3 Mosebok 25:32

Norsk lingvistic Aug 2025

Når det gjelder levittenes byer, husene i byene de eier, skal det alltid være innløsningsrett for levittene.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 35:1-8 : 1 Herren talte til Moses på Moabs sletter ved Jordan, ved Jeriko, og sa: 2 Gi israelittene dette påbudet: De skal gi levittene byer å bo i av arven sin, og de skal gi levittene beitemark rundt byene. 3 Byene skal være bolig for dem, og beitemarkene rundt dem skal være for buskapen deres, for deres eiendom og for alle dyrene deres. 4 Beitemarkene til byene som dere gir levittene, skal fra bymuren og utover være tusen alen rundt om. 5 Dere skal måle utenfor byen: mot øst to tusen alen, mot sør to tusen alen, mot vest to tusen alen og mot nord to tusen alen, og byen skal ligge midt i det. Dette skal være byenes beitemarker for dem. 6 De byene dere gir levittene, skal være de seks tilfluktsbyene som dere gir, slik at drapsmannen kan flykte dit; og i tillegg til dem skal dere gi førtito byer. 7 I alt skal dere gi levittene førtiåtte byer, dem med beitemarkene rundt dem. 8 Byene dere gir, skal tas fra israelittenes eiendom: Fra de mange skal dere ta flere, og fra de få færre. Hver skal gi av byene sine til levittene etter størrelsen på arven han får.
  • Jos 21:1-9 : 1 Da trådte overhodene for levittenes familier fram for Elasar, presten, for Josva, Nuns sønn, og for overhodene for Israels stammers familier. 2 De sa til dem i Sjilo i Kanaans land: Herren befalte gjennom Moses å gi oss byer å bo i og beitemarker omkring dem for buskapen vår. 3 Da ga israelittene levittene, av sin arvelodd, etter Herrens ord, disse byene med beitemarkene omkring dem. 4 Loddet falt for kehattittenes familier. For Arons sønner, presten, som var av levittene, ble det ved loddkasting tretten byer fra Juda stamme og fra Simeons stamme og fra Benjamins stamme. 5 For de øvrige av Kehats sønner ble det ved loddkasting ti byer fra Efraims stamme, fra Dans stamme og fra halvparten av Manasses stamme. 6 For Gersjons sønner ble det ved loddkasting tretten byer fra Issakars stamme, fra Asjers stamme, fra Naftalis stamme og fra halvparten av Manasses stamme i Basan. 7 For Meraris sønner, etter deres familier, var det tolv byer fra Rubens stamme, fra Gads stamme og fra Sebulons stamme. 8 Slik ga israelittene levittene disse byene med beitemarkene omkring dem, som Herren hadde befalt gjennom Moses, ved loddkasting. 9 Fra Juda stamme og fra Simeons stamme ga de disse byene som nevnes ved navn. 10 Arons sønner, av kehattittenes familier, av Levis sønner, fikk del, for de fikk det første loddet. 11 De ga dem Kirjat-Arba, Anaks far – det er Hebron – i Juda-fjellene, med beitemarkene omkring byen. 12 Men marken til byen og landsbyene omkring den ga de Kaleb, Jefunnes sønn, som hans eiendom. 13 Til Arons sønner, prestene, ga de tilfluktsbyen for drapsmannen, Hebron, med beitemarkene omkring den, og Libna med beitemarkene. 14 Jattir med beitemarkene og Esjtemoa med beitemarkene, 15 Holon med beitemarkene og Debir med beitemarkene, 16 Ain med beitemarkene, Jutta med beitemarkene, Bet-Sjemes med beitemarkene – ni byer fra disse to stammene. 17 Fra Benjamins stamme: Gibeon med beitemarkene og Geba med beitemarkene, 18 Anatot med beitemarkene og Almon med beitemarkene – fire byer. 19 Alle byene for Arons sønner, prestene, var tretten byer med beitemarkene. 20 For de levittiske slektene av Kehats sønner som var igjen, kom byene i deres lodd fra Efraims stamme. 21 De ga dem tilfluktsbyen for drapsmannen, Sikem med beitemarkene i Efraim-fjellene, og Gezer med beitemarkene, 22 Kibsa’im med beitemarkene og Bet-Horon med beitemarkene – fire byer. 23 Fra Dans stamme: Elteke med beitemarkene og Gibbeton med beitemarkene, 24 Ajalon med beitemarkene og Gat-Rimmon med beitemarkene – fire byer. 25 Fra halvparten av Manasses stamme: Ta’anak med beitemarkene og Gat-Rimmon med beitemarkene – to byer. 26 I alt ti byer med beitemarkene for de øvrige av Kehats slekter. 27 Til Gersjons sønner, av levittenes familier, fra halvparten av Manasses stamme: tilfluktsbyen for drapsmannen, Golan i Basan, med beitemarkene, og Be-Esjterah med beitemarkene – to byer. 28 Fra Issakars stamme: Kisjon med beitemarkene og Daberat med beitemarkene, 29 Jarmut med beitemarkene og En-Gannim med beitemarkene – fire byer. 30 Fra Asjers stamme: Misjal med beitemarkene og Abdon med beitemarkene, 31 Halkat med beitemarkene og Rehob med beitemarkene – fire byer. 32 Fra Naftalis stamme: tilfluktsbyen for drapsmannen, Kedesj i Galilea, med beitemarkene, og Hammot-Dor med beitemarkene og Kartan med beitemarkene – tre byer. 33 Alle byene for gersjonittene etter deres familier var tretten byer med beitemarkene. 34 Til familiene av Meraris sønner, de gjenværende av levittene, fra Sebulons stamme: Jokneam med beitemarkene og Karta med beitemarkene, 35 Dimna med beitemarkene og Nahalal med beitemarkene – fire byer. 36 Fra Rubens stamme: Beser med beitemarkene og Jahsa med beitemarkene, 37 Kedemot med beitemarkene og Mefaat med beitemarkene – fire byer. 38 Fra Gads stamme: tilfluktsbyen for drapsmannen, Ramot i Gilead, med beitemarkene, og Mahanaim med beitemarkene, 39 Hesjbon med beitemarkene og Jaser med beitemarkene – i alt fire byer. 40 Alle byene for Meraris sønner etter deres familier, de som var igjen av levittenes familier, var tolv byer i deres lodd. 41 Alle levittenes byer innenfor israelittenes eiendom var førtiåtte byer med beitemarkene omkring dem. 42 Disse byene var hver by med sine beitemarker rundt; slik var det for alle disse byene. 43 Så ga Herren Israel hele landet som han hadde sverget å gi fedrene deres. De tok det i eie og bosatte seg der. 44 Herren ga dem ro på alle kanter, slik han hadde sverget fedrene deres. Ingen av alle fiendene deres kunne stå dem imot; alle fiendene deres ga Herren i deres hånd. 45 Ikke ett ord sviktet av alt det gode som Herren hadde talt til Israels hus; alt gikk i oppfyllelse.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    33Og når en av levittene løser noe, skal salget av et hus i byen der han har eiendom, gå tilbake i jubelåret. For husene i levittenes byer er deres eiendom blant israelittene.

