1 Samuelsbok 14:44

Modernisert Norsk Bibel 1866

Saul sa: «Måtte Gud gjøre det og mer, du skal visselig dø, Jonathan!»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Rut 1:17 : 17 Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravet. Måtte Herren straffe meg både nå og senere hvis noe annet enn døden skiller meg fra deg.»
  • 1 Sam 14:39 : 39 «Så sant Herren lever, som frelser Israel, selv om synderen er Jonathan, min sønn, skal han dø.» Men ingen av folket svarte ham.
  • 1 Sam 25:22 : 22 Måtte Gud gjøre mot Davids fiender, og mer til, om jeg lar noen mann bli levende hos ham til morgenen gryr!
  • 2 Sam 3:9 : 9 Må Gud straffe Abner både nå og senere, om jeg ikke gjør for David som Herren har lovet:
  • 2 Sam 12:5 : 5 Da ble David veldig sint på mannen og sa til Natan: Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette, fortjener å dø!
  • 2 Sam 12:31 : 31 Folket der inne førte han ut og satte dem til arbeid med sager, jernhakker og økser, og lot dem gå gjennom teglovnen. Slik gjorde han med alle ammonittenes byer. Deretter vendte David og hele hæren tilbake til Jerusalem.
  • 2 Sam 19:13 : 13 Og si til Amasa: Er ikke du mitt eget kjøtt og blod? Gud gjøre meg slik og mer til hvis du ikke skal bli sjef for hæren min i Joabs sted.
  • Ordsp 25:16 : 16 Har du funnet honning, spis så mye du trenger, for at du ikke skal spise deg mett og spy det opp.
  • 1 Mos 38:24 : 24 Omtrent tre måneder senere fikk Juda beskjed: «Tamar, din svigerdatter, har drevet hor og er med barn av hor.» Juda sa: «Før henne ut, hun skal brennes!»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    38Da sa Saul: «Kom hit, alle folkets ledere, og finn ut hvem som har syndet i dag.»

    39«Så sant Herren lever, som frelser Israel, selv om synderen er Jonathan, min sønn, skal han dø.» Men ingen av folket svarte ham.

    40Da sa han til hele Israel: «Dere skal stå på den ene siden, og Jonathan og jeg skal stå på den andre siden.» Folket sa til Saul: «Gjør som du finner best.»

    41Så sa Saul til Herren, Israels Gud: «Vis oss hvem som har rett.» Jonathan og Saul ble utpekt, og folket ble frikjent.

    42Da sa Saul: «Kast lodd mellom meg og Jonathan, min sønn.» Jonathan ble utpekt.

    43Saul spurte Jonathan: «Hva har du gjort?» Jonathan svarte: «Jeg smakte litt honning med enden av staven jeg hadde i hånden. Se, her er jeg, jeg er klar til å dø.»

  • 45Men folket sa til Saul: «Skal Jonathan dø, han som har frelst Israel? Aldri i livet! Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hans hode falle til jorden, for han har handlet med Guds hjelp i dag.» Så reddet folket Jonathan, og han slapp å dø.

  • 81%

    1Saul snakket med sønnen Jonathan og alle tjenerne sine om å drepe David, men Jonathan, som var Sauls sønn, hadde stor glede i David.

    2Jonathan fortalt til David og sa: Min far Saul prøver å drepe deg. Så vær forsiktig i morgen, kjære, og gjem deg på et hemmelig sted.

    3Så vil jeg gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er, og jeg vil snakke med min far om deg. Og når jeg har funnet ut hva som skjer, vil jeg fortelle deg det.

    4Jonathan talte godt om David til Saul, sin far, og sa: Kongen må ikke synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg. Tvert imot, hans gjerninger har vært veldig gode for deg.

    5Han har risikert livet sitt for å slå filisteren, og Herren har gitt en stor frelse til hele Israel. Det så du og gledet deg over. Hvorfor vil du synde ved å drepe uskyldig blod og prøve å drepe David uten grunn?

    6Da fulgte Saul Jonathans råd, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.

  • 80%

    30Da ble Sauls sinne tent mot Jonathan, og han sa: Du udugelige kvinne! Vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til skam for deg og til din mors skam?

    31Så lenge Isais sønn lever, vil ikke du eller ditt kongerike bli sikret. Send nå folk og hent ham hit til meg, for han fortjener å dø.

    32Jonathan svarte sin far Saul: Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?

    33Da kastet Saul spydet mot ham for å stikke ham, og Jonathan skjønte at hans far hadde bestemt seg for å drepe David.

  • 79%

    13må Herren gjøre så med Jonathan og enda verre. Men hvis min far har bestemt noe ondt mot deg, da vil jeg også fortelle deg dette og la deg dra av gårde i fred. Må Herren være med deg slik han har vært med min far.

