Josva 7:10
Da sa Herren til Josva: «Reis deg! Hvorfor ligger du med ansiktet mot jorden?»
Da sa Herren til Josva: «Reis deg! Hvorfor ligger du med ansiktet mot jorden?»
Da sa HERREN til Josva: Reis deg! Hvorfor ligger du slik med ansiktet mot jorden?
Herren sa til Josva: Reis deg! Hvorfor ligger du der med ansiktet mot jorden?
HERREN sa til Josva: Stå opp! Hvorfor ligger du slik på ditt ansikt?
Herren sa til Josva: 'Stå opp! Hvorfor ligger du på ditt ansikt slik?'
Herren sa til Josva: Reis deg! Hvorfor ligger du på ditt ansikt?
Og Herren sa til Josva: "Stå opp; hvorfor ligger du slik på ansiktet ditt?"
Herren sa til Josva: Reis deg opp! Hvorfor ligger du på ansiktet ditt?
Da sa Herren til Josva: Reis deg! Hvorfor ligger du falt på ansiktet ditt?
Herren sa til Josva: Reis deg opp! Hvorfor ligger du slik på ditt ansikt?
Da sa Herren til Josva: «Reis deg! Hvorfor ligger du slik med ansiktet ned?»
Herren sa til Josva: Reis deg opp! Hvorfor ligger du slik på ditt ansikt?
Herren sa til Josva: "Reis deg! Hvorfor ligger du der med ansiktet mot jorden?
The Lord said to Joshua, "Stand up! Why are you down on your face?
Herren sa til Josva: Stå opp! Hvorfor ligger du med ansiktet mot jorden?
Da sagde Herren til Josva: Staa du op; hvorfor faldt du paa dit Ansigt?
And the LORD said unto hua, Get thee up; wherefore liest thou thus upon thy face?
Og Herren sa til Josva: Reis deg! Hvorfor ligger du slik med ansiktet mot jorden?
And the LORD said to Joshua, Get up; why are you lying thus upon your face?
And the LORD said unto Joshua, Get thee up; wherefore liest thou thus upon thy face?
Herren sa til Josva: Stå opp; hvorfor ligger du slik på ansiktet?
Herren svarte Josva: 'Reis deg! Hvorfor ligger du på ansiktet?
Herren sa til Josva: Reis deg opp; hvorfor har du falt på ditt ansikt?
Da sa Herren til Josva: Reis deg; hvorfor ligger du med ansiktet mot jorden?
Then sayde the LORDE vnto Iosua: Stode vp, why lyest thou so vpon thy face?
And the Lord said vnto Ioshua, Get thee vp: wherefore lyest thou thus vpon thy face?
And the Lorde sayde vnto Iosuah: Get thee vp, wherfore liest thou thus vpon thy face?
¶ And the LORD said unto Joshua, Get thee up; wherefore liest thou thus upon thy face?
Yahweh said to Joshua, Get you up; why are you thus fallen on your face?
And Jehovah saith unto Joshua, `Rise for thee, why `is' this? -- thou `art' falling on thy face?
And Jehovah said unto Joshua, Get thee up; wherefore art thou thus fallen upon thy face?
And Jehovah said unto Joshua, Get thee up; wherefore art thou thus fallen upon thy face?
Then the Lord said to Joshua, Get up; what are you doing with your face to the earth?
Yahweh said to Joshua, "Get up! Why are you fallen on your face like that?
The LORD responded to Joshua,“Get up! Why are you lying there face down?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Josva rev klærne sine og kastet seg med ansiktet mot jorden foran Herrens paktkiste til kvelden, både han og Israels eldste. De strødde støv på hodet.
7Og Josva sa: «Å, Herre Gud! Hvorfor førte du dette folket over Jordan for å gi oss i hendene på amorittene, så de kunne utrydde oss? Å, om vi bare hadde nøyd oss med å bli på den andre siden av Jordan!»
8Å, Herre, hva skal jeg si når Israel har vendt ryggen til sine fiender?
9Kanaanittene og alle som bor i landet, vil høre om det; de vil omringe oss og utslette vårt navn fra jorden. Hva vil du da gjøre for ditt store navn?
15Herren sa til Josva:
13Da Josva var ved Jeriko, løftet han blikket og fikk se en mann stå foran ham med sverdet trukket i hånden. Josva gikk bort til ham og sa: Er du med oss eller med våre fiender?
14Han svarte: Nei, jeg er hærføreren for Herrens hær; nå er jeg kommet. Da kastet Josva seg ned med ansiktet mot jorden og tilba, og han sa til ham: Hva vil min herre si til sin tjener?
15Og hærføreren for Herrens hær sa til Josva: Ta skoene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig. Og Josva gjorde slik.
