2 Kongebok 14:5
Da kongemakten var blitt fast i hans hånd, slo han ned tjenerne som hadde drept hans far, kongen.
Da kongemakten var blitt fast i hans hånd, slo han ned tjenerne som hadde drept hans far, kongen.
Da kongemakten var blitt festet i hans hånd, lot han drepe de tjenerne som hadde drept hans far, kongen.
Da kongemakten var blitt fast i hans hånd, slo han i hjel de tjenerne som hadde drept kongen, hans far.
Så snart kongedømmet var befestet i hans hånd, slo han de tjenerne som hadde slått hans far kongen i hjel.
Da riket ble sterkt i hans hånd, drepte han de som hadde angrepet faren, kongen.
Så snart kongeriket var blitt styrket i hånden hans, drepte han sine tjenere, de som hadde myrdet hans far, kongen.
Og det skjedde, så snart riket var bekreftet i hans hånd, at han drepte de tjenerne som hadde drept hans far, kongen.
Da kongeriket var sikret i hans hånd, drepte han tjenerne som hadde myrdet hans far, kongen.
Da kongeriket var styrket under hans styre, drepte han de tjenerne som hadde drept hans far, kongen.
Da riket var etablert i hans hånd, drepte han sine tjenere som hadde drept kongen, hans far.
Så snart kongemakten var trygg i hans hender, drepte han de tjenerne som hadde drept kongen, hans far.
Da riket var etablert i hans hånd, drepte han sine tjenere som hadde drept kongen, hans far.
Så snart kongemakten var befestet i hans hånd, slo han sine tjenere som hadde drept kongen, hans far.
When the kingdom was firmly in his control, he executed the officials who had assassinated his father the king.
Da kongedømmet var styrket i hans hånd, drepte han tjenestemennene som hadde drept hans far, kongen.
Og det skede, der Riget var bekræftet i hans Haand, da slog han sine Tjenere, som havde slaget Kongen, hans Fader.
And it came to pass, as soon as the kingdom was confirmed in his hand, that he slew his servants which had slain the king his father.
Da han hadde befestet riket i sin makt, drepte han de tjenerne som hadde myrdet hans far, kongen.
And it came to pass, as soon as the kingdom was confirmed in his hand, that he killed his servants who had killed the king his father.
And it came to pass, as soon as the kingdom was confirmed in his hand, that he slew his servants which had slain the king his father.
Da riket var sikret i hans hånd, drepte han tjenerne som hadde drept kongen, hans far.
Da kongedømmet var befestet under hans styre, slo han i hjel tjenerne sine som hadde drept hans far kongen.
Da kongedømmet var godt befestet i hans hånd, drepte han tjenerne som hadde drept kongen, hans far.
Da han ble sterk i kongedømmet, lot han de tjenerne drepe som hadde drept hans far, kongen.
And it came to pass, as soon as the kingdom was established in his hand, that he slew his servants who had slain the king his father:
Now whan he had gotten the power of the kyngdome, he smote his seruauntes which had smytte the kynge his father:
And when the kingdome was confirmed in his hand, he slewe his seruants which had killed the King his father.
And assoone as the kingdome was setled in his hande, it came to passe, that he slue his seruauntes which had killed the king his father.
And it came to pass, as soon as the kingdom was confirmed in his hand, that he slew his servants which had slain the king his father.
It happened, as soon as the kingdom was established in his hand, that he killed his servants who had slain the king his father:
And it cometh to pass, when the kingdom hath been strong in his hand, that he smiteth his servants, those smiting the king his father,
And it came to pass, as soon as the kingdom was established in his hand, that he slew his servants who had slain the king his father:
And it came to pass, as soon as the kingdom was established in his hand, that he slew his servants who had slain the king his father:
Now when he became strong in the kingdom, straight away he put to death those servants who had taken the life of the king his father;
It happened, as soon as the kingdom was established in his hand, that he killed his servants who had slain the king his father:
When he had secured control of the kingdom, he executed the servants who had assassinated his father.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Da riket var blitt styrket for ham, lot han drepe tjenerne som hadde drept kongen, hans far.
