1 Samuelsbok 23:17
Han sa til ham: 'Vær ikke redd, for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Selv Saul, min far, vet dette.'
Han sa til ham: 'Vær ikke redd, for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Selv Saul, min far, vet dette.'
Han sa til ham: Vær ikke redd. Min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være den neste etter deg. Også dette vet min far Saul.
Han sa til ham: Vær ikke redd! Min far Saul skal ikke få tak i deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestkommanderende. Også min far Saul vet dette.
Han sa til ham: «Vær ikke redd! Min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestemann. Også min far Saul vet dette.»
Han sa til ham: «Frykt ikke, for min far Sauls hånd vil ikke gripe deg. Du skal være konge over Israel, og jeg vil være nest etter deg. Også min far Saul vet dette.»
Og han sa til ham: Frykt ikke; for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal være konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Også min far Saul vet det.
Og han sa til ham: Frykt ikke; for Sauls hånd, min far, skal ikke finne deg; og du skal bli konge over Israel, og jeg skal være ved din side; og dette vet også Saul, min far.
Han sa til ham: «Frykt ikke, for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Dette vet også min far Saul.»
Og han sa til ham: Frykt ikke, for min fars Saul hånd skal ikke finne deg; du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nummer to etter deg; også min far Saul vet dette.
Han sa til ham: 'Frykt ikke, for min far Saul sin hånd vil ikke nå deg; du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestemann, slik selv Saul, min far, skal få vite.'
Og han sa til ham: Frykt ikke, for min fars Saul hånd skal ikke finne deg; du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nummer to etter deg; også min far Saul vet dette.
Han sa til ham: "Frykt ikke, for min fars hånd, Saul, vil ikke finne deg, og du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg; også min far Saul vet dette."
He said to him, 'Do not fear, for the hand of Saul my father will not find you; you will be king over Israel, and I will be second to you. Even Saul my father knows this.'
Han sa til ham: 'Frykt ikke, for min far Sauls hånd vil ikke finne deg. Du skal være konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Også min far Saul vet dette.'
And he said unto him, Fear not: for the hand of Saul my father shall not find thee; and thou shalt be king over Israel, and I shall be next unto thee; and that also Saul my father knoweth.
Og han sa til ham: Frykt ikke; for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Også min far Saul vet dette.
And he said to him, Fear not; for the hand of Saul my father shall not find you; and you shall be king over Israel, and I shall be next to you; and that also Saul my father knows.
And he said unto him, Fear not: for the hand of Saul my father shall not find thee; and thou shalt be king over Israel, and I shall be next unto thee; and that also Saul my father knoweth.
Han sa til ham: Frykt ikke; for Sauls min fars hånd skal ikke finne deg; og du skal bli konge over Israel, og jeg skal være ved din side; og også min far Saul vet dette.
Han sa til ham: 'Frykt ikke, for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestkommanderende. Det vet min far Saul også.'
Og han sa til ham: «Frykt ikke, for min fars hånd, Saul, skal ikke finne deg; du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg; det vet også min far, Saul.»
Og han sa til ham: Vær ikke redd, for min far Saul vil ikke få makt over deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være ved din side; og min far Saul vet det.
and sayde vnto him: Feare not, my father Sauls hande shal not finde ye: and thou shalt be kynge ouer Israel, so will I be the nexte vnto the. And yt my father knoweth right well.
And said vnto him, Feare not: for the hand of Saul my father shall not finde thee, and thou shalt be King ouer Israel, & I shalbe next vnto thee: and also Saul my father knoweth it.
And sayd vnto him: Feare not, for the hand of Saul my father shall not finde thee, & thou shalt be king ouer Israel, and I shall be next vnto thee: and that doeth Saul my father knowe.
And he said unto him, Fear not: for the hand of Saul my father shall not find thee; and thou shalt be king over Israel, and I shall be next unto thee; and that also Saul my father knoweth.
He said to him, Don't be afraid; for the hand of Saul my father shall not find you; and you shall be king over Israel, and I shall be next to you; and that also Saul my father knows.
and saith unto him, `Fear not, for the hand of Saul my father doth not find thee, and thou dost reign over Israel, and I am to thee for second, and also so knoweth Saul my father.'
And he said unto him, Fear not; for the hand of Saul my father shall not find thee; and thou shalt be king over Israel, and I shall be next unto thee; and that also Saul my father knoweth.
And he said unto him, Fear not; for the hand of Saul my father shall not find thee; and thou shalt be king over Israel, and I shall be next unto thee; and that also Saul my father knoweth.
And said to him, Have no fear, for Saul my father will not get you into his power; and you will be king of Israel, and I will be by your side, and my father Saul is certain of this.
