1 Kongebok 8:55
Han sto og velsignet hele Israels forsamling med høy røst og sa:
Han sto og velsignet hele Israels forsamling med høy røst og sa:
Han sto og velsignet hele Israels menighet med høy røst og sa:
Han sto og velsignet hele Israels forsamling med høy røst og sa:
Han sto og velsignet hele Israels forsamling med høy røst og sa:
Og han sto opp og velsignet hele Israels forsamling med høy røst, og sa:
Han sto opp og velsignet hele Israels menighet med høy røst, og sa:
Og han sto, og velsignet hele menigheten av Israel med høy røst og sa,
Han reiste seg og velsignet hele Israels forsamling med høy røst og sa:
Han reiste seg og velsignet hele Israels forsamling med høy røst, mens han sa:
Han sto og velsignet hele Israels menighet med høy røst, og sa:
Han stod så og velsignet hele Israels forsamling med en høy røst og sa:
Han sto og velsignet hele Israels menighet med høy røst, og sa:
Han sto og velsignet hele Israels menighet med høy røst og sa:
He stood and blessed the entire assembly of Israel in a loud voice, saying:
Han reiste seg og velsignet hele Israels menighet med høy røst.
Og han stod og velsignede al Israels Forsamling med høi Røst og sagde:
And he stood, and blessed all the congregation of Israel with a loud voice, saying,
Han stod opp og velsignet hele Israels menighet med høy røst og sa:
And he stood, and blessed all the congregation of Israel with a loud voice, saying,
And he stood, and blessed all the congregation of Israel with a loud voice, saying,
Han sto, og velsignet hele Israels forsamling med høy stemme, og sa:
Og han sto og velsignet hele Israels forsamling med høy stemme, og sa:
Han sto opp og velsignet hele Israels forsamling med høy røst og sa,
Og, reiste seg på sine føtter, velsignet alle Israels menn, og sa med høy stemme.
And he stood, and blessed all the congregation of Israel with a loud voice, saying,
and stode and blessed all the congregacion of Israel with loude voyce, and sayde:
And stoode and blessed all the Congregation of Israel with a loud voyce, saying,
And stoode & blessed all the congregatio of Israel, with a loude voyce, saying:
And he stood, and blessed all the congregation of Israel with a loud voice, saying,
He stood, and blessed all the assembly of Israel with a loud voice, saying,
and he standeth and blesseth all the assembly of Israel `with' a loud voice, saying,
And he stood, and blessed all the assembly of Israel with a loud voice, saying,
And he stood, and blessed all the assembly of Israel with a loud voice, saying,
And, getting on his feet, he gave a blessing to all the men of Israel, saying with a loud voice,
He stood, and blessed all the assembly of Israel with a loud voice, saying,
When he stood up, he pronounced a blessing over the entire assembly of Israel, saying in a loud voice:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Så vendte kongen ansiktet og velsignet hele Israels forsamling, mens hele Israels forsamling stod.
15Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David og med sin hånd har fullført det.
3Da vendte kongen ansiktet og velsignet hele Israels forsamling, mens hele Israels forsamling sto.
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte til min far David og med sine hender har fullført det.
54Da Salomo hadde endt å be til Herren hele denne bønnen og begjæringen, reiste han seg fra foran Herrens alter, fra å ha knelt på knærne med hendene løftet mot himmelen.
22Salomo stilte seg fram for Herrens alter, i nærvær av hele Israels forsamling, og løftet hendene mot himmelen.
23Han sa: Herre, Israels Gud! Det finnes ingen Gud som du, verken i himmelen der oppe eller på jorden her nede – du som holder pakten og miskunnen mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.
12Så sto han foran Herrens alter, vendt mot hele Israels forsamling, og løftet hendene.
13For Salomo hadde laget en plattform av bronse og satt den i forgården; den var fem alen lang, fem alen bred og tre alen høy. Han sto på den, falt på kne for hele Israels forsamling og rakte hendene mot himmelen.
14Han sa: Herren, Israels Gud! Det finnes ingen Gud som deg i himmelen eller på jorden, du som holder pakten og viser miskunn mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.
56Velsignet være Herren, som har gitt sitt folk Israel ro, alt etter det han har lovt! Ikke ett ord er falt til jorden av alle hans gode ord som han talte gjennom sin tjener Moses.
36Velsignet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! Hele folket sa: «Amen», og de priste Herren.
27Prestene, levittene, sto opp og velsignet folket. Deres røst ble hørt, og bønnen deres nådde hans hellige bolig i himmelen.
14Levittene skal ta til orde og si med høy røst til hele Israel:
20David sa til hele forsamlingen: Velsign nå Herren deres Gud! Og hele forsamlingen velsignet Herren, sine fedres Gud; de bøyde seg og kastet seg ned for Herren og for kongen.
10David velsignet Herren for øynene på hele forsamlingen og sa: Velsignet er du, Herre, Israels Gud, vår far, fra evighet og til evighet.
19Levittene av kahatittenes og korahittenes slekter sto fram for å lovprise Herren, Israels Gud, med høy og kraftig røst.
48Velsignet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! Og alt folket skal si: Amen. Halleluja!
5Levittene Jesjua og Kadmiel, Bani, Hasjabneja, Serebja, Hodija, Sjebanja og Petahja sa: Stå opp og velsign Herren deres Gud fra evighet til evighet! Velsignet være ditt herlige navn, opphøyd over all velsignelse og pris.
47Dessuten kom kongens tjenere og velsignet vår herre kong David og sa: ‘Må Gud gjøre Salomos navn større enn ditt og gjøre tronen hans større enn din!’ Da bøyde kongen seg på sengen.
48Og kongen sa også: ‘Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag har satt en til å sitte på min trone, og mine øyne har sett det!’»
2Da David var ferdig med å ofre brennoffer og fredsoffer, velsignet han folket i Herrens navn.
6Esra priste Herren, den store Gud, og hele folket svarte: «Amen, amen!», mens de løftet hendene. De bøyde seg og tilba Herren med ansiktet mot jorden.
62Kongen og hele Israel sammen med ham bar fram slaktoffer for Herrens ansikt.
2Løft hendene mot helligdommen, og velsign Herren.
3Må Herren velsigne deg fra Sion, han som skapte himmel og jord.
65Slik holdt Salomo på den tiden høytiden, og hele Israel var med ham – en stor forsamling fra Lebo-Hamat til Egypterbekken – for Herrens, vår Guds, ansikt, i sju dager og sju dager, i alt fjorten dager.
66På den åttende dagen sendte han folket hjem. De velsignet kongen og gikk til teltene sine, glade og med gode hjerter over alt det gode Herren hadde gjort mot sin tjener David og mot sitt folk Israel.
25Herren gjorde Salomo overmåte stor i hele Israels øyne og la på ham kongelig prakt som ingen konge før ham hadde hatt i Israel.
18Da David var ferdig med å ofre brennofferet og fredsofrene, velsignet han folket i Herrens, Allhærs Guds, navn.
8Velsign vår Gud, alle folk, la lyden av hans pris høres.
1Salomo, Davids sønn, styrket sitt kongedømme. Herren, hans Gud, var med ham og lot ham bli overmåte stor.
2Salomo sa til hele Israel, til lederne for tusen og for hundre, til dommerne og til alle fyrstene, alle familieoverhodene i Israel.
19Velsignet være hans herlige navn til evig tid! Hele jorden skal fylles av hans herlighet. Amen og amen.
9«Velsignet være Herren, din Gud, som hadde behag i deg og satte deg på Israels trone! Fordi Herren elsker Israel for alltid, har han gjort deg til konge for å gjøre rett og rettferd.»
21Velsignet være Herren fra Sion, han som bor i Jerusalem. Halleluja!
26Sangerne gikk foran, deretter musikantene, midt imellom unge kvinner som slo på tamburiner.
23Så satte Salomo seg på Herrens trone som konge i stedet for David, sin far. Han hadde fremgang, og hele Israel adlød ham.
8Velsignet være Herren, din Gud, som hadde behag i deg og satte deg på sin trone som konge for Herren, din Gud! Fordi din Gud elsker Israel og vil holde det oppe til evig tid, har han satt deg til konge over dem for å gjøre rett og rettferd.
19Israels hus, velsign Herren! Arons hus, velsign Herren!
6Velsignet være Herren, for han har hørt mine inderlige bønner.
1Da Salomo var ferdig med å be, kom ild fra himmelen og fortærte brennofferet og slaktofferne, og Herrens herlighet fylte tempelet.
23Si til Aron og sønnene hans: Slik skal dere velsigne israelittene; dere skal si til dem:
17David befalte også alle Israels ledere å hjelpe Salomo, sin sønn.
7Disse oppsynsmennene forsynte kong Salomo og alle som kom til kong Salomos bord, hver i sin måned; ingenting manglet.
1Dette er velsignelsen som Moses, Guds mann, velsignet Israels sønner med før han døde.
40Hele folket fulgte etter ham. De spilte på fløyter og jublet med stor glede, så jorden ristet av larmen deres.
33Hele Israel med eldste, tilsynsmenn og dommere sto på begge sider av arken, rett foran levittprestene som bar Herrens paktsark – både innflytteren og den innfødte – den ene halvdelen vendt mot fjellet Gerisim og den andre halvdelen mot fjellet Ebal, slik Moses, Herrens tjener, hadde befalt: å velsigne Israels folk først.
15Se ned fra din hellige bolig, fra himmelen, og velsign ditt folk Israel og landet som du har gitt oss, slik du med ed lovte våre fedre, et land som flyter av melk og honning.
6Han kalte til seg Salomo, sin sønn, og påla ham å bygge et hus for Herren, Israels Gud.