1 Kongebok 17:13
Elias sa til henne: "Frykt ikke. Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og bring den til meg. Deretter kan du lage noe til deg selv og din sønn.
Elias sa til henne: "Frykt ikke. Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og bring den til meg. Deretter kan du lage noe til deg selv og din sønn.
Da sa Elia til henne: Vær ikke redd. Gå og gjør som du har sagt. Men bak først en liten kake til meg og bring den til meg; siden kan du lage til for deg og sønnen din.
Da sa Elia til henne: Vær ikke redd! Gå og gjør som du har sagt. Men lag først en liten brødkake til meg og bær den ut til meg; deretter kan du lage til for deg og din sønn.
Da sa Elia til henne: Vær ikke redd! Gå hjem og gjør som du har sagt. Men lag først en liten brødkake til meg av det du har, og bær den ut til meg. Siden kan du lage til for deg og sønnen din.
Da sa Elia til henne: 'Frykt ikke! Gå og gjør som du har sagt, men først bak en liten kake til meg og bring den til meg. Etterpå kan du lage noe til deg og din sønn.'
Elia sa til henne: Vær ikke redd. Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg av det du har, og bring den til meg. Deretter kan du lage til deg selv og din sønn.
Og Elia sa til henne: «Frykt ikke; gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og bring den til meg, og deretter kan du lage til deg selv og din sønn.»
Da sa Elia til henne: «Vær ikke redd! Gå og gjør som du har sagt, men bak først en liten brødleiv til meg, og bring den til meg. Siden kan du lage noe til deg selv og sønnen din.
Elia sa til henne: Vær ikke redd; gå og gjør som du har sagt. Men lag først en liten kake til meg, og kom med den til meg. Etterpå kan du lage til deg selv og din sønn.
Da sa Elijah til henne: «Frykt ikke! Gå din vei og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og gi den til meg, deretter kan du lage mat til deg selv og din sønn.»
Elia sa til henne: Vær ikke redd; gå og gjør som du har sagt. Men lag først en liten kake til meg, og kom med den til meg. Etterpå kan du lage til deg selv og din sønn.
Men Elia sa til henne: «Frykt ikke! Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og bring den ut til meg, og lag deretter til deg selv og din sønn.
Elijah said to her, "Do not be afraid. Go and do as you have said, but first make a small cake for me from what you have and bring it to me. Then make some for yourself and your son."
Elia sa til henne: 'Frykt ikke. Gå og gjør som du har sagt. Men lag først en liten kake til meg og kom ut med den til meg. Deretter kan du lage noe til deg og din sønn.'
And Elijah said unto her, Fear not; go and do as thou hast said: but make me thereof a little cake first, and bring it unto me, and after make for thee and for thy son.
Elia sa til henne: Frykt ikke! Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg av det og bring den til meg, så kan du lage til deg selv og sønnen din etterpå.
And Elijah said to her, Fear not; go and do as you have said: but make a little cake for me first, and bring it to me, and afterward, make some for you and your son.
And Elijah said unto her, Fear not; go and do as thou hast said: but make me thereof a little cake first, and bring it unto me, and after make for thee and for thy son.
Elia sa til henne: Vær ikke redd! Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake av det til meg og kom hit med den. Så kan du lage til deg selv og til din sønn.
Elia sa til henne: 'Ikke vær redd. Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg av det og bring den til meg. Lag så til deg selv og din sønn;
Da sa Elia til henne: «Frykt ikke! Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og bring den til meg. Deretter kan du lage noe til deg selv og din sønn.
Elia sa til henne: Frykt ikke! Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og kom med den til meg, og så kan du lage noe til deg selv og din sønn.
Elias sayde vnto her: Feare not, go thy waye, & do as thou hast sayde: yet make me first a morsell of bred therof, & brynge it me forth: & afterwarde shalt thou make it for ye & thy sonne.
And Eliiah said vnto her, Feare not, come, do as thou hast sayd, but make me thereof a litle cake first of all, and bring it vnto mee, and afterward make for thee, and thy sonne.