    14Men om jeg fortsatt er i live, må du vise meg Herrens godhet, så jeg ikke dør.

  • 78%

    2Han svarte: Det vil ikke skje. Du skal ikke dø. Min far gjør ikke noe uten at han forteller meg det, enten det er stort eller smått. Hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det er ikke sant.

    3David fortsatte å sverge og sa: Din far vet godt at jeg har funnet nåde for dine øyne, derfor sier han: Jonathan skal ikke vite dette, for det vil bedrøve ham. Men så sant Herren lever og så sant du lever, er det bare et skritt mellom meg og døden.

    4Jonathan sa til David: Hva du enn sier, vil jeg gjøre for deg.

  • 16Kongen sa: "Akimelek, du skal dø, du og hele din fars slekt."

  • 76%

    4David spurte ham: Hva har skjedd? Fortell meg det. Han sa: Folket har flyktet fra slagmarken, mange av folket har falt og er døde, og Saul og Jonathan, hans sønn, er også døde.

    5David spurte den unge mannen som ga ham nyheten: Hvordan vet du at Saul og Jonathan, hans sønn, er døde?

  • 17Han sa til ham: 'Vær ikke redd, for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Selv Saul, min far, vet dette.'

  • 25Hvordan er de mektige falt midt i kampene! Jonathan er drept på høydene dine.

  • 75%

    8Vis godhet mot din tjener, for du har inngått en pakt med din tjener for Herrens ansikt. Men hvis det er skyld hos meg, så drep meg selv. Hvorfor føre meg til din far?

    9Jonathan svarte: Det er langt fra deg! Hvis jeg kunne vite at min far har bestemt seg for å gjøre noe ondt mot deg, skulle jeg da ikke fortelle deg det?

    10David spurte Jonathan: Hvem skal da fortelle meg om din fars harde svar?

    11Jonathan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken, og de gikk ut på marken.

  • 2Filisterne innhentet Saul og hans sønner, og de slo Jonathan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.

  • 74%

    16David sa til ham: Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.

    17David klaget over Saul og Jonathan, hans sønn, med denne klagesangen:

  • 42Jonathan sa til David: Gå i fred! Det vi har sverget i Herrens navn mellom oss skal være til vitne mellom oss og mellom våre etterkommere for alltid.

  • 13Jonathan klatret opp med hender og føtter, og våpenbæreren hans fulgte etter. De falt for Jonathans angrep, og våpenbæreren drepte etter ham.

  • 73%

    1Da David hadde sluttet å snakke med Saul, følte Jonathan en dyp forbindelse med David, og han elsket ham som seg selv.

    2Saul tok ham til seg den dagen og tillot ham ikke å vende tilbake til sin fars hus.

  • 22Jonathans bue vendte aldri tilbake fra de falnes blod, fra de mektiges fedme, og Sauls sverd kom aldri tilbake tomhendt.

  • 28Jonathan svarte: David ba innstendig om å få dra til Betlehem.

  • 13Saul døde på grunn av sin overtredelse mot Herren, fordi han ikke hadde holdt Herrens ord, og også fordi han hadde rådført seg med en åndemaner.

  • 13Saul sa til ham: "Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved at du ga ham brød og et sverd, og spurte Gud for ham, slik at han satte seg opp mot meg for å ligge i bakhold, som han gjør i dag?"

  • 17Saul sa til folket rundt ham: «Tell opp og finn ut hvem som har forlatt oss.» Da de hadde telt, oppdaget de at Jonathan og våpenbæreren hans manglet.

  • 16Så inngikk Jonathan en pakt med Davids hus, idet Herren krevde det ut av Davids fienders hånd.

  • 1En dag sa Jonathan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: «La oss gå over til filisternes leir der borte.» Men han fortalte det ikke til sin far.

  • 10David fortsatte: Så sant Herren lever, vil enten Herren slå ham, eller hans tid kommer og han dør, eller han drar ut i krigen og omkommer.

  • 21Hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne i leiren, vendte nå tilbake for å være med israelittene under Saul og Jonathan.

  • 25Saul sa til David: Velsignet være du, min sønn David! Du vil sikkert lykkes i det du gjør. Så dro David videre, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

  • 4Da sa Saul til sin våpendrager: Trekk sverdet ditt og stikk meg gjennom, for at ikke de uomskårne skal komme og stikke meg og håne meg. Men våpendrageren ville ikke, for han var redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg på det.

  • 2Filisterne nådde igjen Saul og hans sønner, og de slo Jonathan, Abinadab og Malkisua, Sauls sønner.