2 Samuelsbok 11:10
Da de fortalte David: Uria gikk ikke ned til huset sitt, sa David til Uria: Kommer du ikke fra en reise? Hvorfor gikk du ikke hjem til huset ditt?
Da de fortalte David: Uria gikk ikke ned til huset sitt, sa David til Uria: Kommer du ikke fra en reise? Hvorfor gikk du ikke hjem til huset ditt?
Da de fortalte David: Uria gikk ikke ned til huset sitt, sa David til Uria: Kom du ikke nettopp fra reisen? Hvorfor gikk du da ikke hjem?
Da de fortalte David: Uria gikk ikke hjem, sa David til Uria: Kommer du ikke rett fra reisen? Hvorfor gikk du ikke hjem?
Da David fikk vite at Uria ikke hadde gått ned til sitt hus, sa David til Uria: Kommer du ikke fra en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til ditt hus?
Da de meldte til David at Uria ikke hadde gått hjem, spurte David Uria: «Har du ikke kommet hjem fra reisen? Hvorfor gikk du ikke hjem?»
Da de fortalte David at Uria ikke hadde gått ned til sitt hus, sa David til Uria: «Kommer du ikke fra en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til ditt hus?»
Og da David fikk vite at Uria ikke gikk hjem, sa David til Uria, Har du ikke nettopp kommet fra reisen din? Hvorfor gikk du da ikke hjem?
Da sa David til Uria: Har du ikke kommet fra en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til huset ditt?
Da fortalte man David: 'Uria har ikke gått ned til sitt hus.' Da sa David til Uria: 'Er du ikke på en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til ditt hus?'
Da de fortalte David om dette og sa: "Uria gikk ikke ned til sitt hus," sa David til Uria: "Kom du ikke fra en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til huset ditt?"
Da de fortalte David at Uriah ikke hadde gått hjem, spurte David ham: 'Kom du ikke fra felttoget? Hvorfor dro du da ikke hjem til ditt hus?'
Da de fortalte David om dette og sa: "Uria gikk ikke ned til sitt hus," sa David til Uria: "Kom du ikke fra en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til huset ditt?"
Da ble det rapportert til David: Uria gikk ikke ned til sitt hus. David spurte Uria: Du kommer jo fra en reise, hvorfor gikk du da ikke ned til ditt hus?
When they told David, 'Uriah did not go down to his house,' David said to Uriah, 'Haven’t you just come from a journey? Why didn’t you go home?'
De fortalte David: 'Uria gikk ikke ned til sitt hus.' David sa til Uria: 'Har du ikke kommet fra en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til ditt hus?'
Og de gave David tilkjende og sagde: Uria gik ikke ned i sit Huus; da sagde David til Uria: Kommer du ikke fra Veien? hvi gik du ikke ned i dit Huus?
And when they had told David, saying, Uriah went not down unto his house, David said unto Uriah, Camest thou not from thy journey? why then didst thou not go down unto thine house?
Da de fortalte David at Uria ikke hadde gått ned til sitt hus, spurte David ham: Har du ikke kommet fra en reise? Hvorfor gikk du ikke hjem?
When they told David, saying, Uriah did not go down to his house, David said to Uriah, Did you not come from a journey? Why did you not go down to your house?
And when they had told David, saying, Uriah went not down unto his house, David said unto Uriah, Camest thou not from thy journey? why then didst thou not go down unto thine house?
Da de fortalte David, «Uria gikk ikke ned til sitt hus,» sa David til Uria: «Kommer du ikke fra en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til ditt hus?»
Da fortalte de David og sa: 'Uria har ikke gått hjem til sitt hus.' David spurte Uria: 'Er ikke du kommet fra en reise? Hvorfor har du ikke gått hjem til ditt hus?'
Da de fortalte David at Uria ikke hadde gått hjem, sa David til Uria: Har du ikke kommet fra en reise? Hvorfor gikk du ikke hjem?
Da David fikk vite at Uria ikke hadde gått ned til sitt hus, spurte han Uria: "Har du ikke reist langt? Hvorfor gikk du ikke hjem?"
