1 Krønikebok 21:19
David gikk opp i henhold til Gads ord, som han talte i Herrens navn.
David gikk opp i henhold til Gads ord, som han talte i Herrens navn.
David gikk opp på Gads ord, slik han hadde talt i Herrens navn.
Da gikk David opp etter det ord Gad hadde talt i Herrens navn.
Da gikk David opp etter Gads ord, slik han hadde talt i Herrens navn.
David gikk opp, etter Gads ord, som han hadde talt i Herrens navn.
David gikk opp ved Gad's ord, som han hadde talt i Herrens navn.
Og David dro opp etter ordet fra Gad, som han talte i Herrens navn.
David gikk opp, som Gad hadde sagt i Herrens navn.
Og David gikk opp etter Guds ord, som han talte i Herrens navn.
David gikk opp etter Gad sine anvisninger, gitt i Herrens navn.
Og David gikk opp etter Guds ord, som han talte i Herrens navn.
David gikk opp i samsvar med Gads ord, slik som Herren hadde befalt.
So David went up in obedience to the word that Gad had spoken in the name of the LORD.
David gikk opp etter den befaling som Gad hadde talt i Herrens navn.
And David went up at the saying of Gad, which he spake in the name of the LORD.
David gikk opp i samsvar med Gads ord, slik det var sagt i Herrens navn.
And David went up at the word of Gad, which he spoke in the name of the LORD.
And David went up at the saying of Gad, which he spake in the name of the LORD.
David gikk opp etter Gad's ord, som han talte i Herrens navn.
Så gikk David dit opp i tråd med Gads ord på Herrens vegne.
David gikk opp som Gad hadde sagt i Herrens navn.
Og David dro opp, som Gad hadde sagt i Herrens navn.
So Dauid wente vp acordinge to ye worde of Gad, which he spake in the name of the LORDE.
So Dauid went vp according to the saying of Gad, which he had spoken in the Name of the Lorde.
And Dauid went vp according to the saying of Gad whiche he spake in the name of the Lorde.
And David went up at the saying of Gad, which he spake in the name of the LORD.
David went up at the saying of Gad, which he spoke in the name of Yahweh.
And David goeth up by the word of Gad, that he spake in the name of Jehovah.
And David went up at the saying of Gad, which he spake in the name of Jehovah.
And David went up at the saying of Gad, which he spake in the name of Jehovah.
And David went up, as Gad had said in the name of the Lord.
David went up at the saying of Gad, which he spoke in the name of Yahweh.
So David went up as Gad instructed him to do in the name of the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17David sa til Herren da han så engelen som slo folket: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ille. Men disse sauene, hva har de gjort? Jeg ber deg, la din hånd være imot meg og min fars hus.
18Samme dag kom Gad til David og sa til ham: Gå opp og reis et alter for Herren på treskeplassen til Arauna, jebusitten.
19David gikk opp i henhold til Gads ord, slik Herren hadde befalt.
20Arauna så seg omkring og oppdaget kongen og hans tjenere komme mot seg. Arauna gikk ut og bøyde seg ned med ansiktet mot jorden for kongen.
21Arauna spurte: Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener? David svarte: For å kjøpe treskeplassen av deg, så jeg kan bygge et alter for Herren, slik at denne pesten kan stanses blant folket.
16Da David så opp og så Herrens engel stå mellom himmel og jord med et dratt sverd i hånden, rettet mot Jerusalem, falt han og de eldste ned på jorden, kledd i sekk.
17David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte å telle folket? Jeg har syndet og handlet ille. Men disse fårene, hva har de gjort? Herre min Gud, la din hånd ramme meg og min fars hus, men ikke plagen ditt folk!
18Herrens engel sa til Gad at han skulle fortelle David å bygge et alter for Herren på Ornan, jebusittens treskeplass.
9Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
10Gå og si til David: Slik sier Herren: Jeg legger tre ting foran deg; velg én av dem, og jeg vil gjøre det mot deg.
11Da Gad kom til David, sa han: Slik sier Herren: Velg,
11Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer:
12Gå og si til David: Så sier Herren: Jeg legger tre valg fram for deg; velg ett av dem, så vil jeg gjøre det mot deg.
13Gad kom til David og fortalte ham dette og spurte: Vil du ha sju års hungersnød i landet ditt, vil du flykte i tre måneder for dine fiender mens de forfølger deg, eller vil du ha tre dagers pest i landet ditt? Tenk nå nøye over hva jeg skal svare ham som sendte meg.
14David svarte Gad: Jeg er i stor nød. La oss da helst falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor, men la meg ikke falle i menneskers hånd.