    34Beitemarkene rundt byene deres må ikke selges, for det er en evig eiendom for dem.

  • 86%

    23Landet skal ikke selges for alltid, for landet er mitt. Dere er fremmede og innflyttere hos meg.

    24Overalt i landet som dere eier, skal dere sørge for rett til innløsning for jorden.

    25Når din bror blir fattig og selger noe av sin eiendom, skal hans nærmeste løser komme og løse det som broren har solgt.

    26Men hvis en ikke har noen løser, og han selv får råd og finner nok til innløsningen,

    27da skal han regne etter årene fra salget, betale tilbake det overskytende til den mannen han solgte til, og få sin eiendom tilbake.

    28Men hvis han ikke finner nok til å betale tilbake, skal det han har solgt, bli stående i kjøperens hånd til jubelåret. I jubelåret skal han gå fri, og han skal få sin eiendom tilbake.

    29Om en selger et hus i en by med mur, har han rett til innløsning til utgangen av året etter salget; i ett år gjelder hans rett til innløsning.

    30Blir det ikke innløst innen et helt år, skal huset i den byen med mur for alltid være kjøperens eiendom gjennom hans slekter. Det skal ikke gå tilbake i jubelåret.

    31Men husene i landsbyer som ikke har mur rundt, skal regnes som markens eiendom. De kan løses inn, og i jubelåret skal de gå tilbake.

  • 74%

    2Gi israelittene dette påbudet: De skal gi levittene byer å bo i av arven sin, og de skal gi levittene beitemark rundt byene.

    3Byene skal være bolig for dem, og beitemarkene rundt dem skal være for buskapen deres, for deres eiendom og for alle dyrene deres.

    4Beitemarkene til byene som dere gir levittene, skal fra bymuren og utover være tusen alen rundt om.

  • 74%

    48da skal det, etter at han er solgt, være rett til å løse ham fri. En av hans brødre kan løse ham fri.

    49Eller hans onkel eller onkelens sønn kan løse ham fri, eller en av hans nærmeste slektninger i hans familie kan løse ham fri. Eller, hvis han selv får råd, kan han løse seg fri.

