Lukas 12:26
Er dere da ikke i stand til det minste, hvorfor bekymrer dere dere for det andre?
Er dere da ikke i stand til det minste, hvorfor bekymrer dere dere for det andre?
Når dere da ikke er i stand til det minste, hvorfor bekymrer dere dere for resten?
Når dere altså ikke engang er i stand til det minste, hvorfor bekymrer dere dere for det andre?
Kan dere ikke engang det minste, hvorfor bekymrer dere dere da for resten?
Hvis dere da ikke kan gjøre det minste, hvorfor tar dere da bekymring for det andre?
Hvis dere da ikke engang kan gjøre det minste, hvorfor bekymrer dere dere for de andre ting?
Hvis dere da ikke kan gjøre det minste, hvorfor bekymrer dere dere for det øvrige?
Så hvis dere ikke engang kan gjøre det minste, hvorfor bekymrer dere dere for alt annet?
Hvis dere da ikke kan gjøre det minste, hvorfor bekymrer dere dere for resten?
Hvis dere da ikke engang kan gjøre det minste, hvorfor er dere bekymret for resten?
Hvis dere da ikke kan gjøre enda det minste, hvorfor bekymrer dere dere for resten?
Hvis dere ikke engang kan gjøre det minste, hvorfor bekymre dere da for alt det andre?
Hvis dere da ikke engang makter den minste ting, hvorfor bekymrer dere dere for det andre?
Hvis dere da ikke engang makter den minste ting, hvorfor bekymrer dere dere for det andre?
Hvis dere ikke en gang kan gjøre det minste, hvorfor bekymrer dere dere for alt det andre?
If then you cannot do even a very little thing, why do you worry about the rest?
Hvis dere ikke engang kan gjøre så lite, hvorfor bekymrer dere dere da for resten?
Kunne I da ikke engang det Mindste, hvi bekymre I eder for det Øvrige?
If ye then be not able to do that thing which is least, why take ye thought for the rest?
Hvis dere da ikke engang kan gjøre det minste, hvorfor bekymrer dere dere for det andre?
If you then are not able to do the least thing, why are you anxious about the rest?
If ye then be not able to do that thing which is least, why take ye thought for the rest?
Hvis dere ikke kan gjøre så mye som det minste, hvorfor bekymre dere for resten?
Hvis dere ikke kan gjøre engang det minste, hvorfor bekymrer dere dere da for alt det andre?
Hvis dere ikke engang kan gjøre det minste, hvorfor bekymrer dere dere for alt det andre?
Hvis dere ikke kan gjøre det minste, hvorfor bekymrer dere dere for alt det andre?
Yf ye then be not able to do that thinge which is least: why take ye thought for the remmaunt?
Seinge then ye be not able to do that which is least, why take ye thought for the other?
If yee then bee not able to doe the least thing, why take yee thought for the remnant?
If ye then be not able to do that thing which is least: why take ye thought for the remnaunt?
‹If ye then be not able to do that thing which is least, why take ye thought for the rest?›
If then you aren't able to do even the least things, why are you anxious about the rest?
If, then, ye are not able for the least -- why for the rest are ye anxious?
If then ye are not able to do even that which is least, why are ye anxious concerning the rest?
If then ye are not able to do even that which is least, why are ye anxious concerning the rest?
If, then, you are not able to do even that which is least, why are you troubled about the rest?
If then you aren't able to do even the least things, why are you anxious about the rest?
So if you cannot do such a very little thing as this, why do you worry about the rest?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik overfor Gud.
22Så sa han til disiplene: Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller for kroppen, hva dere skal kle dere med.
23For livet er mer enn maten og kroppen mer enn klærne.
24Legg merke til ravnene: De sår ikke og høster ikke, de har verken forrådskammer eller låve, og likevel gir Gud dem mat. Hvor mye mer er ikke dere verd enn fuglene!
25Hvem av dere kan med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde?
24Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.
25Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne?
