Dommernes bok 18:15
De svingte inn dit og gikk inn i huset til den unge levitten, i Mikas hus, og hilste ham.
De svingte inn dit og gikk inn i huset til den unge levitten, i Mikas hus, og hilste ham.
De svingte inn dit og kom til huset til den unge levitten, til Mikas hus, og hilste på ham.
De svingte dit inn og kom til huset hos den unge levitten, til Mikas hus, og spurte ham hvordan det sto til.
Og de bøyde av dit og kom til den unge levittens hus, til Mikas hus, og hilste ham.
Så svingte de inn dit og kom til huset til den unge levitten, som var Mikas hus, og hilste på ham.
De vendte seg dit og kom til huset til den unge levitten, til Mikas hus, og hilste på ham.
Og de vendte seg dit og kom til huset til den unge levitten, selv til Micahs hus, og hilste ham.
Så gikk de til huset til den unge levitten, Mikas hus, og hilste på ham.
Da dro de dit og kom til huset til den unge levitten, Mikas hus, og hilste ham.
Og de vendte seg dit og kom til huset til den unge levitten, ja, til Mikas hus, og hilste på ham.
De vendte den veien og gikk til den unge levittens hus, som lå ved Micahs hus, og hilste på ham.
Og de vendte seg dit og kom til huset til den unge levitten, ja, til Mikas hus, og hilste på ham.
Så vendte de seg dit og gikk inn i huset til den unge levitten, Mikas hus, og hilste vennlig på ham.
So they turned aside there and went to the house of the young Levite, at Micah's house, and asked him how he was doing.
De svingte dit og kom til huset til den unge levitten, Mikas hus, og hilste på ham.
Og de vege (af Veien) derhen og kom til den unge Karls, den Levits, Huus, i Michæ Huus; og de hilsede ham.
And they turned thitherward, and came to the house of the young man the Levite, even unto the house of Micah, and saluted him.
De vendte seg dit og kom til huset til den unge levitten, til Mikas hus, og hilste på ham.
And they turned aside there and came to the house of the young man, the Levite, to the house of Micah, and greeted him.
And they turned thitherward, and came to the house of the young man the Levite, even unto the house of Micah, and saluted him.
De vendte seg dit og kom til huset til den unge levitten, selv til Mikas hus, og spurte ham hvordan det gikk.
Så gikk de dit og kom til huset til den unge levitten, Mikas hus, og hilste ham vennlig.
De vendte seg dit og kom til huset til den unge levitten, til Mikas hus, og spurte ham hvordan det gikk med ham.
Da vendte de av veien og gikk til den unge levittens hus, til Mikas hus, og spurte ham: Hvordan står det til med deg?
They departed thence, and came to the house of the yonge man the Leuite in Michas house, and saluted him fredly.
And they turned thitherward & came to the house of the yong man the Leuite, euen vnto the house of Michah, and saluted him peaceably.
And they turned thytherwarde, and came to the house of the young man the Leuite, euen vnto the house of Micah, and saluted hym peaceablie.
And they turned thitherward, and came to the house of the young man the Levite, [even] unto the house of Micah, and saluted him.
They turned aside there, and came to the house of the young man the Levite, even to the house of Micah, and asked him of his welfare.
And they turn aside thither, and come in unto the house of the young man the Levite, the house of Micah, and ask of him of welfare, --
And they turned aside thither, and came to the house of the young man the Levite, even unto the house of Micah, and asked him of his welfare.
And they turned aside thither, and came to the house of the young man the Levite, even unto the house of Micah, and asked him of his welfare.
And turning from their road they came to the house of the young Levite, the house of Micah, and said to him, Is it well with you?
They turned aside there, and came to the house of the young man the Levite, even to the house of Micah, and asked him of his welfare.
They stopped there, went inside the young Levite’s house(which belonged to Micah), and asked him how he was doing.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Danittene sendte fra sin klan fem menn, tapre karer, fra Sora og fra Esjtaol, for å speide ut og utforske landet. De sa til dem: Gå av sted og undersøk landet! De kom til Efraims fjellland, til Mikas hus, og overnattet der.
3Mens de var ved Mikas hus, kjente de igjen stemmen til den unge levitten. De svingte inn dit og sa til ham: Hvem har ført deg hit? Hva er det du gjør her, og hva har du her?
4Han svarte dem: Slik og slik gjorde Mika mot meg: Han leide meg, og jeg ble prest for ham.
5Da sa de til ham: Spør, vær så snill, Gud for oss, så vi får vite om den veien vi går, vil lykkes.
6Presten sa til dem: Gå i fred! Den veien dere går, ligger åpent foran HERREN.
7De fem mennene dro videre og kom til Laisj. De så at folket som bodde der, levde trygt, etter sidoniernes skikk, stille og sorgløst; det var ingen i landet som krenket dem eller hersket over dem. De var langt borte fra sidonierne og hadde ingen forbindelse med andre mennesker.
8Da de kom tilbake til sine brødre i Sora og Esjtaol, sa brødrene til dem: Hva sier dere?
11Da brøt seks hundre mann av danittenes slekt opp fra Sora og Esjtaol, væpnet til krig.
12De dro opp og slo leir ved Kirjat-Jearim i Juda. Derfor har stedet fått navnet Dans leir, og det heter det den dag i dag; det ligger vest for Kirjat-Jearim.
13Derfra gikk de videre til Efraims fjellland og kom til Mikas hus.
14Da tok de fem mennene som hadde gått for å speide ut landet Laisj, til orde og sa til brødrene sine: Vet dere at det i disse husene finnes en efod, husguder, et gudebilde og et støpt bilde? Nå vet dere hva dere skal gjøre.