4Men barna deres drepte han ikke, for det står skrevet i Moseloven, i boken som Herren har befalt: Fedre skal ikke drepes for sine barns skyld, og barn skal ikke drepes for sine fedres skyld; hver skal dø for sin egen synd.
6Men sønnene til drapsmennene henrettet han ikke, slik det står skrevet i Mose lovbok, som Herren har befalt: «Fedre skal ikke dø for sønner, og sønner skal ikke dø for fedre. Hver skal dø for sin egen synd.»
4Da Joram hadde tatt makten over sin fars rike og styrket sin posisjon, drepte han alle sine brødre med sverd, og også noen av Israels ledere.
46Kongen gav ordre til Benaja, Jojadas sønn. Han gikk ut og slo ham i hjel, og han døde. Slik ble riket trygt festet i Salomos hånd.
8Mens Jehu holdt dom over Akabs hus, fant han lederne i Juda og sønnene av Ahasjas brødre, som gjorde tjeneste for Ahasja, og han drepte dem.
9Han lette etter Ahasja; de tok ham til fange – han gjemte seg i Samaria – og de førte ham til Jehu og drepte ham. De begravde ham, for de sa: «Han er sønn av Josjafat, han som søkte Herren av hele sitt hjerte.» Og det fantes ingen i Ahasjas hus som hadde styrke til å holde på kongedømmet.
24Tjenerne hans sammensverget seg mot ham og drepte ham i hans eget hus.
25Men folket i landet slo alle dem som hadde sammensverget seg mot kong Amon i hjel, og folket i landet gjorde sønnen hans Josjia til konge i hans sted.
24«Og nå, så sant Herren lever, han som har grunnfestet meg og satt meg på min far Davids trone og som har gjort meg et hus, slik han talte: I dag skal Adonja bli henrettet.»
25Så sendte kong Salomo Benaja, Jojadas sønn; han slo ham i hjel, og han døde.
5Herren, hans Gud, gav ham i hendene på Arams konge. De slo ham og tok en stor mengde fanger fra ham og førte dem til Damaskus. Han ble også gitt i hendene på Israels konge, som påførte ham et stort nederlag.
25Da de dro bort fra ham og lot ham ligge igjen med mange sår, sammensverget tjenerne hans seg mot ham for blodskylden for Jojadas sønner. De drepte ham på sengen hans, og han døde. De begravde ham i Davidsbyen, men de begravde ham ikke i kongenes graver.
22Kong Joas kom ikke i hu den godhet som Jojada hadde vist ham, men drepte sønnen hans. Da han døde, sa han: Må Herren se det og kreve det!
16Da sa kongen: Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
17Kongen sa til vaktmennene som sto omkring ham: Snu dere og drep Herrens prester! Også de har sluttet seg til David; de visste at han var på flukt, og de røpet det ikke for meg. Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden for å slå Herrens prester.
20Det som ellers er å fortelle om Joas og alt han gjorde, er ikke det skrevet i Krønikeboken for Judas konger?
21Hans tjenere reiste seg, dannet en sammensvergelse og slo Joas i hjel i Millo-huset, ved nedgangen til Silla.
14Han søkte ikke Herren. Derfor lot Herren ham dø og overførte kongedømmet til David, Isais sønn.
15David ropte på en av de unge mennene og sa: Kom hit, slå ham ned! Han gikk fram og slo ham, så han døde.
31Kongen sa: «Gjør som han har sagt. Slå ham i hjel og grav ham. Slik fjerner du fra meg og fra min fars hus skylden for det uskyldige blodet som Joab har utøst.»
32«Herren skal la hans blod komme tilbake på hans eget hode, fordi han falt på to menn som var mer rettferdige og bedre enn han og drepte dem med sverd, uten at min far David visste det: Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda.»
23Amons tjenere la en sammensvergelse mot ham og drepte kongen i hans eget hus.
24Men folket i landet slo i hjel alle som hadde sammensverget seg mot kong Amon, og folket i landet gjorde hans sønn Josjia til konge etter ham.
16De la hånd på henne, og hun gikk veien til Hesteporten ved kongens hus. Der ble hun drept.
