Lukas 17:9
Takker han vel den tjeneren fordi han gjorde det som var pålagt ham? Nei, det tror jeg ikke.
Takker han vel den tjeneren fordi han gjorde det som var pålagt ham? Nei, det tror jeg ikke.
Takker han den tjeneren fordi han gjorde det han ble pålagt? Nei.
Takker han vel tjeneren fordi han gjorde det han var pålagt? Nei, det tror jeg ikke.
Takker han tjeneren fordi han gjorde det som var befalt? Det tror jeg ikke.
Får han takket tjeneren fordi han gjorde det som var pålagt ham? Jeg mener ikke.
Har slaven noe å takke for at han har gjort det som var pålagt ham? Jeg mener ikke det.
Takker han denne tjenesteren fordi han gjorde det han ble bedt om? Det tror jeg ikke.
Takker han tjeneren fordi han gjorde det som var hans plikt? Jeg tror ikke det.
Takker han tjeneren fordi han gjorde det som var pålagt ham? Jeg tror ikke det.
Takker han tjeneren fordi han har gjort det som var befalt? Jeg tror ikke det.
Takkes den tjeneren fordi han gjorde det som var pålagt ham? Jeg tror ikke det.
Takker han tjeneren for å ha gjort det som ble befalt ham? Det tror jeg ikke.
Takker han tjeneren fordi han gjorde det han ble pålagt? Jeg tror ikke det.
Takker han tjeneren fordi han gjorde det han ble pålagt? Jeg tror ikke det.
Blir han takket fordi han gjorde det som var befalingen? Jeg tror ikke det.
Does he thank that servant because he did what was commanded? I think not.
Takker han tjeneren fordi han gjorde det som var pålagt ham? Jeg tror ikke det.
Mon han takke den samme Tjener, at han gjorde det, som ham var befalet? Jeg mener det ikke.
Doth he thank that servant because he did the things that were commanded him? I trow not.
Takker han den tjeneren fordi han gjorde det han ble pålagt? Jeg tror ikke det.
Does he thank that servant because he did what was commanded? I think not.
Doth he thank that servant because he did the things that were commanded him? I trow not.
Takker han den tjeneren fordi han gjorde det han ble bedt om? Jeg tror ikke det.
Tjeneren får vel ikke takk for at han gjør det han har fått beskjed om? Jeg tror ikke det.
Vil han takke tjeneren fordi han gjorde det han fikk beskjed om?
Gir han tjeneren ros fordi han gjorde det som ble beordret?
Doth he {G3361} thank the servant because he did the things that were commanded?
Doeth he thanke that servaunt because he dyd that which was commaunded vnto him? I trowe not.
Thanketh he the same seruaunt also, because he dyd that was commaunded him? I trowe not.
Doeth he thanke that seruant, because hee did that which was commaunded vnto him? I trowe not.
Doth he thanke that seruaunt, because he dyd the thynges that were commaunded vnto hym? I trowe not.
‹Doth he thank that servant because he did the things that were commanded him? I trow not.›
Does he thank that servant because he did the things that were commanded? I think not.
Hath he favour to that servant because he did the things directed? I think not.
Doth he thank the servant because he did the things that were commanded?
Doth he thank the servant because he did the things that were commanded?
Does he give praise to the servant because he did what was ordered?
Does he thank that servant because he did the things that were commanded? I think not.
He won’t thank the slave because he did what he was told, will he?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Slik er det også med dere: Når dere har gjort alt som er pålagt dere, skal dere si: Vi er unyttige tjenere; vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks og sett deg til bords?
8Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand det jeg skal spise, og bind beltet og tjen meg mens jeg spiser og drikker; etterpå kan du selv spise og drikke?
7tjen med god vilje, som for Herren og ikke for mennesker,
8for dere vet at det gode enhver gjør, det skal han få igjen av Herren, enten han er slave eller fri.
9Og dere herrer, gjør det samme mot dem og la truslene være; dere vet at deres egen og deres Herre er i himmelen, og hos ham er det ikke forskjellsbehandling.
43Salig er den tjeneren som herren finner i ferd med å gjøre dette når han kommer.
