I dem ga kongen jødene i hver eneste by rett til å samle seg og forsvare livet, til å ødelegge, drepe og tilintetgjøre hele den væpnede styrken hos hvilket som helst folk og i hvilken som helst provins som angrep dem, også barn og kvinner, og til å plyndre deres eiendom.
I dem gav kongen jødene i hver by rett til å samle seg og forsvare livet, til å ødelegge, drepe og utrydde hele styrken hos ethvert folk og i enhver provins som ville angripe dem, også barn og kvinner, og til å ta deres eiendeler som bytte.
Dette ga kongen jødene i hver eneste by: å samles og stå for sitt liv, å ødelegge, drepe og tilintetgjøre hele styrken hos hvert folk og i hver provins som angrep dem – også barn og kvinner – og å ta deres eiendom som bytte.
I brevene ga kongen jødene i hver by tillatelse til å samle seg og forsvare sitt liv, til å ødelegge, drepe og tilintetgjøre enhver væpnet styrke fra et folk eller en provins som angrep dem, kvinner og barn medregnet, og å plyndre deres eiendeler som bytte,
I disse skrivene ga kongen tillatelse til jødene i hver by til å samle seg og forsvare sine liv - til å ødelegge, drepe og tilintetgjøre enhver fiendtlig styrke som angrep dem, både barn og kvinner, og å plyndre deres eiendom.
I brevene gav kongen jødene i hver by tillatelse til å samle seg for å forsvare sitt liv, til å ødelegge, drepe og utslette all makt hos folk og provins som ville angripe dem, både små og kvinner, og rane deres eiendeler til bytte.
Her ga kongen jødene i hver by rett til å samle seg og stå for sitt liv, for å utrydde, drepe og utslette alle som ville angripe dem, både små og kvinner, og ta byttet fra dem.
Dermed ga kongen jødene i hver by rett til å samles og forsvare sitt liv, til å ødelegge, drepe og utrydde alt folk og enhver provinsmakt som ville angripe dem – også kvinner og barn – og til å ta deres eiendeler som rov.
Hvor kongen ga jødene som var i hver by lov til å samle seg for å beskytte deres liv, til å ødelegge, drepe og tilintetgjøre hele styrkene fra hvilket som helst folk eller provins som angrep dem, inkludert barn og kvinner, og å beholde deres eiendom.
I brevene ga kongen jødene i hver by rett til å samle seg og forsvare sitt liv, å ødelegge, drepe og utrydde alle de krefter i folkene og provinsene som ville angripe dem, inkludert små barn og kvinner, og å ta deres bytte som rov.
I brevet ga kongen jødene i hver by full rett til å samles og forsvare sine liv, til å ødelegge, drepe og utrydde all den styrke blant folkeslag og provinser som kunne angripe dem – både barn og kvinner – og til å ta deres bytte som erobring.
I brevene ga kongen jødene i hver by rett til å samle seg og forsvare sitt liv, å ødelegge, drepe og utrydde alle de krefter i folkene og provinsene som ville angripe dem, inkludert små barn og kvinner, og å ta deres bytte som rov.
I brevene ga kongen jødene i hver by rett til å samle seg og forsvare sitt liv, til å ødelegge, drepe og tilintetgjøre enhver væpnet styrke av folk eller provins som angrep dem, og også deres barn og kvinner, og ta deres eiendom som bytte.
The king’s decree gave the Jews in every city the right to assemble and defend themselves, to destroy, kill, and annihilate any armed force of any people or province that might attack them, including women and children, and to plunder their possessions.
I skrivelsene tillot kongen jødene i hver by å samles og forsvare seg til å ødelegge, drepe og utrydde enhver væpnet styrke fra hvilket som helst folk eller provins som skulle angripe dem, inkludert barn og kvinner, og å plyndre deres eiendom.
at Kongen gav Jøderne, som vare i hver Stad, Lov at samles og at staae for deres Liv, at ødelægge, at ihjelslaae og at omkomme alt Folkets og Landskabernes Magt, som trængte dem, (ja) smaae Børn og Hustruer, og at røve deres Bytte,
Wherein the king granted the Jews which were in every city to gather themselv together, and to stand for their life, to dtroy, to slay, and to cause to perish, all the power of the people and province that would assault them, both little on and women, and to take the spoil of them for a prey,
I dem tillot kongen jødene i hver by å samle seg og forsvare sitt liv, til å ødelegge, drepe, og utrydde hele styrken til folket og provinsen som ville angripe dem, både små barn og kvinner, og til å ta deres eiendommer som bytte.
By these letters, the king granted the Jews in every city the right to gather and protect themselves, to destroy, to slay, and to annihilate any armed force of any people or province that might attack them, along with their little ones and women, and to plunder their possessions.
Wherein the king granted the Jews which were in every city to gather themselves together, and to stand for their life, to destroy, to slay, and to cause to perish, all the power of the people and province that would assault them, both little ones and women, and to take the spoil of them for a prey,
I disse ga kongen jødene i hver by rett til å samle seg, forsvare seg og tilintetgjøre, drepe og utslette alle som ville angripe dem, små og kvinner inkludert, og ta plyndringen som bytte,
Kongen ga jødene i hver by tillatelse til å samles og stå opp for å forsvare sitt liv, ødelegge, drepe og gjøre slutt på hele styrken til folket og provinsen som angrep dem, inkludert deres barn og kvinner, og ta deres eiendeler som plyndring.
I dem ga kongen jødene i hver by rett til å samles og forsvare seg, til å utslette, drepe og ødelegge hele styrken til folket og provinsene som ville angripe dem, og deres små og kvinner, og ta byttet fra dem som et rov,
I disse brevene ga kongen jødene i hver by fullmakt til å samles og forsvare seg mot de angrepene, uansett hvilken folkestamme de kom fra, som truet deres liv eller familier eller for å ta eiendeler ved makt,
wherein the king granted the Jews that were in every city to gather themselves together, and to stand for their life, to destroy, to slay, and to cause to perish, all the power of the people and province that would assault them, [their] little ones and women, and to take the spoil of them for a prey,
Wherein the king granted the Jews which were in every city to gather themselves together, and to stand for their life, to destroy, to slay, and to cause to perish, all the power of the people and province that would assault them, both little ones and women, and to take the spoil of them for a prey,
wher in the kynge graunted the Iewes (in what cities so euer they were) to gather them selues together, and to stonde for their lyfe, and for to rote out, to slaye, and to destroye all the power of the people and londe that wolde trouble them, with children and wemen, and to spoyle their good
Wherein the King graunted the Iewes (in what cities so euer they were) to gather theselues together, and to stand for their life, & to roote out, to slay & to destroy al the power of the people & of the prouince that vexed them, both children and women, and to spoyle their goods:
Wherin the king graunted the Iewes in what cities soeuer they were, to gather themselues together, and to stand for their lyfe, and for to roote out, to slay and to destroy all the power of the people and prouince that woulde trouble them, both children and women, and to spoyle their goodes:
Wherein the king granted the Jews which [were] in every city to gather themselves together, and to stand for their life, to destroy, to slay, and to cause to perish, all the power of the people and province that would assault them, [both] little ones and women, and [to take] the spoil of them for a prey,
in which the king granted the Jews who were in every city to gather themselves together, and to stand for their life, to destroy, to kill, and to cause to perish, all the power of the people and province that would assault them, [their] little ones and women, and to take the spoil of them for a prey,
that the king hath given to the Jews who `are' in every city and city, to be assembled, and to stand for their life, to cut off, to slay, and to destroy the whole force of the people and province who are distressing them, infants and women, and their spoil to seize.
wherein the king granted the Jews that were in every city to gather themselves together, and to stand for their life, to destroy, to slay, and to cause to perish, all the power of the people and province that would assault them, `their' little ones and women, and to take the spoil of them for a prey,
wherein the king granted the Jews that were in every city to gather themselves together, and to stand for their life, to destroy, to slay, and to cause to perish, all the power of the people and province that would assault them, [their] little ones and women, and to take the spoil of them for a prey,
In these letters the king gave authority to the Jews in every town to come together and make a fight for their lives, and to send death and destruction on the power of any people in any part of the kingdom attacking them or their children or their women, and to take their goods from them by force,
In those letters, the king granted the Jews who were in every city to gather themselves together, and to defend their life, to destroy, to kill, and to cause to perish, all the power of the people and province that would assault them, their little ones and women, and to plunder their possessions,
The king thereby allowed the Jews who were in every city to assemble and to stand up for themselves– to destroy, to kill, and to annihilate any army of whatever people or province that should become their adversaries, including their women and children, and to confiscate their property.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Men han aktet det for lite å legge hånd på bare Mordekai. Siden de hadde fortalt ham om Mordekais folk, søkte Haman å utrydde alle jødene i hele kong Xerxes' rike, Mordekais folk.
7I den første måneden, det er måneden Nisan, i det tolvte året til kong Xerxes, kastet han pur – det vil si lodd – foran Haman, dag etter dag og måned etter måned, fram til den tolvte måneden, det er måneden Adar.
8Haman sa til kong Xerxes: Det finnes ett folk, spredt og atskilt blant folkene i alle provinsene i ditt rike. Lovene deres er forskjellige fra alle andre folks, og de gjør ikke etter kongens lover. Derfor er det ikke til kongens fordel å la dem være i fred.
9Dersom det er godt i kongens øyne, la det bli skrevet at de skal utryddes. Så skal jeg veie opp ti tusen talenter sølv og overlevere det til dem som har ansvaret for arbeidet, så det blir brakt inn i kongens skattkamre.
10Da tok kongen signetringen av hånden sin og ga den til Haman, sønn av Hammedata, agagitten, jødenes fiende.
11Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt deg, og folket også; gjør med dem som du finner for godt.
12Kongens skrivere ble kalt inn i den første måneden, på den trettende dagen i måneden, og det ble skrevet slik Haman hadde befalt: til kongens satraper og til stattholderne som var over hver provins og til lederne for hvert folk, til hver provins etter dens skrift og til hvert folk på deres språk. Det ble skrevet i kong Xerxes' navn og forseglet med kongens signetring.
13Brev ble sendt med ilbud til alle kongens provinser med befaling om å ødelegge, drepe og utrydde alle jødene, både unge og gamle, barn og kvinner, på én og samme dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, måneden Adar, og å plyndre eiendelene deres.
14En avskrift av skrivelsen skulle utstedes som et påbud i hver provins, og gjøres kjent for alle folkene, så de skulle være forberedt til den dagen.
12Dette skulle skje på én og samme dag i alle provinsene til kong Xerxes, på den trettende dagen i den tolvte måneden, måneden adar.
13En kopi av skrivet skulle utstedes som lov i hver eneste provins, kunngjort for alle folk, slik at jødene kunne være forberedt til denne dagen til å hevne seg på sine fiender.
14Kurérene på de kongelige raske hestene dro av sted i all hast, drevet fram av kongens befaling, og forordningen ble også utstedt i borgen Susa.
1I den tolvte måneden, det er måneden adar, på den trettende dagen i den, da tiden var kommet for kongens ord og hans lov til å bli gjennomført, den dagen da jødenes fiender hadde ventet å få makt over dem – da skjedde det motsatte: Jødene fikk selv makt over dem som hatet dem.
2Jødene samlet seg i byene sine i alle provinsene i kong Xerxes’ rike for å legge hånd på dem som søkte å gjøre dem ondt. Ingen kunne stå dem imot, for frykten for dem var falt over alle folkene.
3Alle provinsenes høvdinger, satrapene, landshøvdingene og kongens tjenestemenn støttet jødene, for redselen for Mordekai var falt over dem.
15Jødene som var i Susa samlet seg også den fjortende dagen i måneden adar og drepte tre hundre menn i Susa. Men de la ikke hånd på byttet.
16De øvrige jødene i kongens provinser samlet seg og sto opp for sitt liv; de fikk ro fra sine fiender og drepte sine hatere, syttifem tusen. Men de la ikke hånd på byttet.
17Dette skjedde den trettende dagen i måneden adar. Den fjortende fikk de ro, og de gjorde den til en dag med fest og glede.
5Jødene slo alle sine fiender med sverdslag, de drepte og utryddet dem, og de gjorde med dem som hatet dem slik de selv ønsket.
6I borgen i Susa drepte og utryddet jødene fem hundre menn.
5Hun sa: Hvis det behager kongen, og jeg har funnet velvilje for hans ansikt, og saken er rett og god i kongens øyne, og jeg er til behag for ham, så la det bli skrevet at brevene med planen til Haman, Hammedatas sønn, agagitten, som han skrev for å utrydde jødene i alle kongens provinser, blir opphevet.
6For hvordan kan jeg holde ut å se den ulykken som vil ramme mitt folk? Hvordan kan jeg tåle å se min slekts undergang?
7Kong Xerxes sa til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, Hamans hus har jeg gitt til Ester, og ham har de hengt i galgen fordi han la hånd på jødene.
8Skriv nå på jødenes vegne det dere finner godt, i kongens navn, og forsegl det med kongens signetring. For et skriv som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens signetring, kan ikke tilbakekalles.
9Kongens skrivere ble straks kalt inn på den tiden, i den tredje måneden, det er måneden sivan, på den tjuetredje dagen i måneden. Det ble skrevet etter alt Mordekai hadde befalt, til jødene og til satrapene, guvernørene og lederne i provinsene fra India til Kusj, hundre og tjuesju provinser, til hver provins med dens egen skrift og til hvert folk på deres eget språk, og til jødene på deres skrift og deres språk.