26Se på himmelens fugler: De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men deres Far i himmelen gir dem føde. Er ikke dere langt mer verdt enn de?
27Hvem av dere kan med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde?
28Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Legg nøye merke til liljene på marken, hvordan de vokser; de arbeider ikke og spinner ikke.
29Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem.
30Når Gud kler gresset på marken slik, det som står i dag og i morgen kastes i ovnen, hvor mye mer skal han da ikke kle dere, dere lite troende!
31Vær derfor ikke bekymret og si: Hva skal vi spise? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med?
32Alt dette er det hedningene som søker etter; men deres Far i himmelen vet at dere trenger alt dette.
33Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.
34Vær derfor ikke bekymret for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.
27Legg nøye merke til liljene, hvordan de vokser. De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem.
28Når Gud altså kler gresset på marken, som står der i dag og i morgen kastes i ovnen, hvor mye mer skal han ikke kle dere, dere lite troende!
29Søk heller ikke etter hva dere skal spise og hva dere skal drikke, og vær ikke urolige.
30Alt dette er det hedningene i verden søker etter. Men deres Far vet at dere trenger dette.
31Søk i stedet Guds rike, så skal dere få dette i tillegg.
32Frykt ikke, du lille flokk! For det har behaget deres Far å gi dere riket.
33Selg det dere eier, og gi almisser. Lag dere pengepunger som ikke slites ut, en uuttømmelig skatt i himmelen, der ingen tyv kommer nær, og der møll ikke ødelegger.
6Selges ikke fem spurver for to koppermynter? Og ikke én av dem er glemt for Gud.
7Ja, til og med hårene på hodet deres er alle talt. Frykt ikke! Dere er mer verd enn mange spurver.
28Frykt ikke for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete.
29Selges ikke to spurver for en kobbermynt? Og ikke én av dem faller til jorden uten deres Far.
30Men hos dere er selv alle hårene på hodet talt.
31Frykt derfor ikke; dere er mer verd enn mange spurver.
10Den som er tro i det små, er også tro i mye; og den som er uærlig i det små, er også uærlig i mye.
11Har dere ikke vært tro når det gjelder den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere den sanne rikdom?
12Og har dere ikke vært tro i det som tilhører en annen, hvem vil da gi dere det som er deres eget?
15Han sa til dem: Ta dere i vare og vokt dere for all grådighet! For livet består ikke i det en har i overflod av eiendeler.
16Så fortalte han dem en lignelse: En rik mann fikk god avling på jorden.
17Han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? For jeg har ikke noe sted å samle avlingen min.
18Så sa han: Dette vil jeg gjøre: Jeg river ned låvene mine og bygger større, og der vil jeg samle alt kornet mitt og alt godset mitt.
31Det er som et sennepsfrø; når det blir sådd i jorden, er det mindre enn alle frøene på jorden.
28Hvem av dere som vil bygge et tårn, setter seg ikke først ned og beregner utgiftene, om han har nok til å fullføre det?
32«Det er mindre enn alle frø, men når det vokser, blir det større enn hagevekstene og blir til et tre, så himmelens fugler kommer og bygger rede i grenene.»
28Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile.
29Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelene deres.
11Når de fører dere fram for synagoger og for myndigheter og makter, vær ikke bekymret for hvordan eller hva dere skal forsvare dere med, eller hva dere skal si,
19Dere skal ikke samle dere skatter på jorden, der møll og rust ødelegger, og der tyver bryter seg inn og stjeler.
8Derfor må dere ikke bli lik dem. For deres Far vet hva dere trenger, før dere ber ham om det.
4Jeg sier dere, mine venner: Vær ikke redde for dem som dreper kroppen og deretter ikke har mer de kan gjøre.
8Jesus merket det og sa: Dere lite troende, hvorfor snakker dere sammen om at dere ikke har brød?
41Jesus svarte henne: Marta, Marta! Du er bekymret og urolig for mange ting.
25For den som har, skal få; og den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
7Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.
45Da skal han svare dem: Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, det gjorde dere heller ikke mot meg.