1 Korinterbrev 7:15
Men hvis den ikke-troende skiller seg, så la det skje. En bror eller søster er ikke bundet i slike tilfeller, for Gud har kalt oss til fred.
Men hvis den ikke-troende skiller seg, så la det skje. En bror eller søster er ikke bundet i slike tilfeller, for Gud har kalt oss til fred.
Men hvis den ikke-troende vil gå, så la ham gå. En bror eller en søster er ikke bundet i slike tilfeller; Gud har kalt oss til fred.
Men hvis den ikke-troende vil skilles, så la det skje. I slike tilfeller er broren eller søsteren ikke bundet; Gud har kalt oss til fred.
Men hvis den ikke-troende vil skilles, så la ham gjøre det. I slike tilfeller er broren eller søsteren ikke bundet; Gud har kalt oss til fred.
Men hvis den ikke-troende skiller seg, la ham skille seg. En bror eller søster er ikke underbundet i slike saker; men Gud har kalt oss til fred.
Men hvis den ikke-troende ønsker å skille seg, la ham gå. En bror eller en søster er ikke bundet i slike tilfeller; for Gud har kalt oss til fred.
Men hvis den ikke-troende forlater, la ham gå. En bror eller en søster er ikke under tvang i slike tilfeller: men Gud har kalt oss til fred.
Men hvis den vantro vil skilles, la ham skille seg. En bror eller en søster er ikke bundet i slike tilfeller; men Gud har kalt oss til fred.
Men hvis den ikke troende parten ønsker å skilles, la det skje. En troende bror eller søster er ikke bundet i slike tilfeller. Gud har kalt oss til fred.
Men hvis den vantro vil forlate, så la ham dra. En bror eller søster er ikke bundet i slike tilfeller, men Gud har kalt oss til å leve i fred.
Men om den ikke-troende skiller seg, la han skille seg. En bror eller søster er da ikke bundet, for Gud har kalt oss til fred.
Men hvis den ikke troende skiller seg, så la ham gå. En bror eller søster blir ikke bundet i slike tilfeller; men Gud har kalt oss til fred.
Men hvis den ikke troende skiller seg, så la ham gå. En bror eller søster blir ikke bundet i slike tilfeller; men Gud har kalt oss til fred.
Men hvis den ikke-troende forlater, la ham eller henne gå. Broren eller søsteren er ikke under slaveri i slike tilfeller. Gud har kalt oss til fred.
But if the unbeliever departs, let them do so. A brother or sister is not bound in such circumstances. God has called us to live in peace.
Men hvis den vantro skiller seg, så la det være slik. Den troende mann eller kvinne er ikke bundet i slike tilfeller. Gud har kalt oss til fred.
But if the unbelieving depart, let him depart. A brother or a sister is not under bondage in such cases: but God hath called us to peace.
Men hvis den ikke-troende vil skilles, la ham skille seg. En bror eller en søster er ikke bundet i slike tilfeller; Gud har kalt oss til fred.
But if the unbeliever departs, let them depart; a brother or a sister is not under bondage in such cases. But God has called us to peace.
But if the unbelieving depart, let him depart. A brother or a sister is not under bondage in such cases: but God hath called us to peace.
Men om den vantro drar bort, la det bli en separasjon. Broren eller søsteren er ikke bundet i slike tilfeller, men Gud har kalt oss til fred.
Men om den ikke-troende skilles, la ham skilles: En bror eller søster er ikke bundet i slike tilfeller. Gud har kalt oss til fred.
Men hvis den ikke-troende forlater, la ham forlate; en bror eller en søster er ikke bundet i slike tilfeller: Gud har kalt oss til fred.
Men hvis den ikke-troende ønsker å gå bort, la det skje: broren eller søsteren er da ikke bundet. Gud vil at vi skal ha fred med hverandre.
But and yf the vnbelevynge departe let him departe. A brother or a sister is not in subiection to soche. God hath called vs in peace.
