Jeremia 39:10
Men av folkets fattige, som ikke eide noe, lot Nebusaradan, sjefen for livvakten, bli igjen i landet Juda; han ga dem vingårder og åkrer den dagen.
Men av folkets fattige, som ikke eide noe, lot Nebusaradan, sjefen for livvakten, bli igjen i landet Juda; han ga dem vingårder og åkrer den dagen.
Men Nebusaradan, vaktkommandanten, lot noen av de fattige i folket, som ikke eide noe, bli igjen i landet Juda og ga dem vinmarker og åkrer på den tiden.
Men noen av det fattige folket, de som ikke eide noe, lot Nebusaradan, sjefen for livvakten, bli igjen i Juda-landet; den dagen gav han dem vingårder og åkrer.
Men av de fattige i folket, som ikke eide noe, lot Nebusaradan, livvaktens øverste, noen bli igjen i Judas land og ga dem vingårder og åkrer på den tiden.
Men blant de mest trengende i folket, som ikke hadde noe igjen, lot Nebuzaradan, lederen for livvakten, bli igjen i Juda, og han ga dem vinmarker og åkerland den dagen.
Men Nebuzaradan, lederen for livvakten, lot noen av de fattige av folket, som ikke hadde noe, bli igjen i Juda, og han ga dem vingårder og åkre på den tiden.
Men Nebuzaradan, kapteinen av vakten, lot de fattige blant folket bli værende, som ikke hadde noe, i Juda, og ga dem vingårder og felt samtidig.
Men de aller fattigste i landet, de som ikke eide noe, lot Nebuzaradan bli igjen i Juda, og han ga dem vingårder og åkre den dagen.
Men av de fattige blant folket, dem som ikke hadde noe, lot Nebuzaradan, kommandanten av livvakten, bli tilbake i landet Juda, og han ga dem vingårder og åkrer samme dag.
Men Nebusaradan, sjefen for vaktene, lot noen av de fattige bli igjen i landet Juda, og ga dem vingårder og åkrer samtidig.
Men Nebuzaradan, livvakterkapteinen, lot de fattige blant folket, som ingenting hadde, bli igjen i Juda, og ga dem samtidig vingårder og jorder.
Men Nebusaradan, sjefen for vaktene, lot noen av de fattige bli igjen i landet Juda, og ga dem vingårder og åkrer samtidig.
Men Nebuzaradan, lederen av livvakten, lot noen av de fattige i landet være igjen i Juda, og han ga dem vingårder og marker den dagen.
But Nebuzaradan, the captain of the guard, left behind in the land of Judah some of the poorest people, who owned nothing, and at that time gave them vineyards and fields.
Men noen av de fattigste folket, de som ikke eide noe, ble etterlatt i Juda av Nebuzaradan, høvdingen over livvaktene, og han ga dem vingårder og jorder på den dagen.
Men de Ringe af Folket, de, som ikke havde Noget, lod Nebusar-Adan, den Øverste for Drabanterne, blive tilbage i Judæ Land; og han gav dem Viingaarde og Agre paa den samme Dag.
But Nebuzar-adan the captain of the guard left of the poor of the people, which had nothing, in the land of Judah, and gave them vineyards and fields at the same time.
Men Nebusaradan, sjefen for livvakten, lot noen av de fattige i landet bli igjen, de som ikke hadde noe, i Juda, og han ga dem vingårder og marker på samme tid.
But Nebuzaradan, the captain of the guard, left some of the poor of the people who had nothing in the land of Judah and gave them vineyards and fields at the same time.
But Nebuzaradan the captain of the guard left of the poor of the people, which had nothing, in the land of Judah, and gave them vineyards and fields at the same time.
Men Nebuzaradan, høvdingen over vaktene, lot noen av de fattige blant folket, som ikke hadde noe, bli igjen i landet Juda, og ga dem vingårder og åkre samtidig.
