2 Samuelsbok 13:7
Så sendte David bud til Tamar hjemme og sa: Gå nå til din bror Amnons hus og lag mat for ham.
Så sendte David bud til Tamar hjemme og sa: Gå nå til din bror Amnons hus og lag mat for ham.
Da sendte David bud hjem til Tamar og sa: Gå nå til din bror Amnons hus og lag mat til ham.
David sendte bud til Tamar hjem og sa: Gå nå til din bror Amnons hus og lag mat til ham.
David sendte bud hjem til Tamar og sa: Gå til din bror Amnons hus og lag mat til ham.
David sendte bud til Tamar i palasset og sa: 'Gå til din bror Amnons hus og lag noe mat til ham.'
Da sendte David bud hjem til Tamar og sa: Gå nå til din bror Amnons hus, og lag mat til ham.
Da sendte David hjem til Tamar og sa: "Gå nå til din bror Amnons hus og tilbered ham mat."
Da sendte David bud til Tamar, og sa til henne: Kjære, gå til Amnons hus, din bror, og lag mat til ham.
Da sendte David bud til Tamar hjemme og sa: "Gå til din bror Amnons hus og lag mat til ham."
David sendte da bud til Tamar i huset og sa: Gå nå til din bror Amnons hus og lag mat til ham.
Da sendte David et bud til Tamar og sa: «Gå nå til din bror Amnons hus og server ham et måltid.»
David sendte da bud til Tamar i huset og sa: Gå nå til din bror Amnons hus og lag mat til ham.
David sendte bud til Tamar i huset og sa: 'Gå til din bror Amnons hus og lag mat til ham.'
David sent word to Tamar at the palace: 'Go to your brother Amnon’s house and prepare some food for him.'
David sendte bud hjem til Tamar og sa: "Gå til din bror Amnons hus og lag mat til ham."
Da sendte David til Thamar, til Huset, og lod sige: Kjære, gak hen i Amnons, din Broders, Huus og lav ham Mad.
Then David sent home to Tamar, saying, Go now to thy brother Amnon's house, and dress him meat.
David sendte da noen bud til Tamar og sa: Gå nå til din bror Amnons hus og lag mat til ham.
Then David sent to Tamar's house, saying, Go now to your brother Amnon's house, and prepare him some food.
Then David sent home to Tamar, saying, Go now to thy brother Amnon's house, and dress him meat.
Da sendte David bud hjem til Tamar og sa: Gå nå til din bror Amnon og forbered mat for ham.
Da sendte David bud til Tamar i huset og sa: 'Gå til din bror Amnons hus og lag mat for ham.'
Da sendte David bud til Tamar og sa: Gå nå til din bror Amnons hus og lag mat til ham.
Da sendte David til Tamar og sa: "Gå nå til din bror Amnons hus og lag et måltid til ham."
Then sent Dauid for Thamar in to the house, and sayde vnto her: Go thy waye to thy brother Ammons house, & make him a meece of meate.
Then Dauid sent home to Tamar, saying, Goe now to thy brother Amnons house, and dresse him meate.
Then Dauid sent home to Thamar, saying: Go now to thy brother Amnos house, and dresse him meate.
Then David sent home to Tamar, saying, Go now to thy brother Amnon's house, and dress him meat.
Then David sent home to Tamar, saying, Go now to your brother Amnon's house, and dress him food.
And David sendeth unto Tamar, to the house, saying, `Go, I pray thee, to the house of Amnon thy brother, and make for him food.'
Then David sent home to Tamar, saying, Go now to thy brother Amnon's house, and dress him food.
Then David sent home to Tamar, saying, Go now to thy brother Amnon's house, and dress him food.
Then David sent to the house for Tamar and said, Go now to your brother Amnon's house and get a meal for him.
Then David sent home to Tamar, saying, "Go now to your brother Amnon's house, and prepare food for him."
So David sent Tamar to the house saying,“Please go to the house of Amnon your brother and prepare some food for him.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Tamar gikk til sin bror Amnons hus, der han lå. Hun tok deigen, knadde den, laget kaker i hans påsyn og stekte dem.
9Så tok hun pannen og helte dem opp foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: Få alle ut herfra! Og alle gikk ut fra ham.
10Amnon sa til Tamar: Bring maten inn i kammeret, så jeg kan spise av din hånd. Tamar tok kakene hun hadde laget og bar dem inn til sin bror Amnon i kammeret.
11Da hun rakte ham maten, grep han henne og sa: Kom, ligg med meg, søster!
12Men hun sa til ham: Nei, bror! Gjør ikke vold mot meg! Slikt gjør en ikke i Israel. Gjør ikke denne skjendige gjerningen.
13For hvor skulle jeg gå med min skam? Og du ville bli som en av de skjendigste i Israel. Men tal med kongen; han vil ikke nekte å gi meg til deg.
14Han ville ikke høre på henne. Han var sterkere enn henne og voldtok henne.
15Da fikk Amnon en svær avsky for henne; ja, hatet han fikk for henne var større enn den kjærligheten han hadde hatt til henne. Og Amnon sa til henne: Reis deg, gå!
16Men hun sa til ham: Ikke gjør meg enda større urett ved å sende meg bort; det ville være verre enn det du allerede har gjort mot meg. Men han ville ikke høre på henne.
1Det skjedde siden at Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster som het Tamar, og Amnon, Davids sønn, ble forelsket i henne.
2Amnon var så tynget at han gjorde seg syk for Tamars skyld, sin søster. Hun var nemlig jomfru, og det virket umulig for Amnon å gjøre noe med henne.
3Men Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Sjimea, Davids bror. Jonadab var en svært slu mann.
4Han sa til ham: Hvorfor er du, kongesønn, så avmektig dag etter dag? Vil du ikke fortelle meg det? Amnon svarte: Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.
5Da sa Jonadab til ham: Legg deg på sengen din og lat som du er syk. Når din far kommer for å se til deg, skal du si til ham: La min søster Tamar komme og gi meg mat; la henne lage retten i mitt påsyn, så jeg får se det, og jeg vil spise av hennes hånd.
6Amnon la seg og lot som han var syk. Da kongen kom for å se til ham, sa Amnon til kongen: La min søster Tamar komme og lage to kaker i mitt påsyn, så jeg kan spise av hennes hånd.
18Hun hadde på seg en fargerik drakt med lange ermer; slik pleide kongens døtre, jomfruene, å kle seg i kapper. Hans tjener førte henne ut og låste døren etter henne.
19Da strødde Tamar aske på hodet sitt, og hun rev den fargerike drakten hun hadde på seg. Hun la hånden på hodet og gikk bort mens hun ropte og klaget.
20Absalom, hennes bror, sa til henne: Har Amnon, din bror, vært hos deg? Nå, min søster, ti stille; han er din bror. Legg ikke dette på hjertet. Så bodde Tamar, ensom og forlatt, i sin bror Absaloms hus.
21Da kong David hørte om alt dette, ble han meget vred.
22Absalom talte ikke et ord med Amnon, verken ondt eller godt, for Absalom hatet Amnon fordi han hadde krenket Tamar, hans søster.
23To år senere hadde Absalom saueklipping ved Baal-Hatsor, som ligger ved Efraim, og Absalom innbød alle kongens sønner.
24Absalom kom til kongen og sa: Se, min tjener holder saueklipping. Måtte kongen og hans tjenere gå med din tjener.
26Da sa Absalom: Om ikke, så la Amnon, min bror, gå med oss. Kongen sa til ham: Hvorfor skulle han gå med deg?
27Men Absalom ga seg ikke og fikk overtalt ham. Så sendte han med ham Amnon og alle kongens sønner.
28Absalom ga sine tjenestegutter denne ordren: Se etter når Amnons hjerte er muntert av vin. Når jeg så sier til dere: ‘Slå Amnon i hjel!’, skal dere drepe ham. Vær ikke redde; er det ikke jeg som har gitt dere befaling? Vær sterke og vær tapre!
29Absaloms tjenestegutter gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, hver steg opp på sitt muldyr og flyktet.
30Mens de var på veien, kom ryktet til David: Absalom har slått i hjel alle kongens sønner; ikke én av dem er blitt igjen.
31Da reiste kongen seg, rev klærne sine og la seg på jorden, og alle hans tjenere sto omkring ham med klærne sønderrevne.
32Men Jonadab, Sjimeas sønn, Davids bror, tok til orde og sa: Min herre må ikke tro at alle de unge mennene, kongens sønner, er drept; bare Amnon er død. Dette var nemlig besluttet av Absalom fra den dagen han krenket Tamar, hans søster.
33Så må ikke min herre kongen ta dette inn over seg og tro at alle kongens sønner er døde; bare Amnon er død.
8David sa til Uria: Gå ned til huset ditt og vask føttene dine. Uria gikk ut fra kongens hus, og en gave fra kongen ble sendt etter ham.
15Da sa han til ham: Bli med meg hjem og spis brød.
17Isai sa til sin sønn David: «Ta nå en efa ristet korn og disse ti brødene til brødrene dine og spring til leiren.»
20Da reiste David seg fra jorden, vasket seg, salvet seg og skiftet klær. Han gikk inn i Herrens hus og tilba. Så kom han hjem, ba om å få mat, og de satte fram for ham brød, og han spiste.
21Tjenerne hans sa til ham: Hva er det du har gjort? For barnets skyld, mens det levde, fastet du og gråt, men da barnet døde, reiste du deg og spiste mat.
14Så gikk han og hentet dem og kom til sin mor. Og moren hans laget en velsmakende rett, slik faren hans likte.
8Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem; jeg skal gi ordre i saken din.»
8Så nå, min sønn, hør på meg i det jeg befaler deg.
9Gå nå til buskapen og hent derfra to fine geitkje til meg. Så skal jeg lage dem til en velsmakende rett for faren din, slik han liker.
24Kvinnen hadde en gjødd kalv i huset. Hun skyndte seg og slaktet den, tok mel, knadde deigen og bakte usyrede brød.
39Og kong David lengtet etter å dra ut til Absalom; han hadde funnet trøst etter Amnon, som var død.
13David kalte ham til seg, og han spiste og drakk i Davids nærvær, og David gjorde ham drukken. Om kvelden gikk han ut for å legge seg sammen med sin herres tjenere, men til sitt hus gikk han ikke.
6Abraham skyndte seg inn i teltet til Sara og sa: Skynd deg, ta tre seamål fint mel, kna deigen og bak kaker!
27Absalom fikk tre sønner og én datter; hun het Tamar. Hun var en vakker kvinne.
17Så ga hun den velsmakende retten og brødet hun hadde laget, i hendene på Jakob, sønnen sin.
17De eldste i huset hans sto omkring ham for å reise ham opp fra jorden, men han ville ikke, og han ville heller ikke spise sammen med dem.
13Og det ble fortalt Tamar: Se, svigerfaren din drar opp til Timna for å klippe småfeet sitt.
23Samuel sa til kokken: Gi den porsjonen jeg ga deg, den jeg sa du skulle legge til side.
22Og nå, vær så snill: Hør også du på din tjenestekvinne! La meg sette fram et stykke brød for deg, og spis, så får du styrke når du skal gå videre på veien.
2I Hebron fikk David sønner. Hans førstefødte var Amnon, av Ahinoam fra Jisre’el.