2 Kongebok 14:5

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Da kongemakten var blitt fast i hans hånd, slo han ned tjenerne som hadde drept hans far, kongen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 9:6 : 6 Den som utgyter menneskets blod, av mennesker skal hans blod utgytes; for i Guds bilde gjorde han mennesket.
  • 2 Mos 21:12-14 : 12 Den som slår en mann så han dør, skal dødsstraffes. 13 Men hvis han ikke lå i bakhold, og Gud lot det komme i hans hånd, vil jeg anvise deg et sted hvor han kan flykte. 14 Men hvis en mann handler med overlegg mot sin neste for å drepe ham med list, skal du ta ham bort fra mitt alter, så han dør.
  • 4 Mos 35:33 : 33 Dere skal ikke vanhellige landet dere bor i. For blodet vanhelliger landet, og landet kan ikke få soning for blodet som er utøst i det, annet enn ved blodet til den som har utøst det.
  • 2 Kong 12:20-21 : 20 Det som ellers er å fortelle om Joas og alt han gjorde, er ikke det skrevet i Krønikeboken for Judas konger? 21 Hans tjenere reiste seg, dannet en sammensvergelse og slo Joas i hjel i Millo-huset, ved nedgangen til Silla.
  • 2 Krøn 25:3-4 : 3 Da riket var blitt styrket for ham, lot han drepe tjenerne som hadde drept kongen, hans far. 4 Men barna deres drepte han ikke, for det står skrevet i Moseloven, i boken som Herren har befalt: Fedre skal ikke drepes for sine barns skyld, og barn skal ikke drepes for sine fedres skyld; hver skal dø for sin egen synd.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 91%

    3Da riket var blitt styrket for ham, lot han drepe tjenerne som hadde drept kongen, hans far.

    4Men barna deres drepte han ikke, for det står skrevet i Moseloven, i boken som Herren har befalt: Fedre skal ikke drepes for sine barns skyld, og barn skal ikke drepes for sine fedres skyld; hver skal dø for sin egen synd.

  • 6Men sønnene til drapsmennene henrettet han ikke, slik det står skrevet i Mose lovbok, som Herren har befalt: «Fedre skal ikke dø for sønner, og sønner skal ikke dø for fedre. Hver skal dø for sin egen synd.»

  • 4Da Joram hadde tatt makten over sin fars rike og styrket sin posisjon, drepte han alle sine brødre med sverd, og også noen av Israels ledere.

  • 46Kongen gav ordre til Benaja, Jojadas sønn. Han gikk ut og slo ham i hjel, og han døde. Slik ble riket trygt festet i Salomos hånd.

  • 74%

    8Mens Jehu holdt dom over Akabs hus, fant han lederne i Juda og sønnene av Ahasjas brødre, som gjorde tjeneste for Ahasja, og han drepte dem.

    9Han lette etter Ahasja; de tok ham til fange – han gjemte seg i Samaria – og de førte ham til Jehu og drepte ham. De begravde ham, for de sa: «Han er sønn av Josjafat, han som søkte Herren av hele sitt hjerte.» Og det fantes ingen i Ahasjas hus som hadde styrke til å holde på kongedømmet.

  • 24Tjenerne hans sammensverget seg mot ham og drepte ham i hans eget hus.

    25Men folket i landet slo alle dem som hadde sammensverget seg mot kong Amon i hjel, og folket i landet gjorde sønnen hans Josjia til konge i hans sted.

  • 73%

    24«Og nå, så sant Herren lever, han som har grunnfestet meg og satt meg på min far Davids trone og som har gjort meg et hus, slik han talte: I dag skal Adonja bli henrettet.»

    25Så sendte kong Salomo Benaja, Jojadas sønn; han slo ham i hjel, og han døde.

  • 5Herren, hans Gud, gav ham i hendene på Arams konge. De slo ham og tok en stor mengde fanger fra ham og førte dem til Damaskus. Han ble også gitt i hendene på Israels konge, som påførte ham et stort nederlag.

  • 25Da de dro bort fra ham og lot ham ligge igjen med mange sår, sammensverget tjenerne hans seg mot ham for blodskylden for Jojadas sønner. De drepte ham på sengen hans, og han døde. De begravde ham i Davidsbyen, men de begravde ham ikke i kongenes graver.

  • 22Kong Joas kom ikke i hu den godhet som Jojada hadde vist ham, men drepte sønnen hans. Da han døde, sa han: Må Herren se det og kreve det!

  • 72%

    16Da sa kongen: Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.

    17Kongen sa til vaktmennene som sto omkring ham: Snu dere og drep Herrens prester! Også de har sluttet seg til David; de visste at han var på flukt, og de røpet det ikke for meg. Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden for å slå Herrens prester.

  • 72%

    20Det som ellers er å fortelle om Joas og alt han gjorde, er ikke det skrevet i Krønikeboken for Judas konger?

    21Hans tjenere reiste seg, dannet en sammensvergelse og slo Joas i hjel i Millo-huset, ved nedgangen til Silla.

  • 14Han søkte ikke Herren. Derfor lot Herren ham dø og overførte kongedømmet til David, Isais sønn.

