Esra 2:63
Stattholderen sa til dem at de ikke måtte spise av de høyhellige gavene før det sto fram en prest med Urim og Tummim.
Stattholderen sa til dem at de ikke måtte spise av de høyhellige gavene før det sto fram en prest med Urim og Tummim.
Og stattholderen sa til dem at de ikke måtte spise av det høyhellige før det sto fram en prest med Urim og Tummim.
Stattholderen sa til dem at de ikke måtte spise av det høyhellige før det stod fram en prest med Urim og Tummim.
Og stattholdren sa til dem at de ikke skulle ete av det høyhellige før det stod frem en prest med urim og tummim.
Tirsjata sa til dem at de ikke skulle spise av de høyhellige tingene før en prest stod fram med urim og tummim.
Og tirshataen sa til dem at de ikke skulle spise av de helligste tingene før det sto fram en prest med Urim og Tummim.
Og Tirshatha sa til dem at de ikke skulle spise av de helligste ting, før det stod opp en prest med Urim og Thummim.
Guvernøren sa til dem at de ikke skulle spise av de høyhellige ofrene før en prest sto der med Urim og Tummim.
Og stattholderen sa til dem at de ikke skulle spise av det høyhellige før det sto frem en prest med urim og tummim.
Og Tirshata sa til dem at de ikke skulle spise av de aller helligste ting, før det sto fram en prest med Urim og Tummim.
Og Tirshatha sa til dem at de ikke skulle spise av de aller helligste ting før en prest med Urim og Tummim stod fram.
Og Tirshata sa til dem at de ikke skulle spise av de aller helligste ting, før det sto fram en prest med Urim og Tummim.
Tirsjataen befalte dem at de ikke skulle spise av det høyhellige før det sto en prest med urim og tummim.
The governor instructed them not to eat of the most holy things until a priest could consult the Urim and Thummim.
Guvernøren sa til dem at de ikke skulle spise av det høyst hellige før det sto en prest der med Urim og Tummim.
Og Hattirsatha sagde til dem, at de skulde ikke æde af de særdeles hellige Ting, indtil en Præst stod med Urim og med Thummim.
And the Tirshatha said unto them, that they should not eat of the most holy things, till there stood up a priest with Urim and with Thummim.
Og Tirsjata sa til dem at de ikke skulle spise av det aller helligste før det sto fram en prest med Urim og Tummim.
And the governor said to them that they should not eat of the most holy things until there stood up a priest with Urim and Thummim.
And the Tirshatha said unto them, that they should not eat of the most holy things, till there stood up a priest with Urim and with Thummim.
Høvdingen sa til dem at de ikke skulle spise av det helligste før det stod opp en prest med Urim og Tummim.
og Tirsjata sa til dem at de ikke skulle spise av de helligste tingene før en prest sto fram med Urim og Tummim.
Og stattholderen sa til dem at de ikke skulle spise av de helligste tingene før det sto fram en prest med urim og tummim.
Landshøvdingen sa til dem at de ikke skulle spise av de helligste gavene før en prest sto frem med urim og tummim.
And Hathirsatha sayde vnto them, that they shulde not eate of the most holy, tyll there rose vp a prest with the lighte and perfectnesse.
And Tirshatha saide vnto them, that they should not eate of the most holy thing, tell there rose vp a Priest with Vrim and Thummim.
And Hathirsatha said vnto them that they should not eate of the most holy, till there rose vp a priest to weare Urim and Thummim.
And the Tirshatha said unto them, that they should not eat of the most holy things, till there stood up a priest with Urim and with Thummim.
The governor said to them, that they should not eat of the most holy things, until there stood up a priest with Urim and with Thummim.
and the Tirshatha saith to them, that they eat not of the most holy things till the standing up of a priest with Urim and with Thummim.
And the governor said unto them, that they should not eat of the most holy things, till there stood up a priest with Urim and with Thummim.
And the governor said unto them, that they should not eat of the most holy things, till there stood up a priest with Urim and with Thummim.
And the Tirshatha said that they were not to have the most holy things for their food, till a priest came to give decision by Urim and Thummim.
