1 Mosebok 1:5
Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld og det ble morgen, første dag.
Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld og det ble morgen, første dag.
Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld og det ble morgen, den første dagen.
Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld og det ble morgen, første dag.
Og Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, den første dagen.
Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Det ble kveld, og det ble morgen, første dag.
Gud kalte lyset Dag, og mørket kalte han Natt. Og det ble kveld og det ble morgen, første dag.
Gud kalte lyset Dag, og mørket kalte han Natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag.
Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Det ble kveld, og det ble morgen, den første dagen.
Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Det ble aften og det ble morgen, den første dagen.
Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Det ble kveld, og det ble morgen, den første dagen.
Gud kalte lyset Dag, og mørket kalte han Natt. Det ble kveld og morgen, den første dag.
Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Det ble kveld, og det ble morgen, den første dagen.
Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag.
And called God the light Day, and the darkness he called Night. And there was evening and there was morning, day one.
God called the light 'day,' and the darkness he called 'night.' And there was evening, and there was morning—the first day.
Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Det ble kveld, og det ble morgen, den første dag.
Og Gud kaldte Lyset Dag, og Mørket kaldte han Nat; og der blev Aften, og der blev Morgen, første Dag.
And God called the light Day, and the darkness he called Night. And the evening and the morning were the first day.
Og Gud kalte lyset Dag, og mørket kalte han Natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, den første dagen.
And God called the light Day, and the darkness He called Night. And the evening and the morning were the first day.
And God called the light Day, and the darkness he called Night. And the evening and the morning were the first day.
Gud kalte lyset Dag, og mørket kalte han Natt. Det ble kveld og det ble morgen, én dag.
Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, den første dag.
Gud kalte lyset Dag, og mørket kalte han Natt. Det ble kveld, og det ble morgen, en dag.
Gud kalte lyset Dag, og mørket kalte han Natt. Det ble kveld, og det ble morgen, den første dagen.
and called the lyghte daye and the darcknesse nyghte: and so of the evenynge and mornynge was made the fyrst day
and called the light, Daye: and the darcknes, Night Then of the euenynge and mornynge was made the first daye.
And God called the light, Day, and the darkenes, he called Night. So the euening and the morning were the first day.
And God called the light day, and the darknes night: and the euenyng & the mornyng were the first day.
And God called the light Day, and the darkness he called Night. And the evening and the morning were the first day.
God called the light Day, and the darkness he called Night. There was evening and there was morning, one day.
and God calleth to the light `Day,' and to the darkness He hath called `Night;' and there is an evening, and there is a morning -- day one.
And God called the light Day, and the darkness he called Night. And there was evening and there was morning, one day.
And God called the light Day, and the darkness he called Night. And there was evening and there was morning, one day.
Naming the light, Day, and the dark, Night. And there was evening and there was morning, the first day.
God called the light "day," and the darkness he called "night." There was evening and there was morning, one day.
God called the light“day” and the darkness“night.” There was evening, and there was morning, marking the first day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
2Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet.
3Gud sa: La det bli lys! Og det ble lys.
4Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket.
6Gud sa: La det bli en hvelving midt i vannet, og den skal skille vann fra vann.
7Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet under hvelvingen fra vannet over hvelvingen. Og det ble slik.
8Gud kalte hvelvingen himmel. Og det ble kveld og det ble morgen, andre dag.
9Gud sa: La vannet under himmelen samle seg på ett sted, så det tørre blir synlig. Og det ble slik.
10Gud kalte det tørre jord, og samlingen av vann kalte han hav. Og Gud så at det var godt.
11Gud sa: Jorden skal la grønne vekster spire: planter som setter frø, og frukttrær som bærer frukt med frø i, hver etter sitt slag, på jorden. Og det ble slik.
12Jorden bar fram grønne vekster, planter som setter frø etter sitt slag, og trær som bærer frukt med frø i etter sitt slag. Gud så at det var godt.
13Og det ble kveld og det ble morgen, tredje dag.
14Gud sa: La det bli lys på himmelhvelvingen til å skille dag fra natt. De skal være tegn som fastsetter tider, dager og år.
15De skal være lys på himmelhvelvingen til å lyse over jorden. Og det ble slik.
16Gud gjorde de to store lysene, det store lyset til å råde over dagen og det mindre lyset til å råde over natten, og stjernene.
17Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden.
18til å råde over dagen og over natten og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt.
19Og det ble kveld og det ble morgen, fjerde dag.
20Gud sa: Vannet skal myldre av levende skapninger, og fugler skal fly over jorden langs himmelhvelvingen.
21Da skapte Gud de store sjødyr og alle levende skapninger som rører seg, som vannet myldrer av, hver etter sitt slag, og alle vingede fugler, hver etter sitt slag. Gud så at det var godt.
22Gud velsignet dem og sa: Vær fruktbare og bli mange, og fyll vannet i havene! Og fuglene skal bli mange på jorden.
23Og det ble kveld og det ble morgen, femte dag.
24Gud sa: Jorden skal la levende skapninger komme fram, hver etter sitt slag: husdyr, kryp og ville dyr på jorden, hver etter sitt slag. Og det ble slik.
31Gud så på alt han hadde gjort, og se, det var svært godt. Og det ble kveld og det ble morgen, sjette dag.
3Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den, for på den hvilte han fra hele sitt arbeid, det som Gud hadde skapt og gjort.
4Dette er beretningen om himmelen og jorden da de ble skapt, den dagen Herren Gud gjorde jord og himmel.
5Og dette er budskapet vi har hørt fra ham og forkynner dere: at Gud er lys, og det finnes ikke noe mørke i ham.
1I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
2Han var i begynnelsen hos Gud.
3Alt ble til ved ham; uten ham ble ikke noe til av det som er blitt til.
4I ham var liv, og livet var menneskenes lys.
5Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.
1Dette er slektsboken om Adam. Den dagen Gud skapte mennesket, gjorde han det i Guds likhet.
2Mann og kvinne skapte han dem. Han velsignet dem og ga dem navnet Menneske den dagen de ble skapt.
23Jeg så på jorden, og se: den var øde og tom; og mot himmelen – lyset deres var borte.
26Gud sa: La oss gjøre mennesket i vårt bilde, etter vår likhet! De skal råde over fiskene i havet, over fuglene under himmelen, over husdyrene og over hele jorden og over alt som kryper på jorden.
27Og Gud skapte mennesket i sitt bilde; i Guds bilde skapte han det; som mann og kvinne skapte han dem.
7Det blir én særskilt dag, kjent bare av Herren – ikke dag og ikke natt. Ved kveldstid skal det være lys.
1Så ble himmelen og jorden fullført, med hele sin hær.
12De gjør natt til dag; «Lyset er nær», sier de, selv i mørket.
16Din er dagen, din er også natten; du har satt måne og sol på plass.
1Til korlederen. En Davids-salme.
2Himmelen forkynner Guds herlighet, hvelvingen kunngjør hans henders verk.
12så gjør ikke mørket det mørkt for deg; natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
5Solen står opp, og solen går ned, og den haster tilbake til stedet der den går opp.
20Er ikke Herrens dag mørke og ikke lys, mulm uten glans?
12Har du i din levetid gitt morgenen befaling, fått daggry til å kjenne sin plass,
15En dag med vrede er den dagen, en dag med trengsel og angst, en dag med ødeleggelse og ruin, en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og tett mørke.