10Han skrev i kong Xerxes’ navn og forseglet det med kongens signetring. Så sendte han brevene med kurérer på raske hester, kongelige ridedyr fra kongsstallen, født av edle hopper.
10Hamans ti sønner, Hammedatas sønn, jødenes fiende, drepte de, men de la ikke hånd på byttet.
11Den dagen ble tallet på de drepte i borgen i Susa lagt fram for kongen.
12Da sa kongen til dronning Ester: I borgen i Susa har jødene drept og utryddet fem hundre menn og også Hamans ti sønner. Hva har de da ikke gjort i de andre provinsene i kongens rike! Hva er din bønn? Den skal bli gitt deg. Og hva er din videre anmodning? Det skal bli gjort.
13Ester sa: Hvis det behager kongen, la også i morgen bli gitt jødene i Susa å gjøre etter dagens lov, og la Hamans ti sønner bli hengt opp på galgen.
17I hver provins og i hver by, hvor enn kongens ord og hans lov kom, var det glede og jubel for jødene, fest og en god dag. Mange av folkene i landet gikk over til jødedommen, for frykten for jødene hadde falt over dem.
7Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt ham, og om den nøyaktige summen sølv Haman hadde sagt han ville betale inn i kongens skattkamre for å utrydde jødene.
8Han ga ham også en avskrift av den skriftlige forordningen som var gitt i Susa om å utrydde dem, for at han skulle vise den til Ester og fortelle henne om den og pålegge henne å gå inn til kongen for å bønnfalle ham og be for sitt folk.
1Samme dag ga kong Xerxes dronning Ester Hamans hus, han som var jødenes fiende. Og Mordekai ble ført fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
19Derfor gjør jødene på landet, de som bor i de åpne byene, den fjortende dagen i måneden adar til en dag med glede og fest, en god dag, og de sender matgaver, hver mann til sin neste.
20Mordekai skrev ned disse hendelsene og sendte brev til alle jødene i alle provinsene i kong Xerxes’ rike, både de som bodde nær og de som bodde langt borte,
21for å fastsette for dem at de hvert år skulle holde den fjortende og den femtende dagen i måneden adar,
22slik som de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender, og den måneden som ble forvandlet for dem fra sorg til glede og fra sørgedag til en god dag, så de skulle gjøre dem til dager med fest og glede, sende matgaver til hverandre og gaver til de fattige.
23Jødene tok imot det de hadde begynt å gjøre, og det som Mordekai hadde skrevet til dem.
24For Haman, Hammedatas sønn, agagitten, fienden av alle jøder, hadde lagt plan mot jødene for å utrydde dem; han kastet pur, det vil si loddet, for å knuse og utrydde dem.
25Men da Ester kom fram for kongen, bestemte han ved et skriftlig påbud at den onde planen han hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode. Ham og sønnene hans ble hengt på galgen.
26Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet på pur. På grunn av alt som sto i dette brevet og på grunn av det de hadde sett og det som hadde hendt dem,
27fastsatte og tok jødene på seg for seg selv, for sine etterkommere og for alle som sluttet seg til dem, at dette ikke skulle falle bort: at de skulle holde disse to dagene etter det som var skrevet og til den fastsatte tiden, hvert år.
29Dronning Ester, Abihajils datter, og jøden Mordekai skrev med full myndighet for å stadfeste dette andre brevet om Purim.
30Han sendte brev til alle jødene i de 127 provinsene i Xerxes’ rike med ord om fred og sannhet.
31for å stadfeste disse Purimsdagene på deres fastsatte tider, slik som jøden Mordekai og dronning Ester hadde fastsatt for dem, og slik som de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere, om fastene og deres rop.
21Gi derfor sønnene deres over til hungersnød, overgi dem i sverdets vold! Må kvinnene deres bli barnløse og enker; må mennene deres bli slått i hjel, deres unge menn hugget ned med sverd i krigen.
16Småbarna deres blir knust for øynene på dem, husene deres blir plyndret, og kvinnene deres blir voldtatt.
22Han sendte brev til alle kongens provinser, til hver provins med dens skrift og til hvert folk på dets språk, om at hver mann skulle være herre i sitt hus og tale sitt folks språk.
3Ester talte igjen til kongen. Hun falt ned for føttene hans, gråt og ba inntrengende om å få avverget den ondskapen til Haman, agagitten, og den planen han hadde lagt mot jødene.