Josva 7:8
Å, Herre, hva skal jeg si når Israel har vendt ryggen til sine fiender?
Å, Herre, hva skal jeg si når Israel har vendt ryggen til sine fiender?
Å, Herre, hva skal jeg si når Israel vender ryggen til sine fiender?
Å, Herre, hva skal jeg si, når Israel har vendt ryggen til sine fiender?
Å, Herre, hva skal jeg si, etter at Israel har vendt ryggen til sine fiender!
Å, Herre! Hva skal jeg si nå som Israel har vendt ryggen til sine fiender?
Å Herre, hva skal jeg si nå når Israel har vendt ryggen for sine fiender?
O Herre, hva skal jeg si når Israel snur ryggen til sine fiender?
Tilgi meg, Herre! Hva skal jeg si nå som Israel har vendt ryggen til sine fiender?
Å, Herre! Hva skal jeg si, nå når Israel har vendt seg bort fra sine fiender?
Å Herre, hva skal jeg si når Israel vender ryggen til sine fiender!
«Herre, hva skal jeg da si, når Israel vender ryggen til sine fiender!»
Å Herre, hva skal jeg si når Israel vender ryggen til sine fiender!
Hva skal jeg si, Herre, nå som Israel har vendt rygg mot sine fiender?
Pardon me, O Lord, what can I say now that Israel has turned its back and fled from its enemies?
Å, Herre, hva skal jeg si etter at Israel har vendt sin rygg for sine fiender?
(Hør) mig, Herre! hvad skal jeg sige, efterat Israel vender Ryggen for sine Fjenders Ansigt?
O Lord, what shall I say, when Israel turneth their backs before their enemies!
Å Herre, hva skal jeg si nå når Israel har vendt ryggen til sine fiender?
O Lord, what shall I say, when Israel turns their backs before their enemies?
O Lord, what shall I say, when Israel turneth their backs before their enemies!
Å, Herre, hva skal jeg si, nå som Israel har vendt ryggen til sine fiender?
Å, Herre, hva skal jeg si nå som Israel har snudd ryggen til sine fiender?
Å, Herre, hva skal jeg si, etter at Israel har vendt ryggen til sine fiender!
O Herre, hva skal jeg si nå når Israel har gitt seg før sine fiender?
Oh my LORDE, what shal I saye, whyle Israel turneth his backe vpon his enemies?
Oh Lord, what shal I say, when Israel turne their backes before their enemies?
Oh Lorde what shall I say, when Israel turneth their backes before their enemies?
O Lord, what shall I say, when Israel turneth their backs before their enemies!
Oh, Lord, what shall I say, after that Israel has turned their backs before their enemies!
Oh, Lord, what do I say, after that Israel hath turned the neck before its enemies?
Oh, Lord, what shall I say, after that Israel hath turned their backs before their enemies!
Oh, Lord, what shall I say, after that Israel hath turned their backs before their enemies!
O Lord, what am I to say now that Israel have given way before their attackers?
Oh, Lord, what shall I say, after that Israel has turned their backs before their enemies!
O Lord, what can I say now that Israel has retreated before its enemies?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Kanaanittene og alle som bor i landet, vil høre om det; de vil omringe oss og utslette vårt navn fra jorden. Hva vil du da gjøre for ditt store navn?
10Da sa Herren til Josva: «Reis deg! Hvorfor ligger du med ansiktet mot jorden?»
11«Israel har syndet. De har også brutt min pakt som jeg bød dem. De tok av det som var viet til bann, de har også stjålet, også løyet og gjemt det blant sine eiendeler.
12Derfor kan ikke israelittene stå seg mot sine fiender; de vender ryggen til fienden, for de står selv under bann. Jeg vil ikke lenger være med dere hvis dere ikke utrydder det som er viet til bann, fra deres midte.»
6Josva rev klærne sine og kastet seg med ansiktet mot jorden foran Herrens paktkiste til kvelden, både han og Israels eldste. De strødde støv på hodet.
7Og Josva sa: «Å, Herre Gud! Hvorfor førte du dette folket over Jordan for å gi oss i hendene på amorittene, så de kunne utrydde oss? Å, om vi bare hadde nøyd oss med å bli på den andre siden av Jordan!»
15Josva og hele Israel lot seg slå og flyktet for dem på veien mot ørkenen.
25Josva sa til dem: Vær ikke redde og bli ikke motløse! Vær sterke og modige, for slik vil Herren gjøre med alle fiendene deres som dere kjemper mot.
8Herren sa til Josva: Vær ikke redd for dem, for jeg har gitt dem i din hånd. Ingen av dem skal kunne holde stand mot deg.