  • 15David ropte på en av de unge mennene og sa: Kom hit, slå ham ned! Han gikk fram og slo ham, så han døde.

  • 72%

    31Kongen sa: «Gjør som han har sagt. Slå ham i hjel og grav ham. Slik fjerner du fra meg og fra min fars hus skylden for det uskyldige blodet som Joab har utøst.»

    32«Herren skal la hans blod komme tilbake på hans eget hode, fordi han falt på to menn som var mer rettferdige og bedre enn han og drepte dem med sverd, uten at min far David visste det: Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda.»

  • 72%

    23Amons tjenere la en sammensvergelse mot ham og drepte kongen i hans eget hus.

    24Men folket i landet slo i hjel alle som hadde sammensverget seg mot kong Amon, og folket i landet gjorde hans sønn Josjia til konge etter ham.

  • 16De la hånd på henne, og hun gikk veien til Hesteporten ved kongens hus. Der ble hun drept.

  • 15De grep henne og førte henne til inngangen til Hesteporten ved kongens hus, og der tok de livet av henne.

  • 4Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.

  • 9Om morgenen gikk han ut, stilte seg fram og sa til hele folket: Dere er uskyldige. Se, jeg sammensverget meg mot min herre og drepte ham. Men hvem slo i hjel alle disse?

  • 12Det kom et brev til ham fra profeten Elia: «Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har vandret på din far Josjafats veier eller på veiene til Asa, kongen i Juda,

    13men har gått på Israels kongers vei og fått Juda og innbyggerne i Jerusalem til å drive hor, slik Akabs hus gjorde, og du også har drept dine brødre, din fars hus, som var bedre enn deg,

  • 3Han fulgte alle de syndene som hans far hadde gjort før ham, og hans hjerte var ikke helt med Herren, hans Gud, slik hans far Davids hjerte var.

  • 29Da han ble konge, slo han hele Jeroboams hus; han lot ikke en eneste som pustet bli igjen for Jeroboam, men utryddet ham, i samsvar med Herrens ord som han hadde talt gjennom sin tjener, sjilonitten Ahia.

  • 4Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, som Akabs hus, for de var hans rådgivere etter at hans far var død – til hans undergang.

  • 27Da tok han sin førstefødte sønn, den som skulle bli konge etter ham, og ofret ham som brennoffer på muren. Da kom det stor harme over Israel. De brøt opp fra ham og vendte tilbake til sitt land.

  • 34Så gikk Benaja, Jojadas sønn, opp, han slo ham i hjel og drepte ham. Han ble gravlagt i sitt hus i ørkenen.

  • 7Sikri, en mektig mann fra Efraim, drepte Maaseja, kongens sønn, Asrikam, forvalteren for palasset, og Elkana, som var nest etter kongen.

  • 10Sjalum, Jabesjs sønn, konspirerte mot ham. Han slo ham i hjel for øynene på folket, drepte ham og ble konge i hans sted.

  • 70%

    10Da kom Simri inn og slo ham og drepte ham i Asas, Judas konges, tjuesjuende år. Så ble Simri konge i hans sted.

    11Da han ble konge og hadde satt seg på tronen, slo han hele Basjas hus; han lot ikke noen av mannkjønn bli igjen, verken blant hans slektninger eller hans venner.

  • 25Da han var ferdig med å ofre brennofferet, sa Jehu til livvaktene og offiserene: Gå inn, hugg dem ned! Ingen må slippe ut! De slo dem ned med sverdets egg. Livvaktene og offiserene kastet dem ut og gikk inn til den indre helligdommen i Baal-tempelet.

  • 5Herren slo kongen, så han var spedalsk til den dagen han døde. Han bodde i et avskilt hus, og Jotam, kongens sønn, hadde tilsyn med palasset og dømte folket i landet.

  • 11Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren i dag ga deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.

  • 70%

    6«Din tjenestekvinne hadde to sønner. De kom i klammeri ute på marken, og det var ingen som skilte dem. Den ene slo den andre og drepte ham.

    7Se, hele slekten har reist seg mot din tjenestekvinne og sier: ‘Overgi ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for brorens liv, han som han drepte, og så utrydder vi også arvingen.’ Slik vil de slokke den siste gløden jeg har igjen, så min mann ikke får navn eller etterkommere på jorden.»

  • 19I Jerusalem dannet de en sammensvergelse mot ham. Han flyktet til Lakisj, men de sendte menn etter ham til Lakisj og drepte ham der.

  • 27Fra den tid Amasja vendte seg bort fra Herren, ble det dannet en sammensvergelse mot ham i Jerusalem. Han flyktet til Lakisj, men de sendte folk etter ham til Lakisj og drepte ham der.

  • 5Han brente prestenes knokler på deres altere, og han renset Juda og Jerusalem.

  • 11Hvor mye mer da, når ugudelige menn har drept en rettskaffen mann i hans eget hus, på sengen! Nå vil jeg kreve hans blod av dere og rydde dere bort fra jorden.»

  • 10Så stilte jeg meg over ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han var falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.

  • 17Da han kom til Samaria, slo han i hjel alle som var igjen for Ahab i Samaria, til han hadde utryddet dem, slik Herren hadde talt til Elia.