1 Mosebok 41:31
Overfloden skal ikke merkes i landet på grunn av den hungersnøden som kommer etterpå, for den blir svært hard.
Overfloden skal ikke merkes i landet på grunn av den hungersnøden som kommer etterpå, for den blir svært hard.
Og overfloden skal ikke merkes i landet på grunn av hungersnøden som følger, for den skal være svært hard.
Det skal ikke merkes i landet at det har vært overflod, på grunn av den hungersnøden som kommer etterpå; for den blir meget hard.
Og overfloden skal ikke lenger merkes i landet på grunn av den hungeren som følger, for den skal bli svært hard.
Så alvorlig vil hungersnøden bli at ingen vil huske overfloden i landet.
Og ingen skal merke overfloden i landet på grunn av hungersnøden som følger, for den skal være meget tung.
Og overfloden skal ikke bli kjent i landet på grunn av hungersnøden som følger, for den skal bli svært alvorlig.
Man vil ikke huske den overflod som var i landet på grunn av den hungeren som kommer, for den blir meget alvorlig.
Den store overfloden vil ikke bli husket, fordi den hungersnøden som følger, vil være så alvorlig.
Og overfloden skal ikke merkes i landet på grunn av sulten som følger; for den skal være meget alvorlig.
«Og overfloden skal ikke bli husket i landet på grunn av den påfølgende hungersnøden, for den skal være svært bitter.»
Og overfloden skal ikke merkes i landet på grunn av sulten som følger; for den skal være meget alvorlig.
Den rikdommen som var, skal ikke lenger merkes på grunn av den hungersnøden som følger, for den skal bli veldig tung.
The abundance in the land will not be remembered because the famine that follows will be so severe.
Det vil ikke være noen overflod mer i landet på grunn av den hungersnøden som kommer etterpå, for den vil være meget hard.
Og der skal ikke vides af den Overflødighed i Landet for den samme Hunger, som kommer herefter; thi den bliver meget svar.
And the plenty shall not be known in the land by reason of that famine following; for it shall be very grievous.
Og overfloden skal ikke merkes i landet på grunn av hungersnøden som følger; for den skal være svært alvorlig.
The abundance in the land will not be known because of the famine that will follow, for it will be very severe.
And the plenty shall not be known in the land by reason of that famine following; for it shall be very grievous.
Overfloden vil ikke bli merket i landet på grunn av den hungersnøden som kommer etterpå, for den vil være meget hard.
Overfloden vil ikke merkes i landet på grunn av den hungersnøden som følger, for den vil være svært alvorlig.
og overfloden skal ikke bli kjent i landet på grunn av hungeren som følger; for den skal bli meget hard.
Og mennesker vil ikke huske de gode tidene på grunn av hungeren som kommer etterpå; den vil være svært bitter.
and the plenty shall not be known in the land by reason of that famine which followeth; for it shall be very grievous.
so that the plenteousnes shall not be once asene in the land by reason of that hunger that shall come after for it shalbe exceading great
so that the plenteousnes shal not be perceaued in the lande, because of the derth that commeth therafter, for it shall be very greate.
Neither shall the plentie bee knowen in the land, by reason of this famine that shall come after: for it shalbe exceeding great.
Neither shall the plenteousnes be knowen in the lande, by reason of that famine that shall come after: for it shalbe exceedyng great.
And the plenty shall not be known in the land by reason of that famine following; for it [shall be] very grievous.
and the plenty will not be known in the land by reason of that famine which follows; for it will be very grievous.
and the plenty is not known in the land because of that famine afterwards, for it `is' very grievous.
and the plenty shall not be known in the land by reason of that famine which followeth; for it shall be very grievous.
and the plenty shall not be known in the land by reason of that famine which followeth; for it shall be very grievous.
And men will have no memory of the good time because of the need which will come after, for it will be very bitter.
and the plenty will not be known in the land by reason of that famine which follows; for it will be very grievous.
The previous abundance of the land will not be remembered because of the famine that follows, for the famine will be very severe.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26De sju gode kyrne er sju år, og de sju gode aksene er sju år. Det er én og samme drøm.
27De sju magre og stygge kyrne som kom opp etter dem, er sju år, og de sju tomme aksene, svidd av østavinden, skal bli sju år med hungersnød.
