Dommernes bok 14:4
Faren og moren visste ikke at dette kom fra Herren; han søkte en anledning mot filisterne. På den tiden hersket filisterne over Israel.
Faren og moren visste ikke at dette kom fra Herren; han søkte en anledning mot filisterne. På den tiden hersket filisterne over Israel.
Men faren og moren hans visste ikke at det var fra Herren, at han søkte en anledning mot filisterne; for på den tiden hadde filisterne herredømme over Israel.
Faren og moren hans visste ikke at det var fra Herren; for han søkte en anledning til et oppgjør med filisterne. På den tiden hersket filisterne over Israel.
Men hans far og hans mor visste ikke at det var fra HERREN, for han søkte en anledning mot filisterne. For på den tiden hersket filisterne over Israel.
Hans far og mor forstod ikke at dette var fra Herren; for han søkte en anledning til å angripe filistrene. På den tiden hadde filistrene makt over Israel.
Hans far og mor visste ikke at dette var fra Herren, som søkte en anledning mot filisterne, for på den tiden hadde filisterne herredømme over Israel.
Men faren og moren hans visste ikke at dette var fra Herren, for han søkte en anledning mot filisterne; for på den tiden hersket filisterne over Israel.
Hans far og mor visste ikke at dette kom fra Herren, for han lette etter en anledning mot filisterne. På denne tiden hersket filisterne over Israel.
Men hans far og mor visste ikke at dette var fra Herren, for han søkte en anledning mot filisterne. På den tiden hersket filisterne over Israel.
Men faren og moren visste ikke at dette kom fra Herren, som søkte en anledning til å gripe inn mot filisterne. For på den tiden hersket filisterne over Israel.
Men verken far eller mor visste at det var av HERREN at han søkte en anledning til å straffe filisterne; for den tiden hadde filisterne herredømme over Israel.
Men faren og moren visste ikke at dette kom fra Herren, som søkte en anledning til å gripe inn mot filisterne. For på den tiden hersket filisterne over Israel.
Hans far og mor visste ikke at dette var fra Herren, som søkte en anledning mot filisterne. På den tiden hersket filisterne over Israel.
Now his father and mother did not know that this was from the LORD, for he was seeking an occasion to confront the Philistines. At that time, the Philistines were ruling over Israel.
Hans far og mor visste ikke at dette kom fra Herren, for han søkte en anledning til å gripe inn mot filisterne. På den tiden hersket filisterne over Israel.
Men hans Fader og hans Moder vidste ikke, at det var af Herren, thi han søgte Leilighed af Philisterne; men Philisterne herskede paa den samme Tid over Israel.
But his father and his mother knew not that it was of the LORD, that he sought an occasion against the Philistines: for at that time the Philistines had dominion over Israel.
Men hans far og mor visste ikke at dette var fra Herren, som søkte en anledning mot filistrene. På den tiden hersket filistrene over Israel.
But his father and mother did not know that it was from the LORD, that he sought an occasion against the Philistines, for at that time the Philistines had dominion over Israel.
But his father and his mother knew not that it was of the LORD, that he sought an occasion against the Philistines: for at that time the Philistines had dominion over Israel.
Men faren og moren hans visste ikke at dette var av Herren, for han søkte en anledning mot filisterne. På den tiden hersket filisterne over Israel.
Hans far og mor visste ikke at dette var fra Herren, som ville ha en anledning mot filisterne, for på den tiden hersket filisterne over Israel.
Men hans far og mor visste ikke at det var fra Herren, for han søkte en anledning mot filisterne. På den tiden hadde filisterne herredømme over Israel.
Hans far og mor visste ikke at dette var fra Herren, som hadde til hensikt å skade filisterne. For på den tiden hersket filisterne over Israel.
But his father and his mother knew not that it was of Jehovah; for he sought an occasion against the Philistines. Now at that time the Philistines had rule over Israel.
But his father and his mother knew not that it was of the LORD, that he sought an occasion against the Philistines: for at that time the Philistines had dominion over Israel.
But his father & his mother knewe not yt it came of the LORDE, & that he soughte an occasion agaynst the Philistynes. For the Philistynes reigned ouer Israel at ye same tyme.
But his father and his mother knewe not that it came of the Lorde, that he should seeke an occasion against the Philistims: for at that time the Philistims reigned ouer Israel.
But his father and mother wist not that it was the Lordes doyng, and that he sought an occasion against the Philistines: for at that time the Philistines raigned ouer Israel.
But his father and his mother knew not that it [was] of the LORD, that he sought an occasion against the Philistines: for at that time the Philistines had dominion over Israel.
