham med kraft. Han dro ned til Asjkelon, slo i hjel tretti menn, tok klærne deres og ga skiftene til dem som hadde forklart gåten. Deretter flammet vreden hans opp, og han dro opp til sin fars hus.
1Samson dro ned til Timna; der fikk han se en kvinne blant filisternes døtre.
11Da de så ham, valgte de ut tretti brudesvenner som skulle være sammen med ham.
12Samson sa til dem: «La meg få sette fram en gåte for dere. Hvis dere i løpet av de sju dagene gjestebudet varer kan forklare den for meg og finne løsningen, skal jeg gi dere tretti linplagg og tretti skift klær.»