Lukas 15:27
Han svarte: Din bror er kommet, og faren din har slaktet gjøkalven fordi han fikk ham tilbake i god behold.
Han svarte: Din bror er kommet, og faren din har slaktet gjøkalven fordi han fikk ham tilbake i god behold.
Han svarte: Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.
Han svarte: «Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.»
Han svarte ham: Din bror er kommet, og din far har slaktet den gjødde kalven, fordi han har fått ham frisk og sunn tilbake.
Og han sa til ham: 'Din bror er kommet, og din far har slaktet den fete kalven, fordi han har tatt imot ham frisk og rask.'
Han sa til ham: "Din bror har kommet, og din far har slaktet den fete kvelden, fordi han har fått ham tilbake frisk og rask."
Og han sa til ham, Din bror er kommet; og din far har slaktet den feite kalven, fordi han har fått ham tilbake frisk og rask.
Og han sa til ham: Din bror er kommet, og din far har slaktet den gjødde kalven, fordi han har fått ham tilbake i god behold.
Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far har slaktet den gjødde kalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.
Tjeneren sa til ham: 'Din bror er kommet, og din far har slaktet den gjødde kalven fordi han har fått ham hjem i god behold.'
Tjeneren svarte: Din bror er kommet, og din far har slaktet den gjødde kalven, fordi han har fått ham tilbake frisk og rask.
Tjeneren svarte: 'Din bror er kommet, og faren din har slaktet det fete kalvet fordi han har mottatt ham trygt.'
Tjeneren sa da til ham: ‘Din bror er kommet hjem, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham friskt tilbake.’
Tjeneren sa da til ham: ‘Din bror er kommet hjem, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham friskt tilbake.’
Han svarte: Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven, fordi han har fått ham tilbake i god behold.
He said to him, 'Your brother has come, and your father has killed the fattened calf because he has received him back safe and sound.'
Tjeneren sa til ham: 'Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.'
Men han sagde til ham: Din Broder er kommen, og din Fader slagtede den fedede Kalv, fordi han haver faaet ham karsk igjen.
And he said unto him, Thy brother is come; and thy father hath killed the fatted calf, because he hath received him safe and sound.
Tjeneren svarte: Din bror er kommet, og din far har slaktet den gjødde kalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.
And he said to him, Your brother has come; and your father has killed the fatted calf, because he has received him safe and sound.
And he said unto him, Thy brother is come; and thy father hath killed the fatted calf, because he hath received him safe and sound.
Han svarte: 'Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.'
Han svarte: Din bror er kommet hjem, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.
Han svarte: Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake frisk og rask.
Tjenestemannen svarte: Din bror er kommet hjem, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.
And he sayd vnto him: thy brother is come and thy father had kylled ye fatted caulfe because he hath receaved him safe and sounde.
He sayde vnto him: Thy brother is come, and thy father hath slayne a fed calfe, because he hath receaued him safe and sounde.
And hee sayde vnto him, Thy brother is come, and thy father hath killed the fatte calfe, because he hath receiued him safe and sound.
And he sayde vnto hym: thy brother is come, and thy father hath kylled the fat calfe, because he hath receaued hym safe and sounde.
‹And he said unto him, Thy brother is come; and thy father hath killed the fatted calf, because he hath received him safe and sound.›
He said to him, 'Your brother has come, and your father has killed the fattened calf, because he has received him back safe and healthy.'
and he said to him -- Thy brother is arrived, and thy father did kill the fatted calf, because in health he did receive him back.
And he said unto him, Thy brother is come; and thy father hath killed the fatted calf, because he hath received him safe and sound.
And he said unto him, Thy brother is come; and thy father hath killed the fatted calf, because he hath received him safe and sound.
And he said to him, Your brother has come; and your father has had the young ox put to death because he has come back safely.
He said to him, 'Your brother has come, and your father has killed the fattened calf, because he has received him back safe and healthy.'
The slave replied,‘Your brother has returned, and your father has killed the fattened calf because he got his son back safe and sound.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren gikk derfor ut og ba ham inntrengende.
29Men han svarte faren: Se, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt et eneste av dine bud. Og meg har du aldri gitt et kje, så jeg kunne holde fest med vennene mine.
30Men da denne sønnen din kom, han som har brukt opp eiendommen din sammen med prostituerte, da slaktet du gjøkalven for ham.