16Seks hundre mann, væpnet med sine våpen, sto ved porten; de var fra Dans sønner.
17De fem mennene som hadde gått for å speide ut landet, gikk opp og kom inn der; de tok gudebildet, efoden, husgudene og det støpte bildet, mens presten sto ved porten sammen med de seks hundre våpenføre mennene.
18Da de kom inn i Mikas hus og tok gudebildet, efoden, husgudene og det støpte bildet, sa presten til dem: Hva er det dere gjør?
19De svarte ham: Ti stille! Legg hånden over munnen din og bli med oss. Vær far og prest for oss. Er det bedre for deg å være prest for ett manns hus, eller å være prest for en stamme og en klan i Israel?
20Da ble presten glad. Han tok efoden, husgudene og gudebildet og sluttet seg til folket.
21De vendte om og dro av sted, og de satte barna, buskapen og verdisakene foran seg.
22Da de hadde kommet langt bort fra Mikas hus, ble mennene som bodde i husene ved Mikas hus, ropt sammen, og de satte etter Dans sønner.
23De ropte til Dans sønner, og disse vendte seg om og sa til Mika: Hva er i veien med deg siden du har ropt folk sammen?
24Han sa: Gudene mine, som jeg laget, har dere tatt, og presten også, og så dro dere av sted. Hva har jeg da igjen? Og så sier dere til meg: Hva er i veien med deg?
25Da sa Dans sønner til ham: La ikke stemmen din høres hos oss, ellers kan menn med hardt sinn falle over dere, og du mister livet, du og ditt husfolk.
26Så dro Dans sønner videre sin vei. Mika så at de var sterkere enn han; han vendte om og gikk tilbake til huset sitt.
27De tok det Mika hadde laget, og presten som han hadde hatt, og kom til Laisj, til et folk som levde stille og trygt. De slo dem ned med sverd og satte byen i brann.
28Det var ingen som berget dem, for de lå langt fra Sidon og hadde ingen forbindelse med andre mennesker. Byen lå i dalen ved Bet-Rehob. De bygde byen opp igjen og bosatte seg der.
29De kalte byen Dan, etter Dan, sin far, som var sønn av Israel. Men tidligere het byen Laisj.
7Det var en ung mann fra Betlehem i Juda, av Judas slekt. Han var levitt og bodde der som innflytter.
8Han dro fra byen Betlehem i Juda for å slå seg ned som innflytter der han kunne finne et sted. Han kom til Efraims fjellbygd, til Mikas hus, mens han var på reise.
9Mika sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg er en levitt fra Betlehem i Juda, og jeg er på vei for å bo som innflytter der jeg finner et sted.
10Da sa Mika til ham: Bli hos meg og vær for meg en far og en prest. Jeg vil gi deg ti sølvstykker om året, et sett klær og det du trenger til livets opphold. Og levitten gikk.
11Levitten samtykket i å bo hos mannen, og den unge mannen ble for ham som en av hans sønner.
12Mika innsatte levitten, og den unge mannen ble prest for ham; han ble boende i Mikas hus.
13Da sa Mika: Nå vet jeg at Herren vil gjøre godt mot meg, for jeg har en levitt som prest.
4Han ga sølvet tilbake til moren. Men moren tok to hundre sølvstykker og ga dem til sølvsmeden, og han laget et utskåret gudebilde og et støpt bilde. Og det ble satt i Mikas hus.
5Mannen Mika hadde et gudshus; han laget en efod og terafim og innsatte en av sønnene sine til prest for seg.
13Så sa han til tjeneren sin: Kom, la oss nærme oss en av disse stedene og overnatte i Gibea eller i Rama.
14De gikk videre og fortsatte, og solen gikk ned for dem ved Gibea, som hører Benjamin til.
15De tok av for å komme inn og overnatte i Gibea. Da han kom, satte han seg på bytorget, men det var ingen som tok dem inn i huset sitt for natten.
16Da kom det en gammel mann fra arbeidet sitt ute på marken om kvelden. Mannen var fra fjelllandet Efraim, men bodde som fremmed i Gibea, mens folkene på stedet var benjaminitter.
17Han løftet blikket og fikk øye på den reisende mannen på bytorget. Den gamle mannen spurte: Hvor skal du, og hvor kommer du fra?
18Han svarte: Vi er på reise fra Betlehem i Juda til utkantene av fjelllandet Efraim; der er jeg fra. Jeg dro til Betlehem i Juda, og nå er jeg på vei til Herrens hus. Men det er ingen som tar meg inn i huset sitt.
1Det var en mann fra Efraims fjellbygd som het Mika.
15De kom til Reubens og Gads sønner og til halve Manasse-stammen i Gileads land og talte med dem og sa:
31De satte opp Mikas gudebilde som han hadde laget, så lenge Guds hus sto i Sjilo.
6Derfra kom de til Gilead og til landet Tahtim-Hodsi. De kom til Dan-Jaan og traktene omkring Sidon.
4Levitten, mannen til den drepte kvinnen, svarte: Jeg kom, jeg og min medhustru, til Gibea som tilhører Benjamin, for å overnatte.
12Når dere går inn i et hus, så hils det.
22Mens de hygget seg, kom mennene i byen, lovløse menn, og omringet huset. De hamret på døren og ropte til den gamle huseieren: Før ut mannen som kom til huset ditt, så vi kan ha samleie med ham.
23Da gikk huseieren ut til dem og sa: Nei, brødre, gjør ikke noe ondt, jeg ber dere. Når denne mannen er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre denne skammelige handlingen.
17Da sto noen av de eldste i landet fram og sa til hele folkets forsamling:
40hun gikk inn i huset til Sakarja og hilste Elisabet.