But yf the vnbeleuynge departe, let him departe. A brother or a sister is not boude in soch cases, but God hath called vs in peace.
But if the vnbeleeuing depart, let him depart: a brother or a sister is not in subiection in such things: but God hath called vs in peace.
But if the vnbeleuing depart, let hym depart: A brother or a sister is not in subiection in such thinges: But God hath called vs in peace.
But if the unbelieving depart, let him depart. A brother or a sister is not under bondage in such [cases]: but God hath called us to peace.
Yet if the unbeliever departs, let there be separation. The brother or the sister is not under bondage in such cases, but God has called us in peace.
And, if the unbelieving doth separate himself -- let him separate himself: the brother or the sister is not under servitude in such `cases', and in peace hath God called us;
Yet if the unbelieving departeth, let him depart: the brother or the sister is not under bondage in such `cases': but God hath called us in peace.
Yet if the unbelieving departeth, let him depart: the brother or the sister is not under bondage in such [cases] : but God hath called us in peace.
But if the one who is not a Christian has a desire to go away, let it be so: the brother or the sister in such a position is not forced to do one thing or the other: but it is God's pleasure that we may be at peace with one another.
Yet if the unbeliever departs, let there be separation. The brother or the sister is not under bondage in such cases, but God has called us in peace.
But if the unbeliever wants a divorce, let it take place. In these circumstances the brother or sister is not bound. God has called you in peace.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Til de ugifte og enker sier jeg at det er bra for dem å forbli som jeg er.
9Men hvis de ikke kan beherske seg, bør de gifte seg; for det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
10Til de som er gift, befaler jeg, ikke jeg, men Herren, at en kvinne ikke skal skille seg fra sin mann.
11Men hvis hun gjør det, bør hun forbli ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke forlate sin hustru.
12Til de andre sier jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en ikke-troende kone, og hun er innstilt på å bli boende hos ham, skal han ikke skille seg fra henne.
13Og hvis en kvinne har en ikke-troende mann, og han er innstilt på å bli boende hos henne, skal hun ikke skille seg fra ham.
14For den ikke-troende mannen er helliget ved sin kone, og den ikke-troende kvinnen er helliget ved mannen. Ellers ville deres barn være urene, men nå er de hellige.
16For hva vet du, kvinne, om du kan frelse mannen din? Eller hva vet du, mann, om du kan frelse kvinnen din?
17La hver og en leve slik han ble kalt av Gud, og slik ordner jeg det i alle menigheter.
18Er noen blitt kalt omskåret, bør han ikke forsøke å bli ugjenkjennelig omskåret. Har noen blitt kalt uomskåret, bør han ikke bli omskåret.
24I den situasjonen, brødre, som hver enkelt er kalt i, la ham forbli hos Gud.
25Når det gjelder de ugifte, har jeg ingen befaling fra Herren, men jeg gir min mening som en som Herren i sin barmhjertighet har gjort til å kunne stole på.
27Er du bundet til en kone, så ikke søk å bli fri. Er du fri fra en kone, så ikke søk en kone.
28Men hvis du gifter deg, har du ikke syndet, og hvis en jomfru gifter seg, har hun ikke syndet. Men slike vil ha vanskeligheter i livet, og jeg vil spare dere for det.
29Dette sier jeg, brødre: Tiden er kort, slik at de som har koner skal leve som om de ikke har det;
2For en gift kvinne er bundet av loven til mannen så lenge han lever, men dersom mannen dør, er hun fri fra loven som binder henne til mannen.
3Hun vil bli kalt en ekteskapsbryter hvis hun blir en annen manns mens mannen lever; men hvis mannen er død, er hun fri fra loven og er ikke en ekteskapsbryter om hun blir en annen manns.
38Så den som gir sin jomfru bort i ekteskap, gjør godt, men den som ikke gir henne bort, gjør bedre.
39En kvinne er bundet av loven så lenge hennes mann lever. Men hvis mannen dør, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare det skjer i Herren.
40Men hun er lykkeligere hvis hun blir som hun er, etter min mening. Og jeg tror også at jeg har Guds Ånd.
14Bind dere ikke sammen med de vantro i fremmede åk; hva fellesskap har rettferdighet med urett? Og hva samfunn har lys med mørke?
15Og hvilken enighet er det mellom Kristus og Belial? Eller hva del har en troende med en vantro?
32Jeg vil at dere skal være uten bekymringer. Den ugifte bryr seg om hva som tilhører Herren, hvordan han kan glede Herren.
1Når det gjelder det dere har skrevet til meg om, så er det bra for et menneske å ikke ha seksuell omgang.
2Men for å unngå seksuell umoral, la hver mann ha sin egen kone, og hver kvinne sin egen mann.
4Kvinnen har ikke råderett over sin egen kropp, men mannen har det. På samme måte har heller ikke mannen råderett over sin egen kropp, men kvinnen har det.
5Hold dere ikke borte fra hverandre, bortsett fra at det er etter gjensidig avtale for en tid, slik at dere kan ha tid til bønn. Kom så sammen igjen, for at Satan ikke skal friste dere fordi dere ikke klarer å holde dere.
6Men dette sier jeg som et råd, ikke som en befaling.
34Det er forskjell mellom en gift kvinne og en jomfru. Den ugifte bryr seg om Herrens ting, så hun kan være hellig både i kropp og ånd, men den gifte bryr seg om det som tilhører verden, hvordan hun kan tilfredsstille mannen.
35Jeg sier dette til deres egen fordel; ikke for å legge en snare rundt dere, men for å oppmuntre til en anstendig og urokkelig hengivenhet til Herren.
36Men hvis noen mener at han behandler sin jomfru uanstendig hvis hun passerer blomstringsalderen, og det må være slik, så la ham gjøre som han vil. Han synder ikke. La dem gifte seg.
6Men bror går til retten mot bror, og det for de vantro!
7Derfor skal en mann forlate sin far og mor og holde seg til sin hustru,
1Når en mann gifter seg med en kvinne, og det skjer at hun ikke lenger finner nåde i hans øyne fordi han har funnet noe upassende hos henne, skal han skrive et skilsmissebrev og gi det til henne, og la henne forlate huset.
2Når hun har forlatt huset hans, kan hun gifte seg med en annen mann.
17Derfor, kom ut fra dem og skill dere fra dem, sier Herren, og rør ikke noe urent, så vil jeg ta imot dere.
5Har vi ikke rett til å føre med oss en troende kvinne som hustru, slik også de andre apostlene og Herrens brødre og Kefas gjør?
15Men betrakt ham ikke som en fiende, men advar ham som en bror.
15Kanskje ble han skilt fra deg for en kort tid, for at du kunne få ham tilbake for alltid,
20La hver bli i den tilstanden han var i da han ble kalt.
31Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin kone, og de to skal bli ett kjød.
31Det er også sagt: Enhver som skiller seg fra sin kone, skal gi henne skilsmissebrev.
6Så de er ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det Gud har sammenføyd, skal ikke mennesket skille.
25Hos oss var det syv brødre. Den første giftet seg og døde, og siden han ikke hadde barn, overlot han sin kone til broren.
6Vi påbyr dere, brødre, i vår Herre Jesu Kristi navn, at dere holder dere unna enhver bror som lever uordentlig og ikke etter den lære han mottok fra oss.
3Kommer han alene, skal han også gå ut alene; hvis han har hustru, kan hun følge med ham.
10Disiplene sa til ham: Hvis situasjonen er slik for en mann med en kone, er det best å ikke gifte seg.
1Derfor, stå fast i friheten som Kristus har gitt oss, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk.
7Gud kalte oss ikke til urenhet, men til hellighet.
11For øvrig, brødre, gled dere, bli fullkomne, oppmuntre hverandre, vær av samme sinn, lev i fred; og kjærlighetens og fredens Gud skal være med dere.