Men av de fattige folket som ikke hadde noe, lot Nebusaradan, lederen for livvakten, bli tilbake i landet Juda, og han ga dem vingårder og marker samme dag.
Men Nebuzaradan, øverstkommanderende for vakten, lot noen av de fattige av folket som ikke hadde noe, bli i landet Juda og ga dem vingårder og marker på samme tid.
Men Nebuzaradan, kaptein for de væpnede menn, lot de fattigste av folk, de som ikke hadde noe, bli i Juda og ga dem vingårder og marker samtidig.
But Nabuzarada the chefe captayne let the rascall people (and those that had nothinge) dwell still in the lode off Iuda, and gaue them vynyardes and corne feldes at the same tyme.
But Nebuzar-adan the chiefe steward left the poore that had nothing in the land of Iudah, and gaue them vineyards and fieldes at the same time.
But Nabuzaradan the chiefe captaine let the rascall people and those that had nothyng, dwell styll in the lande of Iuda, and gaue them vineyardes and corne fieldes at the same tyme.
But Nebuzaradan the captain of the guard left of the poor of the people, which had nothing, in the land of Judah, and gave them vineyards and fields at the same time.
But Nebuzaradan the captain of the guard left of the poor of the people, who had nothing, in the land of Judah, and gave them vineyards and fields at the same time.
And of the poor people, who have nothing, hath Nebuzar-Adan, chief of the executioners, left in the land of Judah, and he giveth to them vineyards and fields on the same day.
But Nebuzaradan the captain of the guard left of the poor of the people, that had nothing, in the land of Judah, and gave them vineyards and fields at the same time.
But Nebuzaradan the captain of the guard left of the poor of the people, that had nothing, in the land of Judah, and gave them vineyards and fields at the same time.
But Nebuzaradan, the captain of the armed men, let the poorest of the people, who had nothing whatever, go on living in the land of Judah, and gave them vine-gardens and fields at the same time.
But Nebuzaradan the captain of the guard left of the poor of the people, who had nothing, in the land of Judah, and gave them vineyards and fields at the same time.
But he left behind in the land of Judah some of the poor people who owned nothing. He gave them fields and vineyards at that time.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Alle murene rundt Jerusalem ble revet ned av hele kaldeerhæren som sto under sjefen for livvakten.
15Nebusaradan, sjef for livvakten, førte i eksil noen av de fattige i folket, resten av folket som var igjen i byen, og dem som hadde gått over til kongen av Babylon, ja, resten av folkemengden.
16Men av de fattigste i landet lot Nebusaradan, sjef for livvakten, noen bli igjen som vinedyrkere og jordbrukere.
10Hele kaldeerhæren som var sammen med sjefen for livvakten, brøt ned murene rundt Jerusalem.
11Resten av folket som var igjen i byen, og dem som hadde gått over til kongen av Babylon, og resten av mengden, førte Nebusaradan, sjefen for livvakten, bort i eksil.
12Men av landets fattige lot sjefen for livvakten noen bli igjen som vinedyrkere og jordbruksarbeidere.
8Kaldeerne brente kongens palass og folkets hus med ild, og de rev ned Jerusalems murer.
9Resten av folket som var igjen i byen, og dem som hadde gått over til ham, og resten av folket som var igjen, førte Nebusaradan, sjefen for livvakten, bort i eksil til Babylon.
11Men Nebukadnesar, Babylons konge, ga gjennom Nebusaradan, sjefen for livvakten, befaling om Jeremia og sa:
12Ta ham, hold øye med ham, og gjør ham ikke noe ondt. Slik som han sier til deg, slik skal du gjøre med ham.
13Da sendte Nebusaradan, sjefen for livvakten, Nebusjasban, rabsaris, og Nergal-Sareser, rabmag, og alle Babylons konges stormenn,
14og de sendte bud, tok Jeremia ut fra vaktgården og overlot ham til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, så han kunne føre ham hjem. Og han bodde blant folket.
4"Og nå: Se, i dag løser jeg deg fra lenkene som er på hånden din. Hvis det er godt i dine øyne å komme med meg til Babylon, så kom, og jeg skal ta meg av deg. Men hvis det er ondt i dine øyne å komme med meg til Babylon, så la det være. Se, hele landet ligger foran deg; dit det er godt og rett i dine øyne å gå, dit kan du gå."
5Men før han hadde vendt seg om, sa han: "Vend tilbake til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, som Babylons konge har satt over byene i Juda, og bli hos ham blant folket; eller, dit det er rett i dine øyne å gå, dit kan du gå." Og sjefen for livvakten gav ham en matrasjon og en gave og lot ham gå.
6Så gikk Jeremia til Gedalja, sønn av Ahikam, til Mispa, og han ble hos ham blant folket som var igjen i landet.
7Da hørte alle hærførerne som var ute på marken, de og deres menn, at Babylons konge hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, over landet, og at han hadde betrodd ham menn, kvinner og barn og noen av de fattige i landet, dem som ikke var ført i eksil til Babylon.
1Ordet som kom til Jeremia fra Herren etter at Nebusaradan, sjefen for livvakten, hadde latt ham gå fra Rama – han hadde da vært tatt, bundet med lenker, blant alle de bortførte fra Jerusalem og Juda som ble ført til Babylon.
2Sjefen for livvakten tok Jeremia til seg og sa til ham: "Herren din Gud har talt denne ulykken over dette stedet."
10"Jeg blir i Mispa for å møte kaldeerne som kommer til oss. Men dere: Samle vin, sommerfrukt og olje, legg det i karene deres og bo i byene dere har tatt."
11Også alle jødene som var i Moab, hos Ammons barn og i Edom, og de som var i alle landene, hørte at Babylons konge hadde latt en rest bli igjen i Juda og at han hadde satt Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, over dem.
5Johanan, Kareahs sønn, og alle hærførerne tok med seg hele resten av Juda, dem som var kommet tilbake fra alle folkene som de var blitt drevet bort til, for å bo i landet Juda.
6De tok med seg mennene, kvinnene og barna, kongens døtre og alle som Nebusaradan, kommandanten for livvakten, hadde latt bli hos Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, og også profeten Jeremia og Baruk, Nerjas sønn.
22Folk som var igjen i Juda, dem Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde latt bli igjen i landet, over dem satte han Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan.
19Fra byen tok han også én hoffmann som var satt over krigerne, fem menn av dem som hadde adgang til kongen og som ble funnet i byen, dessuten hærførerens skriver som mønstret landets folk, og seksti menn av landets folk som ble funnet i byen.
20Nebusaradan, sjefen for livvakten, tok dem og førte dem til kongen av Babylon i Ribla.
12I den femte måneden, på den tiende dagen i måneden – det var det nittende året av kong Nebukadnesar, kongen av Babylon – kom Nebusaradan, sjef for livvakten, han som sto for kongen av Babylon, til Jerusalem.
14Han førte i eksil hele Jerusalem, alle lederne og alle krigerne, ti tusen fanger, og alle håndverkerne og smedene. Det ble ikke igjen noen andre enn de fattigste blant folket i landet.
20— disse som Nebukadnesar, kongen av Babylon, ikke tok da han førte i eksil Jekonja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, fra Jerusalem til Babylon, sammen med alle stormennene i Juda og Jerusalem —
21For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, om de karene som ennå er igjen i Herrens hus og i Judas konges hus og i Jerusalem:
7Deretter, sier Herren, vil jeg overgi Judas konge Sidkia, hans tjenere, folket og dem som er igjen i denne byen etter pest, sverd og sult, i hendene på Nebukadnesar, Babylons konge, i hendene på deres fiender og i hendene på dem som står dem etter livet. Han skal slå dem med sverdets egg; han skal ikke skåne, ikke vise medlidenhet og ikke forbarme seg.