Whan worde came to Dauid: Vrias is not gone downe in to his house, Dauid sayde vnto him: Camest thou not ouer the felde? Why wentest thou not downe in to thy house?
Then they tolde Dauid, saying, Vriah went not downe to his house: and Dauid saide vnto Vriah, Commest thou not from thy iourney? why didst thou not go downe to thine house?
Which when they had tolde Dauid, saying, Urias went not downe vnto his house: Dauid saide vnto Urias, Camest thou not from thy iourney? why diddest thou not go downe then vnto thyne house?
And when they had told David, saying, Uriah went not down unto his house, David said unto Uriah, Camest thou not from [thy] journey? why [then] didst thou not go down unto thine house?
When they had told David, saying, Uriah didn't go down to his house, David said to Uriah, Haven't you come from a journey? why did you not go down to your house?
And they declare to David, saying, `Uriah hath not gone down unto his house;' and David saith unto Uriah, `Hast thou not come from a journey? wherefore hast thou not gone down unto thy house?'
And when they had told David, saying, Uriah went not down unto his house, David said unto Uriah, Art thou not come from a journey? wherefore didst thou not go down unto thy house?
And when they had told David, saying, Uriah went not down unto his house, David said unto Uriah, Art thou not come from a journey? wherefore didst thou not go down unto thy house?
And when word was given to David that Uriah had not gone down to his house, David said to Uriah, Have you not come from a journey? why did you not go down to your house?
When they had told David, saying, "Uriah didn't go down to his house," David said to Uriah, "Haven't you come from a journey? Why didn't you go down to your house?"
So they informed David,“Uriah has not gone down to his house.” So David said to Uriah,“Haven’t you just arrived from a journey? Why haven’t you gone down to your house?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Våren, på den tiden da konger pleier å dra ut i krig, sendte David Joab, sine tjenere sammen med ham, og hele Israel. De herjet blant ammonittene og beleiret Rabba, men David ble værende i Jerusalem.
2Ved kveldstid sto David opp fra sengen og gikk omkring på taket av kongens hus. Fra taket fikk han se en kvinne som badet; kvinnen var meget vakker.
3David sendte bud og spurte om kvinnen. De sa: Er det ikke Batseba, datter av Eliam, Uria hettittens kone?
4Da sendte David bud og lot henne hente. Hun kom til ham, og han lå med henne. Hun hadde nettopp renset seg etter sin urenhet. Så gikk hun tilbake til huset sitt.
5Kvinnen ble med barn. Hun sendte bud og meldte til David: Jeg er med barn.
6David sendte bud til Joab: Send Uria, hettitten, til meg. Og Joab sendte Uria til David.
7Uria kom til ham, og David spurte hvordan det stod til med Joab og med folket, og hvordan det gikk i krigen.
8David sa til Uria: Gå ned til huset ditt og vask føttene dine. Uria gikk ut fra kongens hus, og en gave fra kongen ble sendt etter ham.
9Men Uria la seg ved inngangen til kongens hus sammen med alle kongens tjenere og gikk ikke ned til huset sitt.
11Uria sa til David: Paktens ark og Israel og Juda bor i telt, og min herre Joab og min herres tjenere ligger i leir i åpent lende. Skulle jeg da gå hjem for å spise og drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, ja så sant du selv lever, jeg vil ikke gjøre dette.
12Da sa David til Uria: Bli her også i dag, så skal jeg sende deg av sted i morgen. Og Uria ble i Jerusalem den dagen og også den neste.
13David kalte ham til seg, og han spiste og drakk i Davids nærvær, og David gjorde ham drukken. Om kvelden gikk han ut for å legge seg sammen med sin herres tjenere, men til sitt hus gikk han ikke.
14Om morgenen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.
15I brevet skrev han: Sett Uria fremst der kampen er som hardest, og trekk dere så tilbake fra ham, så han blir truffet og dør.
16Mens Joab holdt byen under oppsikt, plasserte han Uria på det stedet hvor han visste at det stod sterke stridsmenn.
17Da mennene i byen kom ut og kjempet mot Joab, falt noen av folkets menn, av Davids tjenere. Også Uria, hettitten, døde.
