Johannes 20:11
Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg og kikket inn i graven.
Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg og kikket inn i graven.
Men Maria sto utenfor ved graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og kikket inn i graven,
Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven,
Men Maria stod utenfor ved graven og grått. Mens hun grått, bøyde hun seg ned og så inn i graven.
Men Maria sto utenfor ved graven og gråt, og som hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven.
Men Maria stod utenfor ved graven og gråt. Mens hun gråt, bøyer hun seg ned for å se inn i graven,
Men Maria sto utenfor ved graven og gråt; og mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven,
Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg og så inn i graven.
Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven.
Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg for å se inn i graven,
Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og kikket inn i graven,
Men Maria sto utenfor graven og gråt; mens hun gråt, bøyde hun seg ned og kikket inn i graven.
Men Maria sto utenfor ved graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven.
Men Maria sto utenfor ved graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven.
Men Maria stod utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned for å se inn i graven,
Mary, however, stood outside the tomb, weeping. As she wept, she bent down to look into the tomb.
Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven,
Men Maria stod udenfor ved Graven og græd; som hun da græd, kigede hun ind i Graven;
But Mary stood without at the sepulchre weeping: and as she wept, she stooped down, and looked into the sepulchre,
Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven,
But Mary stood outside the tomb weeping, and as she wept, she stooped down and looked into the tomb,
But Mary stood without at the sepulchre weeping: and as she wept, she stooped down, and looked into the sepulchre,
Men Maria stod utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg og så inn i graven,
Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven
Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven,
Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg og så inn i graven.
Mary stode with out at the sepulcre wepynge. And as she wept she bowed her selfe into the sepulcre
As for Mary, she stode before ye sepulcre & wepte without. Now as she wepte she loked in to the sepulcre,
But Marie stoode without at the sepulchre weeping: and as she wept, she bowed her selfe into the sepulchre,
Marie stoode without at the sepulchre weepyng: So, as she wepte, she bowed her selfe into the sepulchre,
¶ But Mary stood without at the sepulchre weeping: and as she wept, she stooped down, [and looked] into the sepulchre,
But Mary was standing outside at the tomb weeping. So, as she wept, she stooped and looked into the tomb,
and Mary was standing near the tomb, weeping without; as she was weeping, then, she stooped down to the tomb, and beholdeth two messengers in white, sitting,
But Mary was standing without at the tomb weeping: so, as she wept, she stooped and looked into the tomb;
But Mary was standing without at the tomb weeping: so, as she wept, she stooped and looked into the tomb;
But Mary was still there outside the hole in the rock, weeping; and while she was weeping and looking into the hole,
But Mary was standing outside at the tomb weeping. So, as she wept, she stooped and looked into the tomb,
But Mary stood outside the tomb weeping. As she wept, she bent down and looked into the tomb.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Der så hun to engler i hvite klær sitte, en ved hodet og en ved føttene, der Jesu kropp hadde ligget.
13De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun svarte: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
14Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
15Jesus sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?» Hun trodde det var gartneren og sa til ham: «Herre, hvis det er du som har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg hente ham.»
16Jesus sa til henne: «Maria!» Hun vendte seg og sa til ham: «Rabbuni!» – det betyr: «Mester.»
1Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå var mørkt, kom Maria Magdalena til graven og så at steinen var tatt bort fra graven.
2Hun løp av sted og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og sa til dem: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.»
3Da dro Peter og den andre disippelen ut og kom til graven.
4De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først til graven.
5Han bøyde seg og så linklærne som lå der; men han gikk ikke inn.
6Da kom også Simon Peter, som fulgte etter ham. Han gikk inn i graven og så linklærne som lå der.
7Og tørkleet som hadde vært over hodet hans. Det lå ikke sammen med linklærne, men var lagt sammen for seg selv på ett sted.
8Da gikk også den andre disippelen, han som var kommet først til graven, inn. Han så og trodde.
9For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.
10Så gikk disiplene hjem igjen.
30Jesus var ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var på stedet der Marta hadde møtt ham.
31Jødene som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria hastig reiste seg og gikk ut. De fulgte etter henne og sa: Hun går til graven for å gråte der.
32Da Maria kom dit Jesus var, og så ham, falt hun ned for føttene hans og sa til ham: Herre, hadde du vært her, ville broren min ikke ha dødd.
33Da Jesus så at hun gråt, og at jødene som var kommet sammen med henne også gråt, ble han opprørt i sin ånd og rystet.
34Han sa: Hvor har dere lagt ham? De sier til ham: Herre, kom og se.
35Jesus gråt.
60Han la den i sin nye grav, som han hadde hogd ut i berget. Han rullet en stor stein foran inngangen til graven og gikk.
61Men Maria Magdalena og den andre Maria var der og satt rett imot graven.
1Etter sabbaten, ved daggry den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven.
2Og se, det ble et stort jordskjelv. For en engel fra Herren kom ned fra himmelen, gikk fram og rullet bort steinen fra inngangen, og han satte seg på den.
46Josef kjøpte et linklede, tok ham ned, svøpte ham i linkledet og la ham i en grav som var hogd ut i fjellet. Så rullet han en stein for inngangen til graven.
47Men Maria Magdalena og Maria, Joses’ mor, så hvor han ble lagt.
12Peter reiste seg og løp til graven; da han bøyde seg ned, så han linklærne ligge der alene. Så gikk han hjem, undrende over det som hadde hendt.
10Hun gikk av sted og fortalte det til dem som hadde vært sammen med ham, mens de sørget og gråt.
20Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun for å møte ham; men Maria ble sittende hjemme.
18Maria Magdalena gikk og fortalte disiplene: «Jeg har sett Herren», og at han hadde sagt dette til henne.
1Da sabbaten var over, kjøpte Maria Magdalena og Maria, mor til Jakob, og Salome velluktende oljer for å gå og salve ham.
2Meget tidlig den første dagen i uken kom de til graven, da solen var stått opp.
3De sa til seg selv: Hvem skal velte steinen fra inngangen til graven for oss?
4Men da de så opp, fikk de se at steinen var rullet til side; den var nemlig svært stor.
5Da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit kappe, og de ble forferdet.
6Men han sa til dem: Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er oppstått; han er ikke her. Se, stedet hvor de la ham.
1Ved daggry den første dagen i uken kom de til graven med de velluktende krydder som de hadde gjort i stand, og noen andre kvinner var med dem.
2De fant steinen rullet bort fra graven.
3Men da de gikk inn, fant de ikke kroppen til Herren Jesus.
38Jesus ble da igjen opprørt i sitt innerste og kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran den.
55Kvinnene som hadde fulgt ham fra Galilea, fulgte etter og så graven og hvordan kroppen hans ble lagt.
5Fulle av frykt og med ansiktet bøyd mot jorden sa de til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
40Det var også noen kvinner som sto på avstand og så på; blant dem var Maria Magdalena, Maria, mor til Jakob den yngre og Joses, og Salome.
8Da gikk de raskt ut og flyktet bort fra graven; skjelv og bestyrtelse hadde grepet dem, og de sa ikke noe til noen, for de var redde.
22Dessuten har noen kvinner blant oss satt oss helt ut; de var ved graven tidlig i dag morges,
41På stedet der han var korsfestet, var det en hage, og i hagen en ny grav som ingen ennå var lagt i.
52Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.
5Men engelen sa til kvinnene: Frykt ikke, dere! Jeg vet at dere søker Jesus, den korsfestede.
24Noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.