1 Mosebok 1:4
Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.
Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.
Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket.
Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.
Og Gud så at lyset var godt. Og Gud skilte lyset fra mørket.
Gud så at lyset var godt, og Gud skilte mellom lyset og mørket.
Og Gud så lyset, at det var godt. Og Gud skilte lyset fra mørket.
Og Gud så at lyset var godt, og skilte lyset fra mørket.
Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket.
Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.
Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.
Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket.
Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.
Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket.
And saw God the light that it was good, and divided God between the light and between the darkness.
God saw that the light was good, and he separated the light from the darkness.
Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket.
Og Gud saae, at Lyset var godt, og Gud gjorde Skilsmisse imellem Lyset og Mørket.
And God saw the light, that it was good: and God divided the light from the darkness.
Og Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.
And God saw the light, that it was good; and God separated the light from the darkness.
And God saw the light, that it was good: and God divided the light from the darkness.
Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.
Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket,
Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket.
Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.
And God sawe the lyghte that it was good: and devyded the lyghte from the darckness
And God sawe the light that it was good. Then God deuyded ye light from the darcknes,
And God sawe the light that it was good, and God separated the light from the darkenes.
And God sawe the lyght that it was good: and God deuided the lyght from the darknes.
And God saw the light, that [it was] good: and God divided the light from the darkness.
God saw the light, and saw that it was good. God divided the light from the darkness.
And God seeth the light that `it is' good, and God separateth between the light and the darkness,
And God saw the light, that it was good: and God divided the light from the darkness.
And God saw the light, that it was good: and God divided the light from the darkness.
And God, looking on the light, saw that it was good: and God made a division between the light and the dark,
God saw the light, and saw that it was good. God divided the light from the darkness.
God saw that the light was good, so God separated the light from the darkness.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld og det ble morgen, første dag.
6Gud sa: La det bli en hvelving midt i vannet, og den skal skille vann fra vann.
7Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet under hvelvingen fra vannet over hvelvingen. Og det ble slik.
8Gud kalte hvelvingen himmel. Og det ble kveld og det ble morgen, andre dag.
9Gud sa: La vannet under himmelen samle seg på ett sted, så det tørre blir synlig. Og det ble slik.
10Gud kalte det tørre jord, og samlingen av vann kalte han hav. Og Gud så at det var godt.
11Gud sa: Jorden skal la grønne vekster spire: planter som setter frø, og frukttrær som bærer frukt med frø i, hver etter sitt slag, på jorden. Og det ble slik.
12Jorden bar fram grønne vekster, planter som setter frø etter sitt slag, og trær som bærer frukt med frø i etter sitt slag. Gud så at det var godt.
13Og det ble kveld og det ble morgen, tredje dag.
14Gud sa: La det bli lys på himmelhvelvingen til å skille dag fra natt. De skal være tegn som fastsetter tider, dager og år.
15De skal være lys på himmelhvelvingen til å lyse over jorden. Og det ble slik.
16Gud gjorde de to store lysene, det store lyset til å råde over dagen og det mindre lyset til å råde over natten, og stjernene.
17Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden.
18til å råde over dagen og over natten og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt.
19Og det ble kveld og det ble morgen, fjerde dag.
20Gud sa: Vannet skal myldre av levende skapninger, og fugler skal fly over jorden langs himmelhvelvingen.
21Da skapte Gud de store sjødyr og alle levende skapninger som rører seg, som vannet myldrer av, hver etter sitt slag, og alle vingede fugler, hver etter sitt slag. Gud så at det var godt.
22Gud velsignet dem og sa: Vær fruktbare og bli mange, og fyll vannet i havene! Og fuglene skal bli mange på jorden.
23Og det ble kveld og det ble morgen, femte dag.
24Gud sa: Jorden skal la levende skapninger komme fram, hver etter sitt slag: husdyr, kryp og ville dyr på jorden, hver etter sitt slag. Og det ble slik.
25Gud gjorde de ville dyrene på jorden etter sitt slag, husdyrene etter sitt slag og alle kryp på marken etter sitt slag. Gud så at det var godt.
26Gud sa: La oss gjøre mennesket i vårt bilde, etter vår likhet! De skal råde over fiskene i havet, over fuglene under himmelen, over husdyrene og over hele jorden og over alt som kryper på jorden.
27Og Gud skapte mennesket i sitt bilde; i Guds bilde skapte han det; som mann og kvinne skapte han dem.
1I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
2Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet.
3Gud sa: La det bli lys! Og det ble lys.
31Gud så på alt han hadde gjort, og se, det var svært godt. Og det ble kveld og det ble morgen, sjette dag.
1I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
2Han var i begynnelsen hos Gud.
3Alt ble til ved ham; uten ham ble ikke noe til av det som er blitt til.
4I ham var liv, og livet var menneskenes lys.
5Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.
23Jeg så på jorden, og se: den var øde og tom; og mot himmelen – lyset deres var borte.
5Og dette er budskapet vi har hørt fra ham og forkynner dere: at Gud er lys, og det finnes ikke noe mørke i ham.
6For Gud, han som sa: «Lys skal skinne fram fra mørket», har latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram.
9Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden.
10Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke.
11Og sier jeg: «Mørket skal dekke meg, og lyset omkring meg blir til natt»,
12så gjør ikke mørket det mørkt for deg; natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
3Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den, for på den hvilte han fra hele sitt arbeid, det som Gud hadde skapt og gjort.
4Dette er beretningen om himmelen og jorden da de ble skapt, den dagen Herren Gud gjorde jord og himmel.
20Den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Det ble sky og mørke, men den lyste opp natten. Hele natten kom ikke den ene nær den andre.
21Moses rakte hånden ut over sjøen. Herren lot sjøen drive tilbake hele natten ved en sterk østavind og gjorde sjøen til tørt land, og vannet delte seg.
16Din er dagen, din er også natten; du har satt måne og sol på plass.
7Lyset er behagelig, og det er godt for øynene å se solen.
12De gjør natt til dag; «Lyset er nær», sier de, selv i mørket.
20Du sender mørke, og det blir natt; da kryper alle skogens dyr fram.
1Til korlederen. En Davids-salme.