1Etter at Josva var død, spurte israelittene Herren: Hvem skal dra opp først for oss mot kanaanittene for å kjempe mot dem?
1Da alle kongene blant amorittene vest for Jordan og alle kongene blant kanaaneerne langs kysten hørte at Herren hadde tørket ut vannet i Jordan foran israelittene helt til de hadde gått over, smeltet hjertene deres, og de mistet alt mot på grunn av israelittene.
13Da Josva var ved Jeriko, løftet han blikket og fikk se en mann stå foran ham med sverdet trukket i hånden. Josva gikk bort til ham og sa: Er du med oss eller med våre fiender?
24De svarte Josva: Det ble sannelig fortalt dine tjenere hva Herren din Gud hadde befalt Moses, sin tjener, at han ville gi dere hele landet og utrydde alle som bor i landet for dere. Da ble vi svært redde for våre liv på grunn av dere, og derfor gjorde vi dette.
3Han skal si til dem: Hør, Israel! I dag går dere til kamp mot fiendene deres. La ikke hjertet deres bli motløst. Vær ikke redde, bli ikke urolige og la dere ikke skremme for dem.
6Da sa Herren til Josva: Vær ikke redd for dem, for i morgen på denne tiden overgir jeg dem alle, falt, foran Israel. Du skal skjære hasene over på hestene deres og brenne vognene deres.
7Josva kom brått over dem ved Meroms vann med hele krigsfolket som var med ham, og de overfalt dem.
8Herren ga dem i Israels hånd. De slo dem og forfulgte dem til Store Sidon, til Misrefot-Majim og til Mispe-dalen mot øst. De slo dem til det ikke var noen overlevende igjen hos dem.
1Herren sa til Josva: Vær ikke redd og mist ikke motet! Ta med deg alle krigsmennene, stå opp og dra opp mot Ai. Se, jeg har gitt i din hånd kongen av Ai, hans folk, hans by og hans land.
27Min redsel vil jeg sende foran deg og bringe i forvirring alle folk du kommer til. Jeg skal gjøre at alle dine fiender vender ryggen til deg.
5Hvorfor ser jeg dem skrekkslagne, på retrett? Deres mektige menn blir knust; flukten er i gang, de flykter og snur seg ikke. Redsel på alle kanter, sier Herren.
42Men Herren sa til meg: Si til dem: Dra ikke opp og kjemp ikke, for jeg er ikke midt iblant dere; dere vil ellers bli slått av fiendene deres.
20Da mennene i Ai vendte seg om og så det, se, røyken fra byen steg opp mot himmelen. De hadde ikke lenger kraft til å flykte hit eller dit. Og folket som hadde flyktet mot ørkenen, vendte seg mot forfølgerne.
24Og de sa til Josva: «Herren har gitt hele landet i vår hånd; ja, alle som bor i landet har mistet motet for vår skyld.»
9og sa til mennene: «Jeg vet at Herren har gitt dere landet. Redselen for dere har falt over oss, og alle som bor i landet har mistet motet på grunn av dere.
10For vi har hørt hvordan Herren tørket ut vannet i Sivsjøen for dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere viet til utslettelse.
16Da svarte de Josva: Alt det du har befalt oss, vil vi gjøre, og dit du sender oss, vil vi gå.
5Jeg og alt folket som er med meg, vil nærme oss byen. Når de går ut mot oss, slik som første gang, skal vi flykte for dem.
6De vil jage oss til vi har trukket dem bort fra byen, for de vil si: ‘De flykter for oss som første gang.’ Da skal vi flykte for dem.
9Har jeg ikke befalt deg: Vær sterk og modig! Vær ikke redd og mist ikke motet, for Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.
10Da befalte Josva folkets tilsynsmenn og sa:
9Josva sa til Israels barn: Kom hit og hør Herren deres Guds ord.
10Ved dette skal dere vite at den levende Gud er midt iblant dere, og at han sannelig vil drive ut for dere kanaanittene, hetittene, hivittene, perisittene, girgasjittene, amorittene og jebusittene.
3Dere har selv sett alt det Herren deres Gud har gjort med alle disse folkene for dere; for Herren deres Gud, han er den som kjempet for dere.
3Hvorfor fører Herren oss inn i dette landet så vi faller for sverdet? Konene våre og småbarna våre blir til bytte. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
12Vår Gud, vil du ikke holde dom over dem? For vi har ikke styrke mot denne store hæren som kommer mot oss; vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.»
15Herren sa til Josva:
7Til folket sa han: Dra fram og gå rundt byen! Fortroppen skal gå foran Herrens paktkiste.