3 Mosebok 25:32
Når det gjelder levittenes byer, husene i byene de eier, skal det alltid være innløsningsrett for levittene.
Når det gjelder levittenes byer, husene i byene de eier, skal det alltid være innløsningsrett for levittene.
Når det gjelder levittenes byer og husene i byene som er deres eiendom, kan levittene løse dem inn når som helst.
Når det gjelder levittenes byer, har levittene evig innløsningsrett til husene i sine byer.
Men når det gjelder levittenes byer og husene i de byene de eier, skal levittene alltid ha innløsningsrett.
Når det gjelder byene til levittene, har levittene alltid rett til å løse husene i byene de eier.
Likevel skal byene til levittene og husene i deres besittelser alltid kunne løses inn av levittene.
Likevel kan byene til levittene og husene i byene deres være innløst til enhver tid.
For levittenes byer, deres hus i byene de eier, skal alltid kunne innløses av levittene.
Levittbyene, husene i byene de eier, har en evig innløsningsrett.
Likevel skal byene til levittene, og husene i byene som de eier, kunne bli gjenløst når som helst av levittene.
Levittens byer og hus de eier, kan de kjøpe tilbake når de vil.
Likevel skal byene til levittene, og husene i byene som de eier, kunne bli gjenløst når som helst av levittene.
Men levittenes byer, husene i byene som tilhører dem, kan alltid innløses.
As for the cities of the Levites, the houses in the cities they possess have a permanent right of redemption for the Levites.
Byene som levittene eier, husene i levittenes byer, kan alltid innløses; for dem gjelder en evig innløsningsrett.
Og (anlangende) Leviternes Stæder, de Huse i deres Eiendoms Stæder, da maa der altid skee Løsning af Leviterne.
Notwithstanding the cities of the vites, and the houses of the cities of their possession, may the vites redeem at any time.
Men levittenes byer og husene i byene de eier, kan levittene alltid innløse.
Notwithstanding the cities of the Levites, and the houses of the cities of their possession, may the Levites redeem at any time.
Notwithstanding the cities of the Levites, and the houses of the cities of their possession, may the Levites redeem at any time.
"Men byene til levittene, husene i byene de eier, kan levittene alltid innløse.
Når det gjelder levittenes byer, så skal levittene alltid ha rett til å innløse hus i byene de eier.
Men byene til levittene, husene i byene deres eiendommer, kan alltid bli løst av levittene.
Men husene i byene til levittene kan bli kjøpt tilbake av levittene til enhver tid.
Nevertheless the cities of the Levites, the houses of the cities of their possession, may the Levites redeem at any time.
Notwithstanding the cities of the Levites, and the houses of the cities of their possession, may the Levites redeem at any time.
Notwithstondynge the cityes of the leuytes and the housses in the cyties of their possessios the leuites maye redeme at all ceasons.
The cities of the Leuites, and the houses in the cities that their possession is in, maye allwaye be redemed.
Notwithstanding, the cities of the Leuites, and the houses of the cities of their possession, may the Leuites redeeme at all seasons.
Notwithstandyng, the cities of the Leuites, and the houses of the cities of their possession, may the Leuites redeeme at all seasons.
Notwithstanding the cities of the Levites, [and] the houses of the cities of their possession, may the Levites redeem at any time.
"'Nevertheless the cities of the Levites, the houses in the cities of their possession, the Levites may redeem at any time.
`As to cities of the Levites -- houses of the cities of their possession -- redemption age-during is to the Levites;
Nevertheless the cities of the Levites, the houses of the cities of their possession, may the Levites redeem at any time.
Nevertheless the cities of the Levites, the houses of the cities of their possession, may the Levites redeem at any time.
But the houses in the towns of the Levites may be got back by the Levites at any time.
"'Nevertheless the cities of the Levites, the houses in the cities of their possession, the Levites may redeem at any time.
As for the cities of the Levites, the houses in the cities which they possess, the Levites must have a perpetual right of redemption.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Og når en av levittene løser noe, skal salget av et hus i byen der han har eiendom, gå tilbake i jubelåret. For husene i levittenes byer er deres eiendom blant israelittene.
34Beitemarkene rundt byene deres må ikke selges, for det er en evig eiendom for dem.
23Landet skal ikke selges for alltid, for landet er mitt. Dere er fremmede og innflyttere hos meg.
24Overalt i landet som dere eier, skal dere sørge for rett til innløsning for jorden.
25Når din bror blir fattig og selger noe av sin eiendom, skal hans nærmeste løser komme og løse det som broren har solgt.
26Men hvis en ikke har noen løser, og han selv får råd og finner nok til innløsningen,
27da skal han regne etter årene fra salget, betale tilbake det overskytende til den mannen han solgte til, og få sin eiendom tilbake.
28Men hvis han ikke finner nok til å betale tilbake, skal det han har solgt, bli stående i kjøperens hånd til jubelåret. I jubelåret skal han gå fri, og han skal få sin eiendom tilbake.
29Om en selger et hus i en by med mur, har han rett til innløsning til utgangen av året etter salget; i ett år gjelder hans rett til innløsning.
30Blir det ikke innløst innen et helt år, skal huset i den byen med mur for alltid være kjøperens eiendom gjennom hans slekter. Det skal ikke gå tilbake i jubelåret.
