2 Samuelsbok 24:11
Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer:
Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer:
Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:
Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer:
Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til Gad, profeten, Davids seer:
Neste morgen reiste David seg, og Herrens ord kom til profeten Gad, som var Davids seer, og sa:
Da David stod opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:
For da David var stått opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:
Dagen etter, da David sto opp, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:
Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:
Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:
Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:
Da David stod opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:
The next morning, the word of the Lord came to Gad the prophet, David's seer, saying,
Da David stod opp om morgenen, kom Herrens ord til Gad, profeten og Davids seer:
For when David was up in the morning, the word of the LORD came unto the prophet Gad, David's seer, saying,
Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:
For when David arose in the morning, the word of the LORD came to the prophet Gad, David's seer, saying,
For when David was up in the morning, the word of the LORD came unto the prophet Gad, David's seer, saying,
Da David stod opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:
Neste morgen kom Herrens ord til Gad, profeten, seeren til David, og sa:
Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa:
David sto opp om morgenen; Herrens ord hadde kommet til profeten Gad, Davids seer, og sa:
And whan Dauid rose vp in the mornynge, the worde of the LORDE came vnto the prophet Gad, Dauids Seer, & sayde:
And when Dauid was vp in the morning, the worde of the Lord came vnto the Prophet Gad Dauids Seer, saying,
And when Dauid was vp in the morning, the word of the Lorde came vnto the prophet Gad Dauids sear, saying:
For when David was up in the morning, the word of the LORD came unto the prophet Gad, David's seer, saying,
When David rose up in the morning, the word of Yahweh came to the prophet Gad, David's seer, saying,
And David riseth in the morning, and the word of Jehovah hath been unto Gad the prophet, seer of David, saying,
And when David rose up in the morning, the word of Jehovah came unto the prophet Gad, David's seer, saying,
And when David rose up in the morning, the word of Jehovah came unto the prophet Gad, David's seer, saying,
And David got up in the morning; now the word of the Lord had come to the prophet Gad, David's seer, saying,
When David rose up in the morning, the word of Yahweh came to the prophet Gad, David's seer, saying,
When David got up the next morning, the LORD’s message had already come to the prophet Gad, David’s seer:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8David sa til Gud: Jeg har syndet stort ved å gjøre denne handlingen. Nå, kjære Gud, fjern din tjeners synd, for jeg har handlet svært uklokt.
9Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
10Gå og si til David: Slik sier Herren: Jeg legger tre ting foran deg; velg én av dem, og jeg vil gjøre det mot deg.
11Da Gad kom til David, sa han: Slik sier Herren: Velg,
12enten tre års hungersnød eller tre måneders nederlag for fiendene dine, mens fiendens sverd når deg, eller tre dagers pest i landet. Herrens sverd, pesten, skal ramme landet, og Herrens engel skal ødelegge overalt i Israels grenser. Tenk nå over hvilket svar jeg skal gi til han som har sendt meg.
13David sa til Gad: Jeg er i stor fortvilelse. La meg falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor. Men la meg ikke falle i menneskers hånd.
17David sa til Herren da han så engelen som slo folket: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ille. Men disse sauene, hva har de gjort? Jeg ber deg, la din hånd være imot meg og min fars hus.
18Samme dag kom Gad til David og sa til ham: Gå opp og reis et alter for Herren på treskeplassen til Arauna, jebusitten.
19David gikk opp i henhold til Gads ord, slik Herren hadde befalt.
16Da David så opp og så Herrens engel stå mellom himmel og jord med et dratt sverd i hånden, rettet mot Jerusalem, falt han og de eldste ned på jorden, kledd i sekk.
17David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte å telle folket? Jeg har syndet og handlet ille. Men disse fårene, hva har de gjort? Herre min Gud, la din hånd ramme meg og min fars hus, men ikke plagen ditt folk!
18Herrens engel sa til Gad at han skulle fortelle David å bygge et alter for Herren på Ornan, jebusittens treskeplass.
19David gikk opp i henhold til Gads ord, som han talte i Herrens navn.
12Gå og si til David: Så sier Herren: Jeg legger tre valg fram for deg; velg ett av dem, så vil jeg gjøre det mot deg.
