2 Krønikebok 23:21
Hele folket i landet gledet seg, og byen lå i ro. Atalja ble drept med sverd.
Hele folket i landet gledet seg, og byen lå i ro. Atalja ble drept med sverd.
Alt folket i landet jublet, og byen lå rolig etter at de hadde drept Atalja med sverd.
Hele folket i landet gledet seg, og byen holdt seg i ro. Atalja hadde de drept med sverd.
Alt landets folk gledet seg, og byen var stille etter at de hadde drept Atalja med sverdet.
Hele folket i landet gledet seg, og byen var trygg, for de hadde drept Atalja med sverd.
Og hele folkets land var glade, og byen var stille, etter at de hadde drept Atalja med sverd.
Og hele folket i landet gledet seg; og byen ble rolig, etter at de hadde drept Atalja med sverdet.
Hele folket i landet gledet seg, og byen var rolig, etter at de hadde drept Athalia med sverdet.
Og hele folket i landet gledet seg, og byen var rolig. De hadde drept Atalja med sverd.
Og hele folket i landet gledet seg, og byen var rolig etter at de hadde drept Athalja med sverdet.
Hele folket i landet jublet, og byen ble stille etter at de hadde drept Athaliah med sverdet.
Og hele folket i landet gledet seg, og byen var rolig etter at de hadde drept Athalja med sverdet.
Hele folket i landet gledet seg, og byen var rolig etter at de hadde drept Athalja med sverd.
All the people of the land rejoiced, and the city was quiet, for they had put Athaliah to death by the sword.
Hele folket i landet gledet seg, og byen var stille; for de hadde drept Atalja med sverd.
Og alt Folket i Landet var glad, og Staden var stille, efterat de havde dræbt Athalia med Sværdet.
And all the people of the land rejoiced: and the city was quiet, after that they had slain Athaliah with the sword.
Hele folket i landet gledet seg, og byen var rolig etter at de hadde drept Atalja med sverdet.
And all the people of the land rejoiced: and the city was quiet, after they had slain Athaliah with the sword.
And all the people of the land rejoiced: and the city was quiet, after that they had slain Athaliah with the sword.
Så gledet hele folket i landet seg, og byen var rolig. Atalja hadde de drept med sverdet.
Hele folket i landet gledet seg, og byen hadde ro, etter at de hadde drept Atalja med sverdet.
Så gledet hele landets folk seg, og byen var rolig, etter at de hadde drept Atalja med sverdet.
Så gledet hele folket seg og byen var stille, for de hadde drept Atalja med sverdet.
And all the people of the lode were glad, and the cite was at rest. But Athalia was slayne with the swerde.
Then all the people of the land reioyced, & the citie was quiet, after that they had slaine Athaliah with the sword.
And all the people of the land reioysed, and the citie was in tranquilitie after that they had slayne Athaliahu with the sworde.
And all the people of the land rejoiced: and the city was quiet, after that they had slain Athaliah with the sword.
So all the people of the land rejoiced, and the city was quiet. Athaliah they had slain with the sword.
And all the people of the land rejoice, and the city hath been quiet, and Athaliah they have put to death by the sword.
So all the people of the land rejoiced, and the city was quiet. And Athaliah they had slain with the sword.
So all the people of the land rejoiced, and the city was quiet. And Athaliah they had slain with the sword.
So all the people of the land were glad and the town was quiet, for they had put Athaliah to death with the sword.
So all the people of the land rejoiced, and the city was quiet. Athaliah they had slain with the sword.
All the people of the land celebrated, for the city had rest now that they had killed Athaliah.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Så førte de ut kongesønnen. De satte kronen på ham og rakte ham vitnesbyrdet; de gjorde ham til konge og salvet ham. Da klappet de i hendene og ropte: «Leve kongen!»
13Da Atalja hørte lyden av vaktene og folket, kom hun til folket i Herrens hus.
14Hun så: Der sto kongen ved søylen, som skikken er, med offiserene og trompetene ved kongen, og hele folket i landet jublet og blåste i trompetene. Da rev Atalja i stykker klærne sine og ropte: «Sammensvergelse! Sammensvergelse!»
