Josva 7:19
Da sa Josva til Akan: «Min sønn, gi nå Herren, Israels Gud, ære, og bekjenn for ham! Fortell meg hva du har gjort, og skjul ikke noe for meg.»
Da sa Josva til Akan: «Min sønn, gi nå Herren, Israels Gud, ære, og bekjenn for ham! Fortell meg hva du har gjort, og skjul ikke noe for meg.»
Da sa Josva til Akan: Min sønn, jeg ber deg: Gi HERREN, Israels Gud, ære og gi ham bekjennelse. Fortell meg nå hva du har gjort; skjul det ikke for meg.
Josva sa til Akan: Min sønn, gi Herren, Israels Gud, æren, og avlegg bekjennelse for ham! Fortell meg hva du har gjort; skjul ingenting for meg!
Josva sa til Akan: Min sønn, gi ære til HERREN, Israels Gud, og bekjenn for ham. Si meg nå hva du har gjort. Skjul det ikke for meg.
Josva sa til Akan: 'Min sønn, gi ære til Herren, Israels Gud, og gi ham lovprisning, og fortell meg hva du har gjort. Skjul det ikke for meg.'
Josva sa til Achan: Min sønn, gi, jeg ber deg, ære til Herren, Israels Gud, og bekjenn deg til ham og fortell meg hva du har gjort. Skjul det ikke for meg.
Og Josva sa til Achan: "Min sønn, gi, jeg ber deg, ære til Herren Gud av Israel, og gjør din bekjennelse til ham; og fortell meg nå hva du har gjort; skjul det ikke for meg."
Josva sa til Aken: Min sønn, gi ære til Herren, Israels Gud, og gi ham lovprisning. Fortell meg hva du har gjort, og skjul det ikke for meg.
Josva sa til Akan: Min sønn, gi Herren, Israels Gud, ære, og bekjenn for ham, og fortell meg nå hva du har gjort. Skjul det ikke for meg.
Josva sa til Akan: Min sønn, gi nå Herren Israels Gud ære, og bekjenn for ham; fortell meg hva du har gjort, skjul det ikke for meg.
Da sa Josva til Achan: «Min sønn, gi ære til Herren, Israels Gud, og tilstå for ham; fortell meg nå hva du har gjort, og hold det ikke skjult for meg.»
Josva sa til Akan: Min sønn, gi nå Herren Israels Gud ære, og bekjenn for ham; fortell meg hva du har gjort, skjul det ikke for meg.
Josva sa til Akhan: "Min sønn, gi nå Herren, Israels Gud, ære og bekjenn for Ham. Fortell meg, hva har du gjort? Skjul det ikke for meg."
Then Joshua said to Achan, "My son, give glory to the Lord, the God of Israel, and give Him praise. Tell me now what you have done; do not hide it from me."
Josva sa til Ak: Min sønn, gi nå ære til Herren, Israels Gud, og pris ham. Fortell meg hva du har gjort, skjul det ikke for meg.
Og Josva sagde til Achan: Min Søn, Kjære, giv Herren, Israels Gud, Ære, og giv ham Lov; og giv mig nu tilkjende, hvad du haver gjort, dølg det ikke for mig.
And hua said unto Achan, My son, give, I pray thee, glory to the LORD God of Israel, and make confession unto him; and tell me now what thou hast done; hide it not from me.
Og Josva sa til Akar: Min sønn, gi ære til Herren, Israels Gud, og bekjenn for ham. Fortell meg hva du har gjort. Ikke skjul det for meg.
And Joshua said to Achan, My son, give, I pray you, glory to the LORD God of Israel, and make confession to him; and tell me now what you have done; do not hide it from me.
And Joshua said unto Achan, My son, give, I pray thee, glory to the LORD God of Israel, and make confession unto him; and tell me now what thou hast done; hide it not from me.
Josva sa til Akar: Min sønn, gi nå ære til Herren, Israels Gud, og bekjenn for Ham; fortell meg hva du har gjort; skjul det ikke for meg.
Josva sa til Aken: 'Min sønn, gi i dag ære til Herren, Israels Gud, og gi ham lovprisning. Fortell meg hva du har gjort, skjul det ikke for meg.'