28Det er dette jeg sa til farao: Det Gud er i ferd med å gjøre, har han vist farao.
29Se, det kommer sju år med stor overflod i hele landet Egypt.
30Etter dem skal det komme sju år med hungersnød, og all overfloden i landet Egypt skal bli glemt. Hungersnøden skal fortære landet.
32At drømmen ble gjentatt for farao to ganger, betyr at saken er fast bestemt av Gud, og Gud vil snart la den skje.
33Og nå: La farao se seg ut en forstandig og vis mann og sette ham over Egypt.
34La farao handle og sette oppsynsmenn over landet, og la ham ta en femtedel av avlingen i Egypt i de sju årene med overflod.
35De skal samle all mat fra de gode årene som kommer, og lagre korn under faraos myndighet, mat i byene, og de skal ta vare på den.
36Slik skal maten være en reserve for landet i de sju årene med hungersnød som kommer i landet Egypt, så landet ikke går til grunne i hungersnøden.»
53Så tok de sju årene med overflod, som hadde vært i landet Egypt, slutt.
54Og de sju årene med hungersnød begynte å komme, slik Josef hadde sagt. Det ble hungersnød i alle land, men i hele landet Egypt var det brød.
55Da hele landet Egypt ble sultent, ropte folket til farao etter brød. Farao sa til alle egypterne: «Gå til Josef! Det han sier til dere, skal dere gjøre.»
56Hungersnøden var over hele landet. Josef åpnet alle lagrene og solgte korn til egypterne. Og hungersnøden ble hard i landet Egypt.
57Alle land kom til Egypt for å kjøpe korn hos Josef, for hungersnøden var hard over hele jorden.
13Det fantes ikke brød i hele landet, for hungersnøden var svært hard. Både Egypt og Kanaan ble utmattet på grunn av hungersnøden.
1Hungersnøden var hard i landet.
6Nå har det vært hungersnød i landet i to år, og ennå er det fem år uten pløying og høsting.
11Det kom hungersnød over hele Egypt og Kanaan, og stor nød; våre fedre fant ikke mat.
47I de sju årene med overflod bar landet rik grøde, i store mengder.
48Han samlet all maten i de sju årene som var i landet Egypt, og la maten i byene. I hver by la han mat fra markene rundt den.
49Josef lagret korn som havets sand, i svært store mengder, til slutt måtte han slutte å telle, for det fantes ikke noe tall på det.
11Der vil jeg sørge for deg, for ennå er det fem år med hungersnød, så du ikke skal bli utarmet, verken du eller din husstand eller alt du eier.
19Se, etter dem kom det opp sju andre kyr, magre og svært stygge av utseende, tynne av kjøtt. Så stygge som dem har jeg aldri sett i hele Egypt.
20De magre og stygge kyrne åt opp de sju første, de fete kyrne.
7De tynne aksene slukte de sju fyldige og fulle aksene. Da våknet farao, og se, det var en drøm.
16da skal sverdet som dere frykter, nå dere der i Egypt, og hungersnøden som dere er engstelige for, skal følge dere tett der, og der skal dere dø.
17Alle som har satt seg fore å dra til Egypt for å bo der som fremmede, skal dø ved sverd, hungersnød og pest; ingen av dem skal slippe unna eller overleve den ulykken som jeg fører over dem.
3Se, etter dem steg det opp sju andre kyr fra Nilen, stygge av utseende og magre, og de stilte seg ved siden av de andre kyrne på elvebredden.
4De stygge og magre kyrne åt opp de sju kyrne som var vakre og fete. Da våknet farao.
15Da pengene i Egypt og Kanaan tok slutt, kom alle egypterne til Josef og sa: Gi oss brød! Hvorfor skal vi dø for dine øyne? For pengene er borte.
10Det ble hungersnød i landet, og Abram dro ned til Egypt for å bo der som fremmed, for hungersnøden var hard i landet.
21Det finnes ingen rest etter det han har spist; derfor varer ikke hans velstand.
11Se, dager kommer, sier Herren Gud, da jeg sender hunger i landet – ikke hunger etter brød og ikke tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord.
24De tynne aksene slukte de sju gode aksene. Jeg fortalte det til magikerne, men ingen kunne forklare det for meg.»
19De blir ikke til skamme i ulykkens tid, i hungerens dager blir de mette.