    50Sammen med kjøperen skal han regne fra det året han ble solgt til ham, til jubelåret. Prisen for salget skal beregnes etter antall år; som dagene for en leiearbeider skal han være hos ham.

    51Er det ennå mange år igjen, skal han betale for sin innløsning i forhold til det, av kjøpesummen.

    52Er det få år igjen til jubelåret, skal han beregne det; etter tallet på årene hans skal han betale for sin innløsning.

  • 74%

    17Vier han åkeren fra jubelåret, skal din takst gjelde fullt ut.

    18Men vier han åkeren etter jubelåret, skal presten beregne pengesummen etter de årene som er igjen til jubelåret, og det skal trekkes fra i den taksten du har fastsatt.

    19Vil den som har viet åkeren, løse den inn, skal han legge til en femtedel av pengene etter din takst, og den skal tilhøre ham.

    20Men løser han ikke åkeren inn, og den blir solgt til en annen mann, kan den ikke løses inn igjen.

    21Når åkeren i jubelåret går fri, skal den være hellig for Herren som en åker viet til Herren; den skal være prestens eiendom.

    22Vier en mann til Herren et jordstykke han har kjøpt, som ikke hører til hans arvejord,

    23skal presten beregne summen av din takst fram til jubelåret, og samme dag skal han betale takstbeløpet til Herren; det skal være hellig for Herren.

    24Ved jubelåret skal åkeren gå tilbake til den han kjøpte den fra, til ham som har arvejorden.

  • 15Vil han som har viet huset, løse det inn, skal han legge til en femtedel av pengene etter den taksten du har fastsatt, og det skal bli hans.

  • 13I dette jubelåret skal hver og en vende tilbake til sin eiendom.

  • 72%

    27Gjelder det et urent dyr, kan det løses inn etter din takst, og han skal legge til en femtedel. Hvis det ikke løses inn, skal det selges etter din takst.

    28Men alt som noen legger under bann for Herren av det han eier – mennesker, dyr eller jord av hans arvejord – kan verken selges eller løses inn. Alt som er lagt under bann, er høyhellig for Herren.

    29Ingen som er lagt under bann blant mennesker, kan løses inn; han må dø.

  • 5Et område på 25 000 alen i lengde og 10 000 i bredde skal være for levittene, som gjør tjeneste ved huset, til eiendom: tjue kamre.

  • 27Den levitten som bor i byene dine, må du ikke forsømme; for han har verken del eller arv sammen med deg.

  • 54Men blir han ikke løst fri ved disse vilkårene, skal han og barna hans gå fri i jubelåret.

  • 70%

    7I alt skal dere gi levittene førtiåtte byer, dem med beitemarkene rundt dem.

    8Byene dere gir, skal tas fra israelittenes eiendom: Fra de mange skal dere ta flere, og fra de få færre. Hver skal gi av byene sine til levittene etter størrelsen på arven han får.

  • 13Vil han løse det inn, skal han legge en femtedel til den taksten.

  • 3Da ga israelittene levittene, av sin arvelodd, etter Herrens ord, disse byene med beitemarkene omkring dem.

  • 4For Josefs sønner var to stammer, Manasse og Efraim. Og levittene fikk ikke noen del i landet; de fikk bare byer å bo i, med beitemarker for buskapen og eiendelene sine.

  • 15For så sier Herren, hærskarers Gud, Israels Gud: Ennå skal hus, marker og vingårder kjøpes i dette landet.

  • 15Du skal kjøpe av din landsmann etter tallet på år etter jubelåret, og han skal selge til deg etter tallet på avlingsår.

  • 64Kedemot med beitemarkene og Mefa’at med beitemarkene,

  • 10Dere skal hellige det femtiende året og utrope frihet i landet for alle som bor der. Det skal være jubelår for dere. Hver og en skal få sin eiendom tilbake, og hver og en skal vende tilbake til sin slekt.

  • 45Dere kan også kjøpe fra barna til innflytterne som bor hos dere og fra deres familier som er hos dere, de som er født i landet deres. De skal være eiendom for dere.

  • 31Vil noen løse inn noe av sin tiende, skal han legge til en femtedel.

  • 6Når en levitt kommer fra en av byene dine i hele Israel der han bor, og han kommer av all sin lengsel til det stedet Herren velger,

  • 67%

    1Ved slutten av hvert sjuende år skal du holde ettergivelse av gjeld.

    2Dette er bestemmelsen om ettergivelsen: Hver kreditor skal ettergi det han har lånt sin landsmann; han skal ikke kreve inn hos sin landsmann og sin bror, for det er utropt ettergivelse for Herren.

  • 32Dere skal heller ikke ta løsepenger for den som har flyktet til sin tilfluktsby, så han kan vende tilbake og bo i landet før ypperstepresten dør.