Josva sa til Akan: Min sønn, gi, jeg ber deg, ære til Herren, Israels Gud, og bekjenn for ham; fortell meg nå hva du har gjort; skjul det ikke for meg.
Og Josva sa til Akan: Min sønn, gi ære og pris til Herren, Israels Gud; fortell meg nå hva du har gjort, og skjul ingenting for meg.
And Iosua sayde vnto Achan: My sonne, geue the glory vnto the LORDE the God of Israel, and geue him the prayse, and tell me, what thou hast done, and hide nothinge fro me.
Then Ioshua said vnto Achan, My sonne, I beseech thee, giue glory to the Lord God of Israel, and make confession vnto him, and shewe me now what thou hast done: hide it not from me.
And Iosuah sayde vnto Achan: My sonne, I beseche thee geue glorie to the Lorde God of Israel, and make confession vnto him, and shewe me what thou hast done, hyde it not from me.
And Joshua said unto Achan, My son, give, I pray thee, glory to the LORD God of Israel, and make confession unto him; and tell me now what thou hast done; hide [it] not from me.
Joshua said to Achan, My son, please give glory to Yahweh, the God of Israel, and make confession to him; and tell me now what you have done; don't hide it from me.
And Joshua saith unto Achan, `My son, put, I pray thee, honour on Jehovah, God of Israel, and give to Him thanks, and declare, I pray thee, to me, what thou hast done -- hide not from me.'
And Joshua said unto Achan, My son, give, I pray thee, glory to Jehovah, the God of Israel, and make confession unto him; and tell me now what thou hast done; hide it not from me.
And Joshua said unto Achan, My son, give, I pray thee, glory to Jehovah, the God of Israel, and make confession unto him; and tell me now what thou hast done; hide it not from me.
And Joshua said to Achan, My son, give glory and praise to the Lord, the God of Israel; give me word now of what you have done, and keep nothing back from me.
Joshua said to Achan, "My son, please give glory to Yahweh, the God of Israel, and make confession to him. Tell me now what you have done! Don't hide it from me!"
So Joshua said to Achan,“My son, honor the LORD God of Israel and give him praise! Tell me what you did; don’t hide anything from me!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Akan svarte Josva: «Ja, jeg har syndet mot Herren, Israels Gud. Slik og slik har jeg gjort:
21Jeg så blant byttet en vakker kappe fra Sinear, to hundre sekel sølv og en gullbarre på femti sekel i vekt. Jeg fikk lyst på dem og tok dem. Se, de er gjemt i bakken inne i teltet mitt, og sølvet ligger under.»
22Josva sendte noen menn, og de løp til teltet. Se, der lå det gjemt i teltet hans, og sølvet under.
23De tok det ut fra teltet, bar det til Josva og til alle israelittene og la det fram for Herren.
24Så tok Josva Akan, sønn av Serah, sølvet, kappen og gullbarren, sønnene og døtrene hans, oksen, eselet og småfeet, teltet og alt han eide. Hele Israel var med ham. De førte dem opp til Akor-dalen.
25Josva sa: «Hvorfor har du brakt ulykke over oss? Herren skal bringe ulykke over deg i dag.» Hele Israel steinet ham. De brente dem på ilden og steinet dem med steiner.
26De reiste over ham en stor steinhaug, som står der den dag i dag. Da la Herren sin brennende vrede seg. Derfor kalles det stedet Akor-dalen den dag i dag.
1Men israelittene gjorde troløst mot det som var viet til bann. Akan, sønn av Karmi, sønn av Sabdi, sønn av Serah, av Juda stamme, tok noe av det som var viet til bann. Da flammet Herrens vrede opp mot israelittene.
2Josva sendte menn fra Jeriko til Ai, som ligger ved Bet-Aven, øst for Betel, og sa til dem: «Dra opp og speid ut landet!» Mennene dro opp og speidet ut Ai.
18Så lot han huset hans tre fram mann for mann, og Akan, sønn av Karmi, sønn av Sabdi, sønn av Serah, av Juda stamme, ble utpekt.
20Ble ikke Akan, Serahs sønn, troløs med det som var bannlyst, og kom det ikke vrede over hele Israels menighet? Han var bare én mann, og likevel døde han for sin skyld.
