8Dersom jeg har funnet velvilje i kongens øyne, og dersom det behager kongen å gi min bønn og oppfylle min anmodning, må kongen og Haman komme til gjestebudet jeg vil gjøre i stand for dem. Og i morgen vil jeg gjøre som kongen har sagt.
9Haman gikk ut den dagen glad og vel til mote. Men da Haman så Mordekai ved kongens port, og at han verken reiste seg eller viste frykt for ham, ble Haman fylt av raseri mot Mordekai.
10Likevel behersket Haman seg og gikk hjem. Han sendte bud og lot vennene sine og sin kone Zeresj komme.
11Haman fortalte dem om glansen av sin rikdom og om hvor mange sønner han hadde, og om alt det kongen hadde gjort for å gjøre ham stor, og hvordan han hadde opphøyd ham over stormennene og kongens tjenere.
12Og Haman sa: Dessuten inviterte dronning Ester ingen andre enn meg sammen med kongen til gjestebudet hun hadde gjort i stand. Og også i morgen er jeg innbudt av henne sammen med kongen.
13Men alt dette betyr ingenting for meg, så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte ved kongens port.
14Da sa Zeresj, hans kone, og alle vennene hans: La det reises en galge, femti alen høy. I morgen skal du si til kongen at de skal henge Mordekai på den. Så kan du gå med kongen til gjestebudet med glede. Dette rådet behaget Haman, og han lot galgen bli reist.