13Gad kom til David og fortalte ham dette og spurte: Vil du ha sju års hungersnød i landet ditt, vil du flykte i tre måneder for dine fiender mens de forfølger deg, eller vil du ha tre dagers pest i landet ditt? Tenk nå nøye over hva jeg skal svare ham som sendte meg.
14David svarte Gad: Jeg er i stor nød. La oss da helst falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er stor, men la meg ikke falle i menneskers hånd.
10Da kjente David et stikk i hjertet etter at han hadde telt folket, og han sa til Herren: Jeg har syndet stort med det jeg har gjort. Nå, Herre, jeg ber deg, ta bort din tjeners synd, for jeg har handlet svært uklokt.
3Men samme natt kom Guds ord til Natan og sa:
4Men den natten kom Herrens ord til Natan og sa:
5Profeten Gad sa til David: "Du skal ikke bli i festningen. Dra til Juda land." Så dro David og kom til skogen i Haret.
1Herrens vrede brant fortsatt mot Israel. Han oppildnet David blant dem og sa: Gå og tell Israel og Juda.
14Neste morgen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.
20Tidlig om morgenen stod David opp, forlot småfeet hos en gjeter, tok med maten og dro av sted, slik Isai hadde befalt ham. Han kom til leiren akkurat da hæren rykket frem for å stille opp til kampropene.
10Stå derfor opp tidlig i morgen, du og din herres tjenere som har kommet med deg, og dra av sted så snart det er lyst.
11Så stod David opp tidlig, han og hans menn, for å dra tilbake til filisternes land. Samtidig dro filisterne opp mot Jisreel.
32Kong David sa: Kall til meg presten Sadok, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn. De kom inn til kongen.
7Da sa Natan til David: Du er den mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel og reddet deg fra Sauls hånd.
1Herren sendte da Natan til David. Når han kom til ham, sa han: Det var to menn i en by, en rik og en fattig.
17Natan gjentok alle disse ordene og dette synet til David.
18Da kom kong David og satte seg foran Herrens ansikt og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt?
31Da det David hadde sagt, ble hørt, fortalte noen det til Saul, og han sendte bud etter ham.
13Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Og Natan sa til David: Også Herren har tatt bort din synd. Du skal ikke dø.
8Herrens ord kom til meg neste morgen, og sa:
2Da spurte David Herren: 'Skal jeg dra og slå disse filisterne?' Og Herren svarte David: 'Dra, for du skal slå filisterne og redde Keila.'
9Da reiste David seg og gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre konge!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
15Etter alle disse ordene og dette synet talte Natan til kong David.
12David sa til Uria: Bli her i dag også, så skal jeg la deg dra i morgen. Så ble Uria i Jerusalem den dagen og dagen etter.
1Etter Sauls død, da David var vendt tilbake etter å ha slått amalekittene, ble han i Siklag i to dager.
16David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filistrenes leir fra Gibeon helt til Gezer.
20Da reiste David seg fra jorden, vasket seg, salvet seg og byttet klær. Han gikk inn i Herrens hus og tilba. Så vendte han hjem, ba om mat, og spiste.
4På veien kom han til saueinnhegningene der det var en hule, og Saul gikk inn for å dekke sine føtter. Men David og mennene hans satt innerst i hulen.
5Davids menn sa til ham: «Se, dette er dagen Herren talte om da han sa til deg: ‘Se, jeg gir din fiende i dine hender; gjør med ham hva du synes er rett.’» David reiste seg og skar stilletiende av en flik av Sauls kappe.
1Da året var omme, på den tiden kongene pleier å dra ut i krig, sendte David Joab og tjenerne sine med ham, og hele Israel. De ødela ammonittenes land og beleiret Rabba, men David ble værende i Jerusalem.
2En kveld, da David hadde reist seg fra sengen og gikk rundt på taket av kongens hus, så han en kvinne som badet. Hun var svært vakker.
4Så spurte David Herren enda en gang, og Herren svarte ham: 'Gå ned til Keila, for jeg vil gi filisterne i din hånd.'
22Utsendingen dro, kom til David og fortalte ham alt Joab hadde sagt.
15Så gikk Natan hjem, og Herren rammet barnet som Urias kone hadde født til David, så det ble alvorlig sykt.
28Da sa kong David: Kall Batseba til meg. Hun kom inn og stilte seg foran kongen.
7Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren med de sterke heltene.
16David sa til ham: Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.