31Men husene i landsbyer som ikke har mur rundt, skal regnes som markens eiendom. De kan løses inn, og i jubelåret skal de gå tilbake.
2Gi israelittene dette påbudet: De skal gi levittene byer å bo i av arven sin, og de skal gi levittene beitemark rundt byene.
3Byene skal være bolig for dem, og beitemarkene rundt dem skal være for buskapen deres, for deres eiendom og for alle dyrene deres.
4Beitemarkene til byene som dere gir levittene, skal fra bymuren og utover være tusen alen rundt om.
48da skal det, etter at han er solgt, være rett til å løse ham fri. En av hans brødre kan løse ham fri.
49Eller hans onkel eller onkelens sønn kan løse ham fri, eller en av hans nærmeste slektninger i hans familie kan løse ham fri. Eller, hvis han selv får råd, kan han løse seg fri.
50Sammen med kjøperen skal han regne fra det året han ble solgt til ham, til jubelåret. Prisen for salget skal beregnes etter antall år; som dagene for en leiearbeider skal han være hos ham.
51Er det ennå mange år igjen, skal han betale for sin innløsning i forhold til det, av kjøpesummen.
52Er det få år igjen til jubelåret, skal han beregne det; etter tallet på årene hans skal han betale for sin innløsning.
17Vier han åkeren fra jubelåret, skal din takst gjelde fullt ut.
18Men vier han åkeren etter jubelåret, skal presten beregne pengesummen etter de årene som er igjen til jubelåret, og det skal trekkes fra i den taksten du har fastsatt.
19Vil den som har viet åkeren, løse den inn, skal han legge til en femtedel av pengene etter din takst, og den skal tilhøre ham.
20Men løser han ikke åkeren inn, og den blir solgt til en annen mann, kan den ikke løses inn igjen.
21Når åkeren i jubelåret går fri, skal den være hellig for Herren som en åker viet til Herren; den skal være prestens eiendom.
22Vier en mann til Herren et jordstykke han har kjøpt, som ikke hører til hans arvejord,
23skal presten beregne summen av din takst fram til jubelåret, og samme dag skal han betale takstbeløpet til Herren; det skal være hellig for Herren.
24Ved jubelåret skal åkeren gå tilbake til den han kjøpte den fra, til ham som har arvejorden.
15Vil han som har viet huset, løse det inn, skal han legge til en femtedel av pengene etter den taksten du har fastsatt, og det skal bli hans.
13I dette jubelåret skal hver og en vende tilbake til sin eiendom.
27Gjelder det et urent dyr, kan det løses inn etter din takst, og han skal legge til en femtedel. Hvis det ikke løses inn, skal det selges etter din takst.
28Men alt som noen legger under bann for Herren av det han eier – mennesker, dyr eller jord av hans arvejord – kan verken selges eller løses inn. Alt som er lagt under bann, er høyhellig for Herren.
29Ingen som er lagt under bann blant mennesker, kan løses inn; han må dø.
5Et område på 25 000 alen i lengde og 10 000 i bredde skal være for levittene, som gjør tjeneste ved huset, til eiendom: tjue kamre.
27Den levitten som bor i byene dine, må du ikke forsømme; for han har verken del eller arv sammen med deg.
54Men blir han ikke løst fri ved disse vilkårene, skal han og barna hans gå fri i jubelåret.
7I alt skal dere gi levittene førtiåtte byer, dem med beitemarkene rundt dem.
8Byene dere gir, skal tas fra israelittenes eiendom: Fra de mange skal dere ta flere, og fra de få færre. Hver skal gi av byene sine til levittene etter størrelsen på arven han får.
13Vil han løse det inn, skal han legge en femtedel til den taksten.
3Da ga israelittene levittene, av sin arvelodd, etter Herrens ord, disse byene med beitemarkene omkring dem.
4For Josefs sønner var to stammer, Manasse og Efraim. Og levittene fikk ikke noen del i landet; de fikk bare byer å bo i, med beitemarker for buskapen og eiendelene sine.
15For så sier Herren, hærskarers Gud, Israels Gud: Ennå skal hus, marker og vingårder kjøpes i dette landet.
15Du skal kjøpe av din landsmann etter tallet på år etter jubelåret, og han skal selge til deg etter tallet på avlingsår.
64Kedemot med beitemarkene og Mefa’at med beitemarkene,
10Dere skal hellige det femtiende året og utrope frihet i landet for alle som bor der. Det skal være jubelår for dere. Hver og en skal få sin eiendom tilbake, og hver og en skal vende tilbake til sin slekt.
45Dere kan også kjøpe fra barna til innflytterne som bor hos dere og fra deres familier som er hos dere, de som er født i landet deres. De skal være eiendom for dere.
31Vil noen løse inn noe av sin tiende, skal han legge til en femtedel.
6Når en levitt kommer fra en av byene dine i hele Israel der han bor, og han kommer av all sin lengsel til det stedet Herren velger,
1Ved slutten av hvert sjuende år skal du holde ettergivelse av gjeld.
2Dette er bestemmelsen om ettergivelsen: Hver kreditor skal ettergi det han har lånt sin landsmann; han skal ikke kreve inn hos sin landsmann og sin bror, for det er utropt ettergivelse for Herren.
32Dere skal heller ikke ta løsepenger for den som har flyktet til sin tilfluktsby, så han kan vende tilbake og bo i landet før ypperstepresten dør.