18Joab sendte bud og meldte til David om alle hendelsene i krigen.
9Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i mine øyne? Hetitten Uria slo du i hjel med sverd; hans kone tok du til deg som kone, og ham drepte du med ammonittenes sverd.
10Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du foraktet meg og tok hetitten Urias kone for å bli din kone.
11Så sier Herren: Se, jeg lar ulykke reise seg mot deg fra ditt eget hus. Jeg tar dine koner for øynene dine og gir dem til din neste, og han skal ligge med dine koner i fullt dagslys.
20og kongens vrede skulle flamme opp, og han sier til deg: Hvorfor rykket dere så nær inn mot byen for å kjempe? Visste dere ikke at de skyter fra muren?
21Hvem var det som felte Abimelek, Jerubbesjets sønn? Var det ikke en kvinne som kastet en kvernstein ned på ham fra muren, så han døde i Tebes? Hvorfor rykket dere så nær muren? – da skal du si: Også din tjener Uria, hettitten, er død.
22Budbæreren gikk, kom og fortalte David alt det som Joab hadde sendt ham med.
23Budbæreren sa til David: Mennene var sterkere enn oss; de kom ut mot oss på marken, men vi drev dem tilbake helt til portens inngang.
24Da skjøt bueskytterne på dine tjenere fra muren, og noen av kongens menn falt. Også din tjener Uria, hettitten, er død.
25Da sa David til budbæreren: Slik skal du si til Joab: La ikke dette være ondt i dine øyne, for sverdet sluker nå den ene, nå den andre. Press angrepet ditt mot byen og riv den ned! Oppmuntre ham.
26Da Urias kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over sin mann.
27Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne hjem til huset sitt. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
15Så gikk Natan hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født David, og det ble alvorlig sykt.
27Er dette skjedd etter min herre kongens vilje uten at du har gjort kjent for din tjener hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?»
28Da svarte kong David: «Kall på Batseba for meg!» Hun kom inn og sto foran kongen.
24Joab gikk inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Abner kom til deg! Hvorfor sendte du ham av sted, så han slapp unna?
17Etter alle disse ordene og hele dette synet talte Natan til David.
18Da kom kong David og satte seg framfor Herren. Han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
5For David gjorde det som var rett i Herrens øyne; han vek ikke fra noe av det han hadde befalt ham alle hans levedager, bare i saken med Uria hetitten.
26Joab gikk bort fra David, sendte bud etter Abner og lot ham bringe tilbake fra Brønnen ved Sira; men David visste ingenting om det.
41Uria hittitten; Zabad, Ahlajs sønn;
1Da David bodde i sitt hus, sa han til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Herrens paktsark står under teltduker.
16Da kom kong David og satte seg foran Herren og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
29David svarte: «Hva har jeg nå gjort? Det var jo bare et spørsmål.»
4Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge et hus for meg å bo i.
12Da snudde Davids unge menn tilbake, kom hjem og fortalte ham alt dette.
3Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene, medhustruene som han hadde latt bli igjen for å holde vakt over huset, og satte dem i forvaring. Han forsørget dem, men gikk ikke inn til dem. De levde som enker til sin dødsdag.
11Og Absalom, som vi salvet til å være over oss, er død i striden. Hvorfor er dere nå tause og gjør ingenting for å føre kongen tilbake?»
7Da David fikk høre det, sendte han Joab av sted med hele hæren, de tapre mennene.
4Men den samme natten kom Herrens ord til Natan:
20«Du kom jo i går, og i dag skulle jeg få deg til å flakke omkring med oss? Jeg går selv dit jeg må gå. Vend tilbake, og ta med dine brødre. Må godhet og trofasthet være med deg.»
11Da sa Natan til Batseba, Salomos mor: «Har du ikke hørt at Adonja, Haggits sønn, er blitt konge, og vår herre David vet det ikke?»
39Uria, hetitten. I alt trettisju.
25Mefibosjet, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen. Han hadde ikke stelt føttene sine, ikke trimmet skjegget og ikke vasket klærne sine fra den dagen kongen dro, til den dagen han kom tilbake i fred.