And Elias saide vnto her, Feare not, go, and do as thou hast saide: but make me thereof a litle cake first of all, & bring it vnto me, and afterward make for thee and thy sonne.
And Elijah said unto her, Fear not; go [and] do as thou hast said: but make me thereof a little cake first, and bring [it] unto me, and after make for thee and for thy son.
Elijah said to her, Don't be afraid; go and do as you have said; but make me of it a little cake first, and bring it forth to me, and afterward make for you and for your son.
And Elijah saith unto her, `Fear not, go, do according to thy word, only make for me thence a little cake, in the first place, and thou hast brought out to me; and for thee and for thy son make -- last;
And Elijah said unto her, Fear not; go and do as thou hast said; but make me thereof a little cake first, and bring it forth unto me, and afterward make for thee and for thy son.
And Elijah said unto her, Fear not; go and do as thou hast said; but make me thereof a little cake first, and bring it forth unto me, and afterward make for thee and for thy son.
And Elijah said to her, Have no fear; go and do as you have said, but first make me a little cake of it and come and give it to me, and then make something for yourself and your son.
Elijah said to her, "Don't be afraid. Go and do as you have said; but make me of it a little cake first, and bring it out to me, and afterward make some for you and for your son.
Elijah said to her,“Don’t be afraid. Go and do as you planned. But first make me a small cake and bring it to me; then make something for yourself and your son.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Herrens ord kom til ham og sa:
9"Stå opp, gå til Sarepta ved Sidon og bli der. Jeg har befalt en enke der å sørge for deg."
10Han sto opp og gikk til Sarepta, og da han kom til byporten, var det en enke der som sanket ved. Han ropte til henne og sa: "Kjære, hent litt vann til meg i et kar, så jeg kan drikke."
11Da hun gikk for å hente vannet, ropte han til henne: "Kjære, ta også med et stykke brød til meg."
12Hun svarte: "Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke brød, bare en håndfull mel i et krus og litt olje i en krokke. Se, jeg samler noen vedpinner for å lage til meg og min sønn, så vi kan spise det og deretter dø."
14For så sier Herren, Israels Gud: Melet i krukken skal ikke ta slutt, og oljen i krukken skal ikke bli borte før den dagen Herren sender regn over jorden."
15Hun gikk og gjorde som Elias hadde sagt, og de hadde nok mat i lang tid, både hun, han og hennes hus.
16Melet i krukken ble ikke brukt opp, og oljen i krukken ble ikke tom, som Herrens ord hadde sagt gjennom Elias.
17Etter dette ble sønnen til kvinnen som bodde der, alvorlig syk, og sykdommen ble så alvorlig at han til slutt ikke lenger pustet.
18Hun sa til Elias: "Hva har jeg med deg å gjøre, Guds mann? Har du kommet til meg for at min misgjerning skal huskes, og for å drepe min sønn?"
19Elias svarte: "Gi meg sønnen din." Han tok ham fra hennes fang og bar ham opp til rommet hvor han bodde og la ham på sengen sin.
20Han ropte til Herren og sa: "Herre, min Gud, har du også ført ulykke over denne enken som jeg bor hos, ved å drepe hennes sønn?"
11Og nå sier du: Gå og fortell din herre: Elia er her.
12Så snart jeg går fra deg, kan Herrens ånd ta deg bort jeg vet ikke hvor. Så, hvis jeg forteller Akab det, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Likevel har din tjener fryktet Herren helt siden ungdommen.
13Er det ikke kjent for min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? At jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti i hver hule, og sørget for dem med brød og vann?
14Og du sier: Gå og fortell din herre: Elia er her, slik at han skal drepe meg.
1En kvinne, som var en av profetlærlingenes koner, kom ropende til Elisa og sa: Din tjener, min mann, er død, og du vet at han fryktet Herren. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner som treller.
2Elisa sa til henne: Hva skal jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset? Hun svarte: Jeg, din tjenerinne, har ingenting annet enn en krukke med olje.
23Elias tok barnet og førte ham ned fra rommet til huset og ga ham til hans mor. Elias sa: "Se, din sønn lever."