But his father and his mother didn't know that it was of Yahweh; for he sought an occasion against the Philistines. Now at that time the Philistines had rule over Israel.
And his father and his mother have not known that from Jehovah it `is', that a meeting he is seeking of the Philistines; and at that time the Philistines are ruling over Israel.
But his father and his mother knew not that it was of Jehovah; for he sought an occasion against the Philistines. Now at that time the Philistines had rule over Israel.
But his father and his mother knew not that it was of Jehovah; for he sought an occasion against the Philistines. Now at that time the Philistines had rule over Israel.
Now his father and mother had no knowledge that this was the purpose of the Lord, who had the destruction of the Philistines in mind. Now the Philistines at that time were ruling over Israel.
But his father and his mother didn't know that it was of Yahweh; for he sought an occasion against the Philistines. Now at that time the Philistines had rule over Israel.
Now his father and mother did not realize this was the LORD’s doing, because he was looking for an opportunity to stir up trouble with the Philistines(for at that time the Philistines were ruling Israel).
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Samson dro ned til Timna; der fikk han se en kvinne blant filisternes døtre.
2Så dro han opp og fortalte det til sin far og sin mor: «Jeg har sett en kvinne i Timna blant filisternes døtre. Nå må dere ta henne til kone for meg.»
3Faren og moren hans sa til ham: «Finnes det ikke en kvinne blant dine brødres døtre og i hele mitt folk, siden du går for å ta deg en kone blant de uomskårne filisterne?» Men Samson sa til sin far: «Ta henne til meg, for hun er den rette for meg.»
5Samson dro ned sammen med sin far og sin mor til Timna. Da de kom til vinmarkene ved Timna, se, en ung løve kom brølende mot ham.
6Da kom Herrens ånd over ham med kraft, og han rev den i stykker som en river et kje, uten noe i hendene. Men han fortalte verken faren eller moren sin hva han hadde gjort.
7Han gikk ned og snakket med kvinnen, og hun behaget Samson.
8Etter noen dager kom han tilbake for å ta henne; han svingte av for å se på løvens skrott, og se, det var en bisverm og honning i løvens skrott.
9Han skrapte honningen ut i hendene sine og gikk videre mens han spiste. Så gikk han til sin far og sin mor og ga dem, og de spiste. Men han fortalte dem ikke at honningen var skrapt ut av løvens skrott.
10Hans far dro ned til kvinnen, og Samson holdt et gjestebud der, for slik pleier unge menn å gjøre.
11Da de så ham, valgte de ut tretti brudesvenner som skulle være sammen med ham.
23Men hans kone sa til ham: Om Herren hadde villet drepe oss, ville han ikke tatt imot brennoffer og grødeoffer av våre hender. Han ville heller ikke ha latt oss se alt dette eller nå latt oss høre slike ord.
24Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson. Gutten vokste, og Herren velsignet ham.
20Og hun sa: "Filisterne er over deg, Samson!" Han våknet av søvnen og sa: "Jeg skal gå ut som før og riste meg fri." Han visste ikke at Herren hadde veket fra ham.
1En tid senere, i hvetekornhøsten, kom Samson for å besøke sin kone. Han hadde med seg et kje og sa: Jeg vil gå inn til min kone i kammeret. Men faren hennes lot ham ikke komme inn.
2Da sa faren hennes: Jeg tenkte at du helt sikkert hatet henne, derfor ga jeg henne til forloveren din. Er ikke hennes yngre søster vakrere enn henne? La henne være din i stedet!
3Da sa Samson: Denne gangen er jeg uten skyld overfor filisterne når jeg gjør dem ondt.
15Den sjuende dagen sa de til Samsons kone: «Overtal mannen din til å forklare oss gåten, ellers brenner vi deg og din fars hus opp. Har dere ikke invitert oss for å gjøre oss fattige?»
16Da gråt Samsons kone over ham og sa: «Du hater meg bare, du elsker meg ikke. Du har gitt en gåte til mitt folks sønner, men meg har du ikke fortalt den.» Han sa til henne: «Se, jeg har ikke fortalt den til faren og moren min; skulle jeg da fortelle den til deg?»
5Han tente faklene og slapp dem ut i filisternes åkrer med korn på rot. Slik brente han både kornbinger og stående korn, og dessuten vinmarker og olivenlunder.
6Da sa filisterne: Hvem har gjort dette? De svarte: Samson, timnaittens svigersønn; for svigerfaren hans tok henne og ga henne til forloveren hans. Så dro filisterne opp og brente henne og faren hennes med ild.