25Fra byen tok han én hoffmann som var satt over krigerne, sju menn som hørte til dem som sto kongen nær og som ble funnet i byen, dessuten hærførernes skriver, han som innkalte folket i landet til krigstjeneste, og seksti menn av folket i landet som ble funnet inne i byen.
26Nebusaradan, sjef for livvakten, tok dem og førte dem til kongen av Babylon i Ribla.
11Men det folket som bøyer nakken under åket til kongen av Babylon og tjener ham, det vil jeg la bli igjen i landet sitt, sier Herren. De skal dyrke det og bo der.
8I den femte måneden, på den sjuende dagen i måneden – det var det nittende året til kong Nebukadnesar, kongen av Babylon – kom Nebusaradan, sjefen for livvakten, kongen av Babylons tjener, til Jerusalem.
1I Sidkias, Judas konges, niende år, i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, Babylons konge, med hele hæren sin mot Jerusalem, og de la den under beleiring.
1Dette er ordene i brevet som profeten Jeremia sendte fra Jerusalem til de eldste blant de bortførte, til prestene, profetene og hele folket som Nebukadnesar hadde ført bort fra Jerusalem til Babylon.
2Dette var etter at kong Jojakin, dronningen mor, hoffmennene, stormennene i Juda og Jerusalem, håndverkerne og smedene var ført bort fra Jerusalem.
7Nebukadnesar brakte også noen av karene fra Herrens hus til Babylon og satte dem i tempelet sitt i Babylon.
10Jisjmael tok også til fange hele resten av folket i Mispa: kongens døtre og hele folket som var igjen i Mispa, dem som Nebusaradan, øverste for livvaktene, hadde satt under Gedalja, Ahikams sønn. Jisjmael, sønn av Netanja, tok dem som fanger og dro av sted for å gå over til ammonittene.
10Vingården din skal du ikke plukke etter en gang til, og nedfalne druer i vingården skal du ikke sanke. Du skal la det være igjen til den fattige og innflytteren. Jeg er Herren deres Gud.
30I det tjuetredje året av Nebukadnesar – Nebusaradan, sjef for livvakten, førte i eksil judeere, sju hundre og førtifem personer. I alt fire tusen seks hundre personer.
6Se, dager kommer da alt som er i huset ditt, og det som dine fedre har samlet opp til denne dag, skal bli bortført til Babylon. Ingenting skal bli tilbake, sier Herren.
4Da Sidkia, Judas konge, og alle krigsmennene så dem, flyktet de. De gikk ut av byen om natten, veien gjennom kongens hage, gjennom porten mellom de to murene, og han tok veien mot ødemarksletten.
5Men kaldeernes hær satte etter dem og nådde igjen Sidkia på slettene ved Jeriko. De tok ham og førte ham opp til Nebukadnesar, Babylons konge, i Ribla i landet Hamat, og han felte dom over ham.
16Johanan, sønn av Karea, og alle hærførerne som var med ham, tok så med seg hele resten av folket som han hadde fått reddet fra Jisjmael, sønn av Netanja, tilbake fra Mispa, etter at denne hadde drept Gedalja, Ahikams sønn: menn, krigere, kvinner og barn og evnukker, dem han hadde hentet tilbake fra Gibeon.
15Sjimea, hans sønn; Haggia, hans sønn; Asaja, hans sønn.
4Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, til alle de bortførte som jeg førte fra Jerusalem til Babylon:
2Herren ga Jojakim, kongen i Juda, i hans hånd, sammen med noen av karene fra Guds hus. Dem førte han til landet Sinear, til sin guds hus; karene satte han i sin guds skattkammer.
1Det ordet som kom til Jeremia fra Herren, da Nebukadnesar, kongen av Babel, med hele sin hær, alle rikene i landene under hans herredømme og alle folkene, kjempet mot Jerusalem og mot alle hennes byer:
26Jeg overgir dem i hendene på dem som står dem etter livet, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babel, og i hendene på hans tjenere. Men deretter skal hun igjen være bebodd som i fordums dager, sier Herren.