15Da befalte presten Jojada hundreoffiserene, hærens befalingsmenn, og sa til dem: «Før henne ut mellom rekkene! Den som følger etter henne, skal drepes med sverd.» For presten hadde sagt: «Hun skal ikke drepes i Herrens hus.»
16De la hånd på henne, og hun gikk veien til Hesteporten ved kongens hus. Der ble hun drept.
17Jojada sluttet en pakt mellom Herren og kongen og folket, for at de skulle være Herrens folk, og også mellom kongen og folket.
18Hele folket i landet gikk til Baal-tempelet og rev det ned. De brøt i stykker alterne og bildene hans grundig, og Mattan, Baals prest, drepte de foran alterne. Så satte presten tilsynsmenn over Herrens hus.
19Han tok hundreoffiserene, livvakten og vaktstyrken og hele folket i landet. De førte kongen ned fra Herrens hus og kom til kongens hus gjennom vaktporten. Der satte han seg på kongetronen.
20Hele folket i landet gledet seg, og byen var rolig. Og Atalja ble drept med sverd ved kongens hus.
10Han stilte opp hele folket, hver med sitt våpen i hånden, fra tempelets høyre side til tempelets venstre side, ved alteret og ved huset, rundt kongen.
11Så førte de ut kongesønnen og satte kronen og vitnesbyrdet på ham. De gjorde ham til konge og salvet ham, Jojada og sønnene hans, og de ropte: «Leve kongen!»
12Da Atalja hørte lyden av folket, livvaktene og dem som lovpriste kongen, gikk hun til folket ved Herrens hus.
13Hun så, og se: Kongen sto på sin plass ved inngangen, og høvdingene og trompetene sto ved siden av kongen. Hele folket i landet jublet og blåste i trompeter, og sangerne, med sanginstrumenter, ledet lovsangen. Da rev Atalja klærne sine og ropte: «Sammensvergelse! Samrensvergelse!»
14Presten Jojada førte ut høvedsmennene over hundre, de som var satt over hæren, og sa til dem: «Før henne ut mellom rekkene, og den som følger etter henne, skal drepes med sverd. For presten sa: Dere skal ikke drepe henne i Herrens hus.»
15De grep henne og førte henne til inngangen til Hesteporten ved kongens hus, og der tok de livet av henne.
16Jojada sluttet en pakt mellom seg, hele folket og kongen om å være Herrens folk.
17Så gikk hele folket til Baal-tempelet og rev det ned. De knuste alterne og bildene hans, og de drepte Mattan, Baals prest, foran alterene.
20Han tok høvedsmennene over hundre, stormennene og styrerne i folket og hele folket i landet. De førte kongen ned fra Herrens hus. De kom gjennom den øvre porten inn i kongens hus og satte kongen på kongetronen.
8Mens Jehu holdt dom over Akabs hus, fant han lederne i Juda og sønnene av Ahasjas brødre, som gjorde tjeneste for Ahasja, og han drepte dem.
9Han lette etter Ahasja; de tok ham til fange – han gjemte seg i Samaria – og de førte ham til Jehu og drepte ham. De begravde ham, for de sa: «Han er sønn av Josjafat, han som søkte Herren av hele sitt hjerte.» Og det fantes ingen i Ahasjas hus som hadde styrke til å holde på kongedømmet.
10Da Atalja, mor til Ahasja, så at sønnen var død, sto hun opp og utryddet hele den kongelige ætten i Juda.
11Men Josjabat, kongens datter, tok Joasj, sønn av Ahasja, og stjal ham bort fra blant kongesønnene som ble drept. Hun satte ham og hans amme i sengekammeret. Slik skjulte Josjabat, datter av kong Joram og hustru til presten Jojada – for hun var søster av Ahasja – gutten for Atalja, så Atalja ikke fikk drepe ham.
12Han var sammen med dem i Guds hus, skjult, i seks år, mens Atalja regjerte over landet.
1Da Atalja, mor til Ahasja, så at sønnen hennes var død, sto hun opp og utryddet hele kongehusets ætt.