15De grep henne og førte henne til inngangen til Hesteporten ved kongens hus, og der tok de livet av henne.
4Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.
9Om morgenen gikk han ut, stilte seg fram og sa til hele folket: Dere er uskyldige. Se, jeg sammensverget meg mot min herre og drepte ham. Men hvem slo i hjel alle disse?
12Det kom et brev til ham fra profeten Elia: «Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har vandret på din far Josjafats veier eller på veiene til Asa, kongen i Juda,
13men har gått på Israels kongers vei og fått Juda og innbyggerne i Jerusalem til å drive hor, slik Akabs hus gjorde, og du også har drept dine brødre, din fars hus, som var bedre enn deg,
3Han fulgte alle de syndene som hans far hadde gjort før ham, og hans hjerte var ikke helt med Herren, hans Gud, slik hans far Davids hjerte var.
29Da han ble konge, slo han hele Jeroboams hus; han lot ikke en eneste som pustet bli igjen for Jeroboam, men utryddet ham, i samsvar med Herrens ord som han hadde talt gjennom sin tjener, sjilonitten Ahia.
4Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, som Akabs hus, for de var hans rådgivere etter at hans far var død – til hans undergang.
27Da tok han sin førstefødte sønn, den som skulle bli konge etter ham, og ofret ham som brennoffer på muren. Da kom det stor harme over Israel. De brøt opp fra ham og vendte tilbake til sitt land.
34Så gikk Benaja, Jojadas sønn, opp, han slo ham i hjel og drepte ham. Han ble gravlagt i sitt hus i ørkenen.
7Sikri, en mektig mann fra Efraim, drepte Maaseja, kongens sønn, Asrikam, forvalteren for palasset, og Elkana, som var nest etter kongen.
10Sjalum, Jabesjs sønn, konspirerte mot ham. Han slo ham i hjel for øynene på folket, drepte ham og ble konge i hans sted.
10Da kom Simri inn og slo ham og drepte ham i Asas, Judas konges, tjuesjuende år. Så ble Simri konge i hans sted.
11Da han ble konge og hadde satt seg på tronen, slo han hele Basjas hus; han lot ikke noen av mannkjønn bli igjen, verken blant hans slektninger eller hans venner.
25Da han var ferdig med å ofre brennofferet, sa Jehu til livvaktene og offiserene: Gå inn, hugg dem ned! Ingen må slippe ut! De slo dem ned med sverdets egg. Livvaktene og offiserene kastet dem ut og gikk inn til den indre helligdommen i Baal-tempelet.
5Herren slo kongen, så han var spedalsk til den dagen han døde. Han bodde i et avskilt hus, og Jotam, kongens sønn, hadde tilsyn med palasset og dømte folket i landet.
11Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren i dag ga deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.
6«Din tjenestekvinne hadde to sønner. De kom i klammeri ute på marken, og det var ingen som skilte dem. Den ene slo den andre og drepte ham.
7Se, hele slekten har reist seg mot din tjenestekvinne og sier: ‘Overgi ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for brorens liv, han som han drepte, og så utrydder vi også arvingen.’ Slik vil de slokke den siste gløden jeg har igjen, så min mann ikke får navn eller etterkommere på jorden.»
19I Jerusalem dannet de en sammensvergelse mot ham. Han flyktet til Lakisj, men de sendte menn etter ham til Lakisj og drepte ham der.
27Fra den tid Amasja vendte seg bort fra Herren, ble det dannet en sammensvergelse mot ham i Jerusalem. Han flyktet til Lakisj, men de sendte folk etter ham til Lakisj og drepte ham der.
5Han brente prestenes knokler på deres altere, og han renset Juda og Jerusalem.
11Hvor mye mer da, når ugudelige menn har drept en rettskaffen mann i hans eget hus, på sengen! Nå vil jeg kreve hans blod av dere og rydde dere bort fra jorden.»
10Så stilte jeg meg over ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han var falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
17Da han kom til Samaria, slo han i hjel alle som var igjen for Ahab i Samaria, til han hadde utryddet dem, slik Herren hadde talt til Elia.