The governor said to them, that they should not eat of the most holy things, until there stood up a priest with Urim and with Thummim.
The governor instructed them not to eat any of the sacred food until there was a priest who could consult the Urim and Thummim.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
64Disse lette i slektsregistrene sine, men de ble ikke funnet, og derfor ble de utestengt fra prestetjenesten.
65Stattholderen sa til dem at de ikke måtte spise av det høyhellige før det stod fram en prest med Urim og Tummim.
66Hele forsamlingen utgjorde til sammen 42 360.
62Disse lette etter sine slektsregistre, men de ble ikke funnet. Derfor ble de utelukket fra presteskapet.
64Hele forsamlingen til sammen var 42 360.
4Før dette var presten Eljasjib, som var satt over rommene i vår Guds hus, i slekt med Tobia.
5Han hadde gjort i stand et stort kammer for ham. Der hadde man tidligere lagt matofferet, røkelsen, utstyret og tienden av kornet, nyvinen og oljen, det som var tilordnet levittene, sangerne og portvaktene, og gaveandelen til prestene.
23Alt som ved påbud fra himmelens Gud skal gjøres for himmelens Guds hus, skal gjøres grundig, for hvorfor skulle vrede komme over kongens rike og hans sønner?
24Og dere skal vite at det ikke er tillatt å pålegge prestene, levittene, sangerne, portvaktene, tempeltjenerne og dem som gjør tjeneste i dette Guds hus, skatt, avgift eller toll.
14Også fra den dagen da jeg ble satt til å være stattholder i Juda, fra kong Artaxerxes’ tjuende år og fram til hans trettitoende år, tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre stattholderens underhold.
29Husk dem, min Gud, fordi de har vanhelliget presteskapet og brutt pakten for presteskapet og levittene.
30Jeg renset dem for alt fremmed og fastsatte ordninger for prestene og levittene, hver i sin tjeneste.
3For de kunne ikke feire den på den tiden, fordi prestene ikke hadde helliget seg tilstrekkelig, og folket ikke hadde samlet seg i Jerusalem.
24Jeg skilte ut tolv ledere blant prestene: Serebja og Hasjabja, og sammen med dem ti av brødrene deres.
25Jeg veide ut for dem sølvet, gullet og karene, gaven til huset for vår Gud, som kongen og hans rådgivere og høvdinger og hele Israel som var til stede, hadde gitt.
26Dette var i Jojakims dager, Jesjuas sønn, Josadaks sønn, og i stattholderen Nehemjas og presten og skriveren Esras dager.
9Nehemja, stattholderen, og presten, den skriftlærde Esra, og levittene som underviste folket, sa til hele folket: Denne dagen er hellig for Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke! For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
70Noen av familieoverhodene gav til arbeidskassen: 20 000 gull-drahmer og 2 200 sølv-mina.
13Han sa til meg: Kamrene i nord og kamrene i sør, som ligger foran den avskilte plassen, er hellige kamre der prestene som får tre fram for Herren, skal spise de høyhellige tingene. Der skal de legge de høyhellige tingene, grødeofferet, syndofferet og skyldofferet, for stedet er hellig.
14Når prestene går inn, skal de ikke gå ut fra helligdommen til den ytre forgården. Der skal de legge fra seg klærne som de gjør tjeneste i, for de er hellige; så skal de ta på seg andre klær og nærme seg det som angår folket.
22I dagene til Eljasjib, Jojada, Johanan og Jaddua var levittenes familieoverhoder og prestene innført i registeret, under Dareios, perserkongen.
6Nå skal dere, Tattenai, stattholderen i Transeufrat, Sjetar-Bosnai og kollegene deres, afarsekerne i Transeufrat, holde dere borte derfra.
7La arbeidet på dette Guds hus fortsette! Jødenes stattholder og jødenes eldste skal bygge dette Guds hus på dets plass.