46da skal den tjenerens herre komme en dag han ikke venter og i en time han ikke kjenner, og han skal hugge ham i stykker og gi ham samme skjebne som de troløse.
47Den tjeneren som kjente sin herres vilje og likevel ikke gjorde seg i stand eller handlet etter hans vilje, skal få mange slag.
48Men den som ikke visste det og gjorde det som fortjente slag, skal få få. Av den som har fått mye, skal det kreves mye, og av den som har fått mye betrodd, skal det forlanges desto mer.
16«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Tjeneren er ikke større enn sin herre, heller ikke er utsendingen større enn ham som sendte ham.»
17«Vet dere dette, er dere salige – så sant dere også gjør det.»
37Salige er de tjenere som herren finner våkne når han kommer! Sannelig, jeg sier dere: Han skal spenne beltet om seg, la dem legge seg til bords og selv gå fram og tjene dem.
27For hvem er størst, den som ligger til bords, eller den som tjener? Er det ikke den som ligger til bords? Men jeg er blant dere som en som tjener.
29Men han svarte faren: Se, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt et eneste av dine bud. Og meg har du aldri gitt et kje, så jeg kunne holde fest med vennene mine.
22Han sier til ham: ‘Etter dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde.
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg, når jeg kom, kunne få dem igjen med renter?’
26Da svarte herren hans: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke sådde og samler der jeg ikke strødde.
23Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
24Da han begynte å gjøre opp, ble en ført fram for ham som skyldte ti tusen talenter.
25Men fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte herren at han skulle selges, sammen med sin kone og sine barn og alt han eide, og gjelden betales.
26Da kastet tjeneren seg ned for ham og bønnfalt ham: Herre, vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt.
27Da fikk herren medfølelse, slapp ham fri og ettergav ham gjelden.
28Men da denne tjeneren gikk ut, traff han en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham, tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder!
29Medtjeneren falt ned og tryglet ham: Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.
30Men han ville ikke; han gikk bort og fikk ham kastet i fengsel til han hadde betalt det han skyldte.
31Da medtjenerne hans så det som hadde hendt, ble de dypt bedrøvet. De kom og fortalte herren sin alt som hadde skjedd.
32Da kalte herren hans ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele den gjelden ettergav jeg deg fordi du ba meg.
33Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot medtjeneren din, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?
34Og hans herre ble vred og overlot ham til bødlene, til han hadde betalt alt han skyldte.
32Om dere elsker dem som elsker dere, hva takk får dere for det? Også syndere elsker dem som elsker dem.
33Og om dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, hva takk får dere for det? Også syndere gjør det samme.
34Og om dere låner ut til dem dere håper å få tilbake fra, hva takk får dere for det? Også syndere låner til syndere for å få like mye igjen.
46Salig er den tjeneren som herren finner slik i ferd med å gjøre når han kommer.
22«Tjeneren sa: ‘Herre, det du befalte, er gjort, og det er fortsatt plass.’»
46Hvorfor kaller dere meg: Herre, Herre, og gjør ikke det jeg sier?
9Slavene skal underordne seg sine egne herrer i alt, være til behag og ikke svare imot.
7Hvem gjør soldattjeneste på egen bekostning? Hvem planter en vingård og spiser ikke av frukten? Eller hvem gjeter en flokk og drikker ikke av melken fra flokken?
24En disippel står ikke over sin lærer, og en tjener ikke over sin herre.
17Han svarte: ‘Bra, du gode tjener! Fordi du har vært tro i lite, skal du ha myndighet over ti byer.’
17Men Gud være takk! Dere var slaver under synden, men nå har dere av hjertet blitt lydige mot den lære dere ble overgitt.
30Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor! Der skal det være gråt og tenners gnissel.
30Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: Ja, herre! — men gikk ikke.
2Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Legg fram regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke være forvalter lenger.
19Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde opp regnskap med dem.
17Da sa Jesus: Ble ikke de ti renset? Hvor er de ni?
7De svarte: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også dere til vingården, så skal dere få det som er rett.
30Hvis jeg tar del med takk, hvorfor blir jeg lastet for det jeg takker for?
45Da skal han svare dem: Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, det gjorde dere heller ikke mot meg.
5Han kalte så til seg hver av sin herres skyldnere. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre?