Esekiel 1:12
Hver gikk rett fram; dit ånden ville gå, dit gikk de. De vendte ikke når de gikk.
Hver gikk rett fram; dit ånden ville gå, dit gikk de. De vendte ikke når de gikk.
Hver av dem gikk rett fram; dit ånden ville gå, dit gikk de; de vendte seg ikke når de gikk.
Hver av dem gikk rett fram dit ansiktet vendte. Dit Ånden ville gå, dit gikk de, og de dreide ikke når de gikk.
Hvert av dem gikk rett fram. Dit ånden ville gå, gikk de, og de vendte seg ikke når de gikk.
Hver gikk rett fram. De gikk dit hvor ånden ønsket å gå, og de vendte seg ikke når de gikk.
De gikk alle rett frem: hvor ånden skulle gå, gikk de; de snudde ikke når de gikk.
Og de gikk hver for seg rett frem; dit ånden skulle gå, gikk de; de snudde ikke når de gikk.
De gikk rett frem; dit ånden ville dra dem, der gikk de, og de snudde seg ikke når de gikk.
Hver gikk rett fram der ånden ledet dem. De vendte seg ikke når de gikk.
De gikk hver rett frem; dit ånden ville gå, gikk de; de vendte seg ikke når de gikk.
Alle begav seg rett fram; dit Ånden ville lede, dro de, og de snudde seg ikke underveis.
De gikk hver rett frem; dit ånden ville gå, gikk de; de vendte seg ikke når de gikk.
Hver gikk rett frem der ånden ville gå. De vendte seg ikke når de gikk.
Each went straight ahead in the direction the spirit was guiding them. They did not turn as they moved.
Hver gikk rett fram; de gikk der ånden ville de skulle gå, og de vendte seg ikke når de beveget seg.
Og de gik hver lige for sig; derhen, hvor Aanden vilde gaae, gik de, de vendte ikke om, naar de gik.
And they went every one straight forward: whither the spirit was to go, they went; and they turned not when they went.
Og de gikk alltid rett frem: hvor enn ånden ønsket å gå, der gikk de; de snudde seg ikke når de gikk.
And each went straight forward: wherever the spirit was to go, they went; and they turned not when they went.
And they went every one straight forward: whither the spirit was to go, they went; and they turned not when they went.
De gikk alle rett frem: dit hvor ånden ville gå, gikk de; de vendte seg ikke når de gikk.
Hver av dem gikk rett frem der ånden ledet dem; de snudde seg ikke på veien de gikk.
Og de gikk hver rett fram: dit ånden ville gå, gikk de; de snudde seg ikke når de gikk.
Hver gikk rett frem; dit hvor ånden gikk, dit gikk de; de vendte seg ikke når de gikk.
Euery one when it wente, it wente straight forwarde. Where as the sprete led them, thither they wente, and turned not aboute in their goynge.
And euery one went streight forward: they went whither their spirit led them, and they returned not when they went forth.
Euery one went straight forward: whyther as the spirite led them, thither thei went, & returned not in their going.
And they went every one straight forward: whither the spirit was to go, they went; [and] they turned not when they went.
They went everyone straight forward: where the spirit was to go, they went; they didn't turn when they went.
And each straight forward they go, whither the spirit is to go, they go, they turn not round in their going.
And they went every one straight forward: whither the spirit was to go, they went; they turned not when they went.
And they went every one straight forward: whither the spirit was to go, they went; they turned not when they went.
Every one of them went straight forward; wherever the spirit was to go they went; they went on without turning.
Each one went straight forward: where the spirit was to go, they went; they didn't turn when they went.
Each moved straight ahead– wherever the spirit would go, they would go, without turning as they went.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Jeg så, og se: En stormvind kom fra nord, en stor sky med flammende ild, og en glans lå rundt den. Fra dens midte var det som synet av skinnende metall, fra midten av ilden.
5Fra dens midte kom det til syne fire levende skapninger, og dette var deres utseende: De hadde menneskeskikkelse.
6Hver av dem hadde fire ansikter, og hver av dem hadde fire vinger.
7Beina deres var rette, og fotsålene var som fotsålen på en kalv; de skinte som glinsende bronse.
8Under vingene på alle fire hadde de menneskehender på sine fire sider. Både ansiktene og vingene var hos alle fire.
9Vingene deres rørte ved hverandre. Når de gikk, vendte de ikke; hver gikk rett fram, i den retningen ansiktet vendte.
10Slik så ansiktene deres ut: Alle fire hadde menneskeansikt; på høyre side hadde de løveansikt, på venstre side okseansikt, og dessuten hadde de alle fire ørneansikt.
11Slik var ansiktene; vingene deres var utspente oppover. Hver hadde to vinger som rørte ved hverandre, og to som dekket kroppene deres.
9Jeg så, og se: fire hjul ved siden av kjerubene – ett hjul ved siden av hver kjerub – og hjulene så ut som krysolitt.
10De fire så like ut; det var som om det var et hjul inni et hjul.
11Når de gikk mot sine fire sider, svingte de ikke når de gikk. Dit hodet vendte, fulgte de; de svingte ikke når de gikk.
12Hele kroppen deres, ryggene, hendene og vingene, og hjulene, var fulle av øyne rundt om – hos dem alle fire, på hjulene deres.
13I mine ører ble hjulene kalt «Virvel».
14Hver hadde fire ansikter: det ene ansiktet var kjerubens ansikt, det andre et menneskeansikt, det tredje et løveansikt, og det fjerde et ørneansikt.
15Kjerubene steg opp; det var den levende skapningen som jeg hadde sett ved elven Kebar.
16Når kjerubene gikk, gikk hjulene ved siden av dem; når kjerubene løftet vingene for å heve seg opp fra jorden, svingte ikke hjulene bort fra dem.
17Når de sto, sto også hjulene; og når de hevet seg, hevet hjulene seg med dem, for den levende skapningens ånd var i dem.
18Herrens herlighet gikk ut fra tempelets terskel og ble stående over kjerubene.
19Kjerubene løftet vingene og hevet seg fra jorden for mine øyne da de dro ut, og hjulene var ved siden av dem. De stanset ved inngangen til den østlige porten i Herrens hus, og Israels Guds herlighet var over dem ovenfra.
20Dette var den levende skapningen som jeg hadde sett under Israels Gud ved elven Kebar, og jeg forsto at det var kjeruber.
21Hver hadde fire ansikter, og hver hadde fire vinger, og under vingene deres var det noe som lignet menneskehender.
22Ansiktene deres var de samme som de jeg hadde sett ved elven Kebar; både utseendet og hele skikkelsen var de samme. Hver gikk rett fram dit ansiktet vendte.
13Og de levende skapningenes skikkelse var som brennende kull, som fakkelflammens skinn. Ilden beveget seg mellom skapningene; det var en glans ved ilden, og fra ilden gikk det ut lyn.
14De levende skapningene fór fram og tilbake som lynet.
15Da jeg så på de levende skapningene, se: På jorden ved siden av de levende skapningene var det et hjul, ett ved siden av hver av dem ved deres fire sider.
16Hjulenes utseende og konstruksjon var som glimtet av krysolitt, og alle fire så like ut. Deres utseende og konstruksjon var som om det var et hjul inne i et hjul.
17De gikk i alle fire retninger når de gikk; de vendte ikke når de gikk.
18Felgene var høye og fryktinngytende, og felgene på alle fire var fulle av øyne rundt om.
19Når de levende skapningene gikk, gikk hjulene ved siden av dem; og når skapningene ble løftet opp fra jorden, ble hjulene løftet opp.
20Dit ånden ville gå, dit gikk de; og hjulene ble løftet opp sammen med dem, for de levende skapningenes ånd var i hjulene.
21Når de gikk, gikk de; når de sto, sto de; og når de ble løftet opp fra jorden, ble hjulene løftet opp sammen med dem, for de levende skapningenes ånd var i hjulene.
22Over hodene på de levende skapningene var det en hvelving, som glansen av en fryktinngytende krystall, utspent over hodene deres.
23Under hvelvingen var vingene deres utstrakte og rørte ved hverandre. Hver av dem hadde to vinger som dekket dem, og to som dekket kroppene deres.
24Jeg hørte lyden av vingene deres, som bruset av veldige vannmasser, som Den Allmektiges røst, når de gikk – en larm som lyden av en hær. Når de sto stille, senket de vingene.
25Det lød en røst ovenfra hvelvingen som var over hodene deres. Når de sto stille, senket de vingene.
7De sterke dro så ut og ba om å få gå omkring på jorden. Han sa: Gå, vandre omkring på jorden! Og de gikk omkring på jorden.
22Kjerubene løftet sine vinger, og hjulene var ved siden av dem, og Israels Guds herlighet var over dem ovenfra.
12Ånden løftet meg, og jeg hørte bak meg lyden av et stort bulder: Velsignet være Herrens herlighet fra sitt sted!
13Lyden av vingene til de levende skapningene som rørte ved hverandre, lyden av hjulene ved siden av dem, og lyden av et stort bulder.
6Da han bød mannen som var kledd i lin: «Ta ild fra mellom hjulene, fra mellom kjerubene», gikk han bort og stilte seg ved hjulet.
5Engelen svarte og sa til meg: Dette er himmelens fire vinder som drar ut etter å ha stått fram for Herren over hele jorden.
6Foran tronen var det noe som var som et hav av glass, lik krystall. Midt for tronen og rundt den var det fire livsvesener, fulle av øyne, foran og bak.
7Det første livsvesenet var lik en løve, det andre livsvesenet var lik en okse, det tredje livsvesenet hadde ansikt som et menneske, og det fjerde livsvesenet var lik en ørn i flukt.
8De fire livsvesenene, hvert av dem hadde seks vinger, og rundt om og innvendig var de fulle av øyne. Uten opphold, dag og natt, sier de: «Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den allmektige, han som var og som er og som kommer.»
10Mannen som stod blant myrtene, svarte: Dette er dem Herren har sendt ut for å patruljere jorden.
2Han sa til mannen som var kledd i lin: «Gå inn mellom hjulene, under kjeruben. Fyll hendene dine med glør fra mellom kjerubene, og strø dem over byen!» Og han gikk inn mens jeg så på.
11Og gangveien foran dem var som ved kamrene mot nord: deres lengde og deres bredde var den samme, og alle utganger, ordninger og innganger var like.
2Serafene sto over ham; hver av dem hadde seks vinger: med to dekket han ansiktet, med to dekket han føttene, og med to fløy han.
36Hver gang skyen løftet seg fra boligen, brøt israelittene opp på alle sine vandringer.
4De ser ut som hester, og som ryttere løper de.