21Da svarte Reubens og Gads sønner og halve Manasse-stammen og sa til overhodene for Israels tusener:
6Josva rev klærne sine og kastet seg med ansiktet mot jorden foran Herrens paktkiste til kvelden, både han og Israels eldste. De strødde støv på hodet.
7Og Josva sa: «Å, Herre Gud! Hvorfor førte du dette folket over Jordan for å gi oss i hendene på amorittene, så de kunne utrydde oss? Å, om vi bare hadde nøyd oss med å bli på den andre siden av Jordan!»
8Å, Herre, hva skal jeg si når Israel har vendt ryggen til sine fiender?
9Kanaanittene og alle som bor i landet, vil høre om det; de vil omringe oss og utslette vårt navn fra jorden. Hva vil du da gjøre for ditt store navn?
10Da sa Herren til Josva: «Reis deg! Hvorfor ligger du med ansiktet mot jorden?»
11«Israel har syndet. De har også brutt min pakt som jeg bød dem. De tok av det som var viet til bann, de har også stjålet, også løyet og gjemt det blant sine eiendeler.
9Josva sa til Israels barn: Kom hit og hør Herren deres Guds ord.
15«Den som blir utpekt med det som er viet til bann, skal brennes i ild, både han og alt som hører ham til, fordi han har brutt Herrens pakt og gjort en skammelig handling i Israel.»
19Men Josva sa til folket: Dere makter ikke å tjene Herren, for han er en hellig Gud, en nidkjær Gud. Han vil ikke tilgi overtredelsene og syndene deres.
13Da Josva var ved Jeriko, løftet han blikket og fikk se en mann stå foran ham med sverdet trukket i hånden. Josva gikk bort til ham og sa: Er du med oss eller med våre fiender?
14Han svarte: Nei, jeg er hærføreren for Herrens hær; nå er jeg kommet. Da kastet Josva seg ned med ansiktet mot jorden og tilba, og han sa til ham: Hva vil min herre si til sin tjener?
15Og hærføreren for Herrens hær sa til Josva: Ta skoene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig. Og Josva gjorde slik.
17Han sa: "Hva var det han sa til deg? Vær så snill, skjul ikke noe for meg. Må Gud gjøre så mot deg og enda mer om du skjuler noe for meg av alt det han sa til deg."
22Josva kalte dem til seg og sa til dem: Hvorfor har dere bedratt oss og sagt: Vi er svært langt borte fra dere – når dere bor midt iblant oss?
5Min synd gjorde jeg kjent for deg, og min skyld skjulte jeg ikke. Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine lovbrudd for Herren. Og du tilga min syndeskyld. Sela.
19Still ham fram for Eleasar presten og for hele menigheten, og gi ham pålegg for øynene på dem.
1Herren sa til Josva:
7Vi har handlet svært ille mot deg. Vi har ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du befalte din tjener Moses.
3Josva var kledd i skitne klær der han sto foran engelen.
4Han tok til orde og sa til dem som sto foran ham: «Ta de skitne klærne av ham!» Og han sa til ham: «Se, jeg har tatt bort skylden din, og jeg vil kle deg i høytidsklær.»
15Herren sa til Josva:
24De svarte Josva: Det ble sannelig fortalt dine tjenere hva Herren din Gud hadde befalt Moses, sin tjener, at han ville gi dere hele landet og utrydde alle som bor i landet for dere. Da ble vi svært redde for våre liv på grunn av dere, og derfor gjorde vi dette.
10Da befalte Josva folkets tilsynsmenn og sa:
6Herrens engel forsikret Josva og sa:
6Da trådte mennene fra Juda-stammen fram for Josva i Gilgal. Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: Du vet det ordet Herren talte til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesj-Barnea.
1Herren sa til Josva: Vær ikke redd og mist ikke motet! Ta med deg alle krigsmennene, stå opp og dra opp mot Ai. Se, jeg har gitt i din hånd kongen av Ai, hans folk, hans by og hans land.
23Så ta nå bort de fremmede gudene som er midt iblant dere, og vend hjertene deres til Herren, Israels Gud.
24Nei, mine sønner! Det ryktet jeg hører, er ikke godt. Dere leder Herrens folk vill.
5Når han er skyldig i en av disse, skal han bekjenne det han har syndet i.