8Og fra meg er følgende befalt om hva dere skal gjøre for disse jødenes eldste når det gjelder byggingen av dette Guds hus: Av kongens eiendom, av skatteinntektene fra provinsen Transeufrat, skal utgiftene straks betales til disse mennene, så arbeidet ikke blir hindret.
6Hver mann blant prestene kan spise det. Det skal spises på et hellig sted. Det er høyhellig.
23Mitt folk skal de lære å skille mellom hellig og vanlig, og de skal lære dem å skjelne mellom urent og rent.
11Så sier Herren over hærskarene: Spør nå prestene om loven og si:
14Siden vi får vårt underhold fra palasset, og det ikke sømmer seg for oss å se kongens vanære, sender vi derfor dette og melder fra til kongen,
29Våk og vokt dette til dere veier det opp for lederne blant prestene og levittene og familieoverhodene for Israel i kamrene i Herrens hus.
9Jeg ga påbud om at rommene skulle renses, og jeg førte tilbake dit karene til Guds hus sammen med matofferet og røkelsen.
13De skal ikke komme nær meg for å gjøre prestetjeneste for meg, og de skal ikke nærme seg noen av mine hellige ting, heller ikke det høyhellige. De skal bære sin skam og de avskyeligheter de har gjort.
3På den tiden kom Tattenai, stattholderen i provinsen bortenfor Eufrat, og Sjetar-Bosnai med sine medarbeidere til dem og sa: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne bygningen?
2De første innbyggerne som bodde på sine eiendommer i byene, var israelitter, prester, levitter og tempeltjenerne.
19De karene som blir gitt deg til tjenesten i din Guds hus, skal du fullt ut avlevere for Guds ansikt i Jerusalem.
22Han kan spise sin Guds mat, både av det høyhellige og av det hellige.
6Esra trakk seg så bort fra Guds hus og gikk inn i kammeret til Johanan, sønn av Eljasjib. Der spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over de bortførtes troløshet.
69Etter evne gav de til arbeidets skattkammer: 61 000 gull-dariker, 5 000 sølv-miner og 100 prestedrakter.
70Prestene, levittene, noen av folket, sangerne, portvaktene og tempeltjenerne bosatte seg i byene sine, og hele Israel i sine byer.
12De sa: «Vi vil gi tilbake og ikke kreve noe av dem; vi skal gjøre som du sier.» Jeg kalte prestene og tok dem i ed på at de skulle gjøre dette.
21Gjør derfor et påbud om å stanse disse mennene, så denne byen ikke blir bygd før det blir gitt ordre fra meg.
44Samme dag ble det satt menn over rommene for forrådene, for gavene, førstegrøden og tiendene. I dem skulle de samle inn fra markene i byene de delene som var fastsatt ved lov for prestene og levittene. For Juda gledet seg over prestene og levittene som sto i tjeneste.
5Men deres Guds øye var over jødenes eldste, så de ble ikke hindret før saken kunne legges fram for Dareios, og det kom et skriftlig svar tilbake om dette.
9Likevel fikk ikke prestene fra haugene gå opp til Herrens alter i Jerusalem; de spiste bare usyret brød blant sine brødre.
34Men prestene var for få og kunne ikke flå alle brennofferne. Derfor hjalp deres brødre levittene dem, til arbeidet var fullført og prestene hadde helliget seg. For levittene hadde vært mer oppriktige av hjerte til å hellige seg enn prestene.
16Myndighetene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Verken jødene, prestene, stormennene, embetsmennene eller de øvrige som skulle gjøre arbeidet, hadde jeg til da fortalt noe.
8Kyros, kongen av Persia, lot dem hente fram ved skattmesteren Mitredats hånd, og han telte dem opp for Sjesjbassar, stattholderen i Juda.
6Ingen må gå inn i Herrens hus uten prestene og de levittene som gjør tjeneste; de får gå inn, for de er hellige. Alt folket skal holde Herrens vakt.
33De skal spise det som det er gjort soning med for å innvie dem og hellige dem. Men ingen utenforstående må spise av det, for det er hellig.
10Ingen utenforstående skal spise av det hellige; en innflytter hos en prest eller en leiekar skal ikke spise av det hellige.