He said to him, "Don't be afraid; for the hand of Saul my father shall not find you; and you shall be king over Israel, and I shall be next to you; and that also Saul my father knows."
He said to him,“Don’t be afraid! For the hand of my father Saul cannot find you. You will rule over Israel, and I will be your second in command. Even my father Saul realizes this.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Jonatan, Sauls sønn, dro til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.
1Saul snakket med sønnen Jonathan og alle tjenerne sine om å drepe David, men Jonathan, som var Sauls sønn, hadde stor glede i David.
2Jonathan fortalt til David og sa: Min far Saul prøver å drepe deg. Så vær forsiktig i morgen, kjære, og gjem deg på et hemmelig sted.
3Så vil jeg gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er, og jeg vil snakke med min far om deg. Og når jeg har funnet ut hva som skjer, vil jeg fortelle deg det.
4Jonathan talte godt om David til Saul, sin far, og sa: Kongen må ikke synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg. Tvert imot, hans gjerninger har vært veldig gode for deg.
8Vis godhet mot din tjener, for du har inngått en pakt med din tjener for Herrens ansikt. Men hvis det er skyld hos meg, så drep meg selv. Hvorfor føre meg til din far?
9Jonathan svarte: Det er langt fra deg! Hvis jeg kunne vite at min far har bestemt seg for å gjøre noe ondt mot deg, skulle jeg da ikke fortelle deg det?
10David spurte Jonathan: Hvem skal da fortelle meg om din fars harde svar?
11Jonathan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken, og de gikk ut på marken.
12Jonathan sa til David: Israels Gud! Når jeg har undersøkt min far i morgen eller overmorgen og ser at det står bra til med David, men jeg ikke sender bud til deg og forteller deg det,
13må Herren gjøre så med Jonathan og enda verre. Men hvis min far har bestemt noe ondt mot deg, da vil jeg også fortelle deg dette og la deg dra av gårde i fred. Må Herren være med deg slik han har vært med min far.
18Så inngikk de en pakt for Herrens ansikt. David ble i skogen, mens Jonatan dro hjem igjen.
20Når noen finner sin fiende, lar han ham da gå ustraffet bort? Måtte Herren belønne deg for det du har gjort mot meg i dag.
21Nå vet jeg at du utvilsomt vil bli konge, og Israels kongedømme vil bli stadfestet i din hånd.
1Da flyktet David fra Najot i Rama og kom til Jonathan og sa: Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning, og hva er min synd for din far, siden han vil ta livet av meg?
2Han svarte: Det vil ikke skje. Du skal ikke dø. Min far gjør ikke noe uten at han forteller meg det, enten det er stort eller smått. Hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det er ikke sant.
3David fortsatte å sverge og sa: Din far vet godt at jeg har funnet nåde for dine øyne, derfor sier han: Jonathan skal ikke vite dette, for det vil bedrøve ham. Men så sant Herren lever og så sant du lever, er det bare et skritt mellom meg og døden.
4Jonathan sa til David: Hva du enn sier, vil jeg gjøre for deg.
7David sa til ham: Vær ikke redd, for jeg vil vise deg godhet for din far Jonatans skyld og gi deg tilbake alle Sauls eiendommer, og du skal alltid spise ved mitt bord.
31Så lenge Isais sønn lever, vil ikke du eller ditt kongerike bli sikret. Send nå folk og hent ham hit til meg, for han fortjener å dø.
32Jonathan svarte sin far Saul: Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?
33Da kastet Saul spydet mot ham for å stikke ham, og Jonathan skjønte at hans far hadde bestemt seg for å drepe David.
17Saul kjente igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, herre konge.
6Da fulgte Saul Jonathans råd, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.
7Jonathan fortalte dette til David, og han førte David til Saul, og David var som før i hans nærvær.
23Bli hos meg, vær ikke redd. Den som søker etter mitt liv, søker også etter ditt liv. Du vil være trygg hos meg."
42Jonathan sa til David: Gå i fred! Det vi har sverget i Herrens navn mellom oss skal være til vitne mellom oss og mellom våre etterkommere for alltid.
44Saul sa: «Måtte Gud gjøre det og mer, du skal visselig dø, Jonathan!»
45Men folket sa til Saul: «Skal Jonathan dø, han som har frelst Israel? Aldri i livet! Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hans hode falle til jorden, for han har handlet med Guds hjelp i dag.» Så reddet folket Jonathan, og han slapp å dø.
25Saul sa til David: Velsignet være du, min sønn David! Du vil sikkert lykkes i det du gjør. Så dