5 Mosebok 34:8

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Israelittene gråt over Moses på Moabs sletter i tretti dager. Så tok dagene med gråt og sorg etter Moses slutt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 50:3 : 3 Førti dager gikk med; for så mange er dagene for balsameringen. Og egypterne gråt over ham i sytti dager.
  • 1 Mos 50:10 : 10 De kom til treskeplassen ved Atad, som ligger på den andre siden av Jordan. Der holdt de en meget stor og tung sørgehøytid, og han holdt sørgehøytid for sin far i sju dager.
  • 4 Mos 20:29 : 29 Da hele forsamlingen så at Aron var død, gråt hele Israels hus over Aron i tretti dager.
  • 1 Sam 25:1 : 1 Samuel døde. Hele Israel samlet seg, holdt sørgehøytid over ham og begravde ham ved hans hus i Rama. David brøt opp og dro ned til ørkenen Paran.
  • Jes 57:1 : 1 Den rettferdige går til grunne, og ingen tar det til hjertet; de trofaste blir tatt bort uten at noen forstår. For den rettferdige blir tatt bort på grunn av ulykken.
  • Apg 8:2 : 2 Noen fromme menn begravde Stefanus og holdt en stor klage over ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    28Moses tok av Aron klærne hans og kledde dem på Elasar, hans sønn. Aron døde der på toppen av fjellet. Så gikk Moses og Elasar ned fra fjellet.

    29Da hele forsamlingen så at Aron var død, gråt hele Israels hus over Aron i tretti dager.

  • 80%

    5Så døde Moses, Herrens tjener, der i Moabs land, etter Herrens ord.

    6Han begravde ham i dalen i Moabs land, rett overfor Bet-Peor. Ingen vet hvor graven hans er den dag i dag.

    7Moses var hundre og tjue år da han døde; øynene hans var ikke blitt svake, og han hadde ikke mistet sin kraft.

  • 39Da Moses hadde sagt disse ordene til alle Israels barn, sørget folket svært.

  • 3Førti dager gikk med; for så mange er dagene for balsameringen. Og egypterne gråt over ham i sytti dager.

  • 74%

    29«For jeg vet at etter min død vil dere helt sikkert forderve dere og vike av fra den veien jeg har pålagt dere. Da skal ulykken møte dere i de siste dagene, fordi dere gjør det som er ondt i Herrens øyne og krenker ham med det hendene deres gjør.»

    30Så talte Moses for hele Israels forsamling alle ordene i denne sangen, til de var til ende.

  • 45Moses var ferdig med å tale alle disse ord til hele Israel.

  • 14Herren sa til Moses: «Se, dagene dine er kommet nær til å dø. Kall Josva og still dere i møteteltet, så vil jeg gi ham påbud.» Og Moses og Josva gikk og stilte seg i møteteltet.

  • 18Moses gikk inn i skyen og gikk opp på fjellet. Han ble på fjellet i førti dager og førti netter.

  • 3I det førtiende året, i den ellevte måneden, på den første dagen i måneden talte Moses til Israels barn, i samsvar med alt Herren hadde pålagt ham å si til dem.

  • 1Dette er velsignelsen som Moses, Guds mann, velsignet Israels sønner med før han døde.

  • 1Hele israelittenes forsamling kom til ørkenen Sin i den første måneden. Folket slo seg ned i Kadesj. Der døde Mirjam, og der ble hun gravlagt.

  • 1Moses gikk opp fra Moabs sletter til Nebo-fjellet, toppen av Pisga, som ligger rett overfor Jeriko. Herren lot ham se hele landet: Gilead, helt til Dan,

  • 71%

    1Moses gikk fram og talte disse ordene til hele Israel.

    2Han sa til dem: «Jeg er i dag hundre og tjue år gammel; jeg kan ikke lenger gå ut og gå inn, og Herren har sagt til meg: Du skal ikke gå over denne Jordan.»

  • 24Da Moses hadde skrevet ferdig alle ordene i denne loven på en bokrull, til endes,

  • 9Josva, Nuns sønn, var fylt av visdommens ånd, for Moses hadde lagt hendene sine på ham. Israelittene hørte på ham og gjorde som Herren hadde befalt Moses.

  • 2Moses, min tjener, er død. Reis deg! Gå over denne Jordan, du og hele dette folket, til landet som jeg gir dem, Israels barn.

  • 50Herren talte til Moses på Moabs sletter, ved Jordan, ved Jeriko, og sa:

  • 38Etter Herrens ord gikk Aron, presten, opp på fjellet Hor og døde der. Det var i det førtiende året etter at israelittene dro ut av Egypt, i den femte måneden, på den første dagen i måneden.

  • 12Aron tok det som Moses hadde sagt, og løp midt inn i forsamlingen. Se, plagen hadde begynt blant folket. Han la på røkelsen og gjorde soning for folket.

  • 2Ta hevn for israelittene på midjanittene. Deretter skal du samles til dine fedre.

  • 5Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele Israels menighet.

  • 1Hele menigheten brøt ut i skrik, og folket gråt den natten.

  • 33Da Moses var ferdig med å tale med dem, la han et slør over ansiktet sitt.

  • 30Så vendte Moses tilbake til leiren, han og Israels eldste.

  • 3Moses og presten Eleasar talte med dem på Moabs sletter ved Jordan, ved Jeriko, og sa:

  • 22Den dagen skrev Moses denne sangen og lærte den til israelittene.

  • 29Så ble vi boende i dalen, rett overfor Bet-Peor.

  • 20men en hel måned, til det kommer ut av nesen på dere og blir vemmelig for dere, fordi dere har forkastet Herren som er midt iblant dere, og grått for hans ansikt og sagt: Hvorfor dro vi ut av Egypt?’»