31Da sa han til ham: Barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32Men nå måtte vi holde fest og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var kommet bort og er funnet igjen.
9Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninnene og naboene og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sølvmynten jeg mistet.
10Slik, sier jeg dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som vender om.
11Og han sa: En mann hadde to sønner.
12Den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av formuen som tilfaller meg. Da skiftet han eiendommen mellom dem.
13Noen dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og reiste til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et utsvevende liv.
14Da han hadde brukt opp alt, kom det en hard hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
15Han gikk og tok tjeneste hos en av innbyggerne i det landet, og han sendte ham ut på markene for å gjete griser.
16Han ønsket å fylle magen med belgene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
17Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har mat i overflod, mens jeg går til grunne her av sult!
18Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiefolkene dine.
20Så brøt han opp og gikk til sin far. Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham og fikk inderlig medfølelse; han løp ham i møte, kastet seg om halsen hans og kysset ham.
21Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din.
22Men faren sa til tjenerne sine: Hent den beste kappen og kle ham i den! Sett en ring på hånden hans og sko på føttene!
23Hent gjøkalven og slakt den, og la oss spise og være glade.
24For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var kommet bort og er funnet igjen. Og de begynte å feire.
25Imens var den eldste sønnen ute på marken. Da han nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
26Han ropte til seg en av tjenesteguttene og spurte hva dette skulle bety.
3Da fortalte han dem denne lignelsen:
4Hvem av dere, som har hundre sauer og mister en av dem, lar ikke de nittini bli igjen ute i ødemarken og går av sted for å lete etter den som er kommet bort, til han finner den?
5Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg.
6Når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen min, den som var kommet bort.
7Jeg sier dere: Slik blir det glede i himmelen over én synder som vender om, mer enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.
18Han gikk inn til sin far og sa: Far! Han svarte: Ja, her er jeg. Hvem er du, min sønn?
27Han sa: Da ber jeg deg, far, at du sender ham hjem til min fars hus,
15Da han kom tilbake etter å ha fått kongemakt, lot han kalle inn til seg disse tjenerne som han hadde gitt pengene, for å få vite hva de hadde tjent.
35Men han sa: Din bror kom med svik og tok din velsignelse.
13Og skulle han finne den, sannelig, jeg sier dere: Han gleder seg mer over den enn over de nittini som ikke gikk seg vill.
5Farao sa til Josef: «Din far og dine brødre er kommet til deg.»
18Mens han ennå talte, kom en annen og sa: Dine sønner og døtre spiste og drakk vin i huset til den eldste broren deres.
10For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.
15Da en av dem som satt til bords med ham, hørte dette, sa han til ham: «Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.»
16Men han sa til ham: «Det var en mann som gjorde i stand et stort gjestebud og inviterte mange.»
17«Da tiden for gjestebudet kom, sendte han tjeneren sin for å si til de innbudte: ‘Kom, for alt er nå klart.’»
11For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.
4Da sa Josef til brødrene sine: «Kom nærmere til meg, vær så snill.» De gikk nærmere, og han sa: «Jeg er Josef, broren deres, han dere solgte til Egypt.»
15Hvis din bror synder mot deg, gå og tal ham til rette mellom deg og ham alene. Hører han på deg, har du vunnet din bror.
6Da skyndte han seg ned og tok imot ham med glede.
21«Tjeneren kom og fortalte dette til herren sin. Da ble husbonden vred og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og smug, og før de fattige og uføre, de lamme og blinde, inn hit.’»
28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården min i dag.
4Igjen sendte han ut andre tjenere og sa: Si til de innbudte: Se, jeg har gjort i stand måltidet mitt; oksene mine og gjøkalvene er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupet!
13Da Laban hørte meldingen om Jakob, sønnen til hans søster, løp han ham i møte, omfavnet ham, kysset ham og førte ham hjem. Og Jakob fortalte Laban alt som hadde hendt.
26Så sa faren hans Isak til ham: Kom hit og kyss meg, min sønn.
27Han kom nær og kysset ham. Da han kjente lukten av klærne hans, velsignet han ham og sa: Se, lukten av min sønn er som lukten av en mark som Herren har velsignet.
31Han laget også velsmakende mat og bar den inn til sin far. Han sa til faren: Far må reise seg og spise av sin sønns vilt, så du kan velsigne meg.