2Men Josjeba, kong Jorams datter og søster til Ahasja, tok Joas, Ahasjas sønn. Hun stjal ham bort fra kongesønnene som skulle drepes; både ham og hans amme førte hun inn i sengkammeret. De skjulte ham for Atalja, så han ikke ble drept.
3Han var hos henne i Herrens hus, skjult i seks år, mens Atalja regjerte i landet.
4I det sjuende året sendte presten Jojada bud. Han hentet hundreoffiserene for livvakten og for vaktstyrken og førte dem inn til seg i Herrens hus. Han sluttet en pakt med dem og tok dem i ed i Herrens hus; så viste han dem kongesønnen.
1Innbyggerne i Jerusalem gjorde Ahasja, hans yngste sønn, til konge i hans sted, for troppen som kom med araberne til leiren, hadde drept alle de eldre sønnene. Slik ble Ahasja, Jorams sønn, konge i Juda.
2Ahasja var 42 år gammel da han ble konge, og han regjerte i ett år i Jerusalem. Hans mor het Atalja, datter av Omri.
24Men folket i landet slo i hjel alle som hadde sammensverget seg mot kong Amon, og folket i landet gjorde hans sønn Josjia til konge etter ham.
25Men folket i landet slo alle dem som hadde sammensverget seg mot kong Amon i hjel, og folket i landet gjorde sønnen hans Josjia til konge i hans sted.
25Da han var ferdig med å ofre brennofferet, sa Jehu til livvaktene og offiserene: Gå inn, hugg dem ned! Ingen må slippe ut! De slo dem ned med sverdets egg. Livvaktene og offiserene kastet dem ut og gikk inn til den indre helligdommen i Baal-tempelet.
25Hele Judas forsamling gledet seg, sammen med prestene og levittene og hele forsamlingen som var kommet fra Israel, og tilflytterne som var kommet fra Israels land og dem som bodde i Juda.
26Det var stor glede i Jerusalem; siden Salomo, Davids sønn, Israels konge, har det ikke vært maken i Jerusalem.
7For Atalja, den onde kvinnen, og sønnene hennes brøt seg inn i Guds hus. Også alle de hellige gjenstandene i Herrens hus brukte de til baalene.
27Så vendte alle mennene i Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, og de vendte tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem glede over deres fiender.
26Ahasja var tjueto år da han ble konge, og han regjerte ett år i Jerusalem. Hans mor het Atalja, datter av Omri, Israels konge.
30Tjenerne hans førte ham død fra Megiddo; de brakte ham til Jerusalem og gravla ham i hans grav. Folket i landet tok Joahas, sønn av Josjia, salvet ham og gjorde ham til konge i stedet for hans far.
1Josjafat, kongen i Juda, vendte i fred tilbake til sitt hus i Jerusalem.
17Etter Jojadas død kom lederne i Juda og bøyde seg for kongen, og da lyttet kongen til dem.
5Da kongemakten var blitt fast i hans hånd, slo han ned tjenerne som hadde drept hans far, kongen.
23Ved årets skifte dro arameernes hær opp mot ham. De kom til Juda og Jerusalem og utryddet alle lederne i folket blant folket, og alt byttet sendte de til kongen i Damaskus.
20Det som ellers er å fortelle om Joas og alt han gjorde, er ikke det skrevet i Krønikeboken for Judas konger?
21Hans tjenere reiste seg, dannet en sammensvergelse og slo Joas i hjel i Millo-huset, ved nedgangen til Silla.
15Hele Juda gledet seg over eden, for de hadde sverget med hele sitt hjerte og søkt ham av hele sin vilje. Han lot seg finne av dem, og Herren gav dem ro på alle kanter.
30Josjafats kongedømme hadde fred, og hans Gud gav ham ro på alle kanter.
40Hele folket fulgte etter ham. De spilte på fløyter og jublet med stor glede, så jorden ristet av larmen deres.
11Jehu slo i hjel alle som var igjen av Akabs hus i Jisreel, alle hans stormenn, hans nære venner og hans prester, til han ikke lot noen overlevende bli tilbake.
2Byen er full av skrik, en larmende by, en jublende by. Dine falne er ikke falne for sverd, og de døde ikke i krig.