7Da sa Samson til dem: Siden dere har gjort dette, vil jeg ta hevn på dere; deretter skal jeg holde opp.
1Israelittene gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne. Da overga Herren dem i filisternes hånd i førti år.
2Det var en mann fra Sora, av Dans slekt, og han het Manoa. Hans kone var barnløs og hadde ikke født.
9Filisterne dro opp, slo leir i Juda og bredte seg ut i Lehi.
10Da sa mennene i Juda: Hvorfor har dere dratt opp mot oss? De svarte: For å binde Samson har vi dratt opp, for å gjøre mot ham slik som han gjorde mot oss.
11Da dro tre tusen menn fra Juda ned til kløften i klippen ved Etam og sa til Samson: Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er det du har gjort mot oss? Han svarte dem: Slik de gjorde mot meg, slik har jeg gjort mot dem.
12De sa til ham: Vi har kommet ned for å binde deg og gi deg i filisternes hånd. Da sa Samson til dem: Sverg meg at dere ikke selv vil overfalle meg.
13Slik ble filisterne ydmyket, og de kom ikke mer inn i Israels område. Herrens hånd var mot filisterne alle Samuels dager.
19Da kom Herrens ånd over ham med kraft. Han dro ned til Asjkelon, slo i hjel tretti menn, tok klærne deres og ga skiftene til dem som hadde forklart gåten. Deretter flammet vreden hans opp, og han dro opp til sin fars hus.
20Samsons kone ble så gitt til brudesvennen hans, han som hadde vært hans følgesvenn.
5For se, du skal bli med barn og føde en sønn. Det må ikke komme rakekniv på hans hode, for gutten skal være en nasireer, viet til Gud, fra mors liv. Han skal begynne å berge Israel fra filisternes hånd.
7Samuel kjente ennå ikke Herren; Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden der borte! Men han fortalte det ikke til sin far.
4Siden ble han glad i en kvinne i Sorek-dalen som het Delila.
5Da kom filisternes høvdinger opp til henne og sa: "Lokk ham og finn ut hvor hans store kraft kommer fra, og hvordan vi kan få makt over ham, så vi kan binde ham og plage ham. Så skal vi hver gi deg elleve hundre sjekel sølv."
7Da filisterne fikk høre at israelittene hadde samlet seg i Mispa, dro filisterfyrstene opp mot Israel. Da israelittene hørte det, ble de redde for filisterne.
23Filisternes høvdinger samlet seg for å ofre et stort offer til sin gud Dagon og holde fest. De sa: "Guden vår har gitt fienden vår Samson i våre hender."
24Da folket fikk se ham, priste de sin gud og sa: "Guden vår har gitt fienden vår i våre hender, han som har ødelagt landet vårt og som har felt så mange av våre."
46I dag vil Herren gi deg i min hånd. Jeg skal slå deg og ta hodet av deg. I dag vil jeg gi likene i filisternes leir til himmelens fugler og jordens ville dyr. Da skal hele jorden forstå at det er en Gud i Israel.
47Og hele denne forsamlingen skal forstå at Herren ikke frelser med sverd og spyd. For striden hører Herren til, og han vil gi dere i vår hånd.»
30Hvor mye mer om folket hadde fått spise fritt i dag av byttet de fant hos fienden! Da ville ikke slaget mot filisterne vært så lite.
14Så festet hun det med vevspiken og sa til ham: "Filisterne er over deg, Samson!" Han våknet av søvnen, og han rev løs vevspiken, veven og renningen.
9Bakholdsmennene satt inne i rommet hennes. Hun ropte til ham: "Filisterne er over deg, Samson!" Da slet han buestrengene av seg slik en lintråd slites når den kjenner lukten av ild. Og hemmeligheten med kraften hans ble ikke kjent.
10Mens Samuel ofret brennofferet, rykket filisterne fram for å føre krig mot Israel. Men Herren tordnet med veldig drønn den dagen over filisterne, brakte dem i forvirring, og de led nederlag for Israel.
37Saul spurte Gud: Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.
39Gutten visste ikke noe om dette; bare Jonatan og David visste om saken.
8Da filisterne fikk høre at David var salvet til konge over hele Israel, dro alle filisterne opp for å lete etter David. Da David hørte det, gikk han ut mot dem.
31Da kom brødrene hans og hele hans fars hus ned, tok ham med seg, bar ham opp og gravla ham mellom Sora og Esjtaol, i graven til faren hans, Manoa. Han hadde dømt Israel i tjue år.
10Også hele den slekten ble samlet til fedrene sine. Etter dem vokste det opp en annen slekt som verken kjente Herren eller det han hadde gjort for Israel.