19Da sa Josva til Akan: «Min sønn, gi nå Herren, Israels Gud, ære, og bekjenn for ham! Fortell meg hva du har gjort, og skjul ikke noe for meg.»
20Akan svarte Josva: «Ja, jeg har syndet mot Herren, Israels Gud. Slik og slik har jeg gjort:
7Herren sa til Josva: I dag begynner jeg å gjøre deg stor i hele Israels øyne, så de skal vite at slik jeg var med Moses, vil jeg være med deg.
8Og du skal befale prestene som bærer paktkisten og si: Når dere kommer til kanten av vannet i Jordan, skal dere stå stille i Jordan.
9Josva sa til Israels barn: Kom hit og hør Herren deres Guds ord.
1Herren sa til Josva:
3Josva var kledd i skitne klær der han sto foran engelen.
3Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere være trege med å gå inn og ta i eie landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
9Har jeg ikke befalt deg: Vær sterk og modig! Vær ikke redd og mist ikke motet, for Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.
10Da befalte Josva folkets tilsynsmenn og sa:
1Da hele folket var ferdig med å gå over Jordan, sa Herren til Josva:
12Tidlig neste morgen sto Josva opp, og prestene tok opp Herrens paktkiste.
1Herren sa til Josva: Vær ikke redd og mist ikke motet! Ta med deg alle krigsmennene, stå opp og dra opp mot Ai. Se, jeg har gitt i din hånd kongen av Ai, hans folk, hans by og hans land.
25Josva sa til dem: Vær ikke redde og bli ikke motløse! Vær sterke og modige, for slik vil Herren gjøre med alle fiendene deres som dere kjemper mot.
6Herrens engel forsikret Josva og sa:
10Tidlig neste morgen sto Josva opp, mønstret folket, og han og Israels eldste gikk foran folket opp mot Ai.
7Da dro Josva opp fra Gilgal, han og hele krigsfolket med ham, alle de modige krigerne.
8Herren sa til Josva: Vær ikke redd for dem, for jeg har gitt dem i din hånd. Ingen av dem skal kunne holde stand mot deg.
9Josva kom over dem brått; han hadde dratt opp fra Gilgal hele natten.
1Josva sto tidlig opp om morgenen. De brøt opp fra Sjittim, og han og hele Israel kom til Jordan. Der overnattet de før de gikk over.
1Etter at Moses, Herrens tjener, var død, sa Herren til Josva, Nuns sønn, Moses’ medhjelper:
2Moses, min tjener, er død. Reis deg! Gå over denne Jordan, du og hele dette folket, til landet som jeg gir dem, Israels barn.
7Moses kalte Josva til seg og sa til ham, så hele Israel hørte det: «Vær sterk og modig! For du skal gå inn med dette folket til landet som Herren sverget å gi fedrene deres, og du skal gi det til dem som arv.»
17Josva bød prestene: Stig opp fra Jordan!
12Da talte Josva til Herren den dagen da Herren overga amorittene i israelittenes hånd. Han sa i israelittenes påsyn: Sol, stå stille over Gibeon, og måne, i Ajjalons dal.
1Etter at Josva var død, spurte israelittene Herren: Hvem skal dra opp først for oss mot kanaanittene for å kjempe mot dem?
5Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele Israels menighet.
1Josva var gammel, kommet langt opp i årene. Herren sa til ham: Du er blitt gammel, langt oppe i årene, og landet har ennå svært mye igjen som skal tas i eie.
9Da sa Herren til Josva: I dag har jeg rullet bort Egypts vanære fra dere. Derfor kalles stedet Gilgal den dag i dag.
27Gå opp på toppen av Pisga og løft blikket mot vest og nord og sør og øst, og se med egne øyne; for du skal ikke gå over denne Jordan.
28Gi Josva påbud, styrk ham og gjør ham modig, for han skal gå foran dette folket, og han skal gi dem landet du skal få se, til arv.
13Så brøt Moses opp sammen med Josva, hans tjener, og Moses gikk opp til Guds fjell.
22Josva kalte dem til seg og sa til dem: Hvorfor har dere bedratt oss og sagt: Vi er svært langt borte fra dere – når dere bor midt iblant oss?
11Herren sa til meg: Reis deg, gå i spissen for folket, så skal de komme inn og ta landet i eie, det jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.
14Herren sa til Moses: «Se, dagene dine er kommet nær til å dø. Kall Josva og still dere i møteteltet, så vil jeg gi ham påbud.» Og Moses og Josva gikk og stilte seg i møteteltet.
7Josva kom brått over dem ved Meroms vann med hele krigsfolket som var med ham, og de overfalt dem.