20Da Ornan vendte seg om, så han engelen, og hans fire sønner med ham gjemte seg; men Ornan holdt på å treske hvete.
21David kom til Ornan, og Ornan så David, gikk ut av treskeplassen og bøyde seg med ansiktet mot jorden for David.
22David sa til Ornan: Gi meg denne treskeplassen, så jeg kan bygge et alter for Herren på den. Selg det til meg for full pris, så plagen kan stanse blant folket.
23Ornan sa til David: Ta den, og gjør som det er godt i dine øyne, herre konge. Se, jeg gir deg oksene til brennofferet, treskesledene til ved og hveten til grødeofferet. Jeg gir det alt.
24Men kong David svarte Ornan: Nei, jeg vil kjøpe det for full pris. Jeg vil ikke ta det som tilhører deg, til Herren og ofre brennoffer uten å betale.
25David ga Ornan seks hundre sekel gull etter vekt for stedet.
26David bygde et alter for Herren der og ofret brennoffer og fredsoffer. Da han ropte til Herren, svarte han ham med ild fra himmelen på brennofferalteret.
27Herren talte til engelen, og han stakk sverdet tilbake i sliren.
28På den tiden, da David så at Herren hadde besvart ham på Ornan, jebusittens treskeplass, ofret han der.
29Herrens tabernakel, som Moses hadde laget i ørkenen, og brennofferet var den gang på høyden i Gibeon.
30David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.
5Profeten Gad sa til David: "Du skal ikke bli i festningen. Dra til Juda land." Så dro David og kom til skogen i Haret.
16David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filistrenes leir fra Gibeon helt til Gezer.
19David spurte Herren: 'Skal jeg gå mot filisterne? Vil du gi dem i mine hender?' Herren svarte David: 'Gå, for jeg vil overgi filisterne i dine hender.'
1Og David sa: Her skal huset for Herren Gud være, og her skal Israels brennofferalter være.
25David gjorde som Herren hadde pålagt ham, og han slo filisterne fra Geba til du kommer til Geser.
2Da spurte David Herren: 'Skal jeg dra og slå disse filisterne?' Og Herren svarte David: 'Dra, for du skal slå filisterne og redde Keila.'
20Tidlig om morgenen stod David opp, forlot småfeet hos en gjeter, tok med maten og dro av sted, slik Isai hadde befalt ham. Han kom til leiren akkurat da hæren rykket frem for å stille opp til kampropene.
1Etter dette spurte David Herren: Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda? Herren svarte: Dra opp. David spurte: Hvor skal jeg dra? Og han sa: Til Hebron.
8Da David hørte dette, sendte han Joab av sted med hele hæren av krigere.
10David reiste seg og flyktet den samme dagen fra Saul og kom til Akis, kongen i Gat.
10David spurte Gud: «Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du overgi dem i min hånd?» Herren svarte: «Dra opp, for jeg vil gi dem i din hånd.»
20Da sa David til hele forsamlingen: Nå, pris Herren deres Gud! Og hele forsamlingen priste Herren, sine fedres Gud, og de bøyde seg ned og tilba Herren og kongen.
13David sa til Gad: Jeg er i stor fortvilelse. La meg falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor. Men la meg ikke falle i menneskers hånd.
2David gjorde seg klar og dro avgårde, sammen med hele folket som var med ham, fra Baalim i Juda, for å ta Guds ark derfra, som også er kjent ved navnet: Herren Zebaots navn, som troner over kjerubene.
31Da det David hadde sagt, ble hørt, fortalte noen det til Saul, og han sendte bud etter ham.
23Mens han snakket med dem, kom Goliat, filisteren fra Gat, frem fra filisternes rekker og snakket som før, og David hørte det.
30David gikk opp oppstigningen til Oljeberget; han gråt da han steg opp, med hodet tildekket, og han gikk barbent. Alle som var med ham, dekket også hodet og gikk oppover mens de gråt.
12Kong David fikk vite at Herren hadde velsignet Obed-Edoms hus og alt han eide på grunn av Guds ark. David dro da av sted og førte Guds ark opp fra Obed-Edoms hus til Davids by med stor glede.
32Kong David sa: Kall til meg presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn. De kom inn til kongen.
19Saul sendte bud til Isai og sa: Send meg David, sønnen din, som er hos småfeet.
23David spurte Herren, og han svarte: 'Du skal ikke dra rett opp, men gå rundt bak dem og kom over dem ved morbærtrærne.'
4Så spurte David Herren enda en gang, og Herren svarte ham: 'Gå ned til Keila, for jeg vil gi filisterne i din hånd.'
19Da fikk Saul vite det, og noen sa: Se, David er i Najoth i Rama.