24Kvinnen sa til Elias: "Nå vet jeg at du er en Guds mann, og Herrens ord i din munn er sannhet."
41Elisa sa: Hent mel! Han kastet det i gryten og sa: Øs opp til folket, så de kan spise. Da var det ikke lenger noe farlig i gryten.
1Elisa snakket til kvinnen hvis sønn han hadde brakt tilbake til livet. Han sa: Forbered deg og dra bort, du og din husstand, og bli en fremmed hvor du kan. For Herren har varslet om en hungersnød som skal komme over landet i syv år.
5Hun forlot ham og gikk hjem, lukket døren bak seg og sønnene, og de kom med karene til henne mens hun helte i.
6Da karene var fulle, sa hun til sin sønn: Gi meg et kar til. Men han svarte: Det finnes ikke flere kar. Da stanset oljen.
7Hun gikk og fortalte dette til gudsmannen, og han sa: Gå, selg oljen og betal din gjeld. Det som er igjen, kan du og dine sønner leve av.
41Elia sa til Akab: Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av regn.
42Akab gikk opp for å spise og drikke, og Elia gikk opp på toppen av Karmel, bøyde seg mot jorden med ansiktet mellom knærne.
15Herrens engel sa til Elia: 'Gå ned med ham. Vær ikke redd for ham.' Så reiste Elia seg og gikk ned med ham til kongen.
1Elias fra Tisjbe i Gilead sa til Akab: "Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, skal det verken komme dugg eller regn i disse årene, unntatt på mitt ord."
2Herrens ord kom til ham og sa:
28Kongen spurte henne: Hva er problemet ditt? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: 'Gi din sønn, så spiser vi ham i dag, og i morgen spiser vi min sønn.'
4Der skal du drikke fra bekken, og jeg har befalt ravnene å gi deg mat der."
5Han gikk og gjorde som Herren hadde sagt, og han ble ved bekken Krit, øst for Jordan.
6Ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen, og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk fra bekken.
1Etter mange dager, i det tredje året, kom Herrens ord til Elia og sa: Gå og vis deg for Akab, så vil jeg sende regn over jorden.
2Så dro Elia av sted for å møte Akab. Hungersnøden var alvorlig i Samaria.
3Ta med deg ti brød, kaker og en krukke honning og gå til ham. Han skal fortelle deg hva som vil skje med gutten.
6Da han så seg om, lå det ved hodet hans en kake bakt på glør og en krukke med vann. Han spiste og drakk, og la seg igjen.
5Jeg skal hente litt brød så dere kan styrke dere før dere går videre, for det var derfor dere kom til tjeneren deres; og de sa: Gjør som du har sagt.
6Abraham skyndte seg inn i teltet til Sara og sa: Ta raskt tre mål mel, kna det og bak kaker.
4Mens Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og skjulte dem, femti i hver hule, og sørget for dem med brød og vann.
8Han sto opp, spiste og drakk. Og styrket av maten, gikk han førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.
9Der gikk han inn i en hule og ble der om natten. Da kom Herrens ord til ham: Hva gjør du her, Elias?
43Men tjeneren hans sa: Hvordan kan jeg gi dette til hundre menn? Elisa sa: Gi det til folket, så de kan spise. For så sier Herren: De skal spise og få noe til overs.
44Da satte han det frem for dem, og de spiste. Og det ble noe til overs, slik Herrens ord hadde sagt.
38Elisa vendte tilbake til Gilgal, der det var hungersnød i landet, og profetlærlingene satt foran ham. Han sa til sin tjener: Sett en stor gryte på og kok en rett til profetlærlingene.
13Da sendte kongen en tredje offiser med femti mann. Denne tredje offiseren gikk opp, falt på kne foran Elia og ba om nåde. Han sa: 'Guds mann, vær så snill, la mitt liv og disse femti menns liv være dyrebare i dine øyne.'
23La dem gi oss to okser, og la dem velge en okse for seg, skjære den i biter og legge den på veden, men ikke tenne ild. Jeg vil gjøre det samme med den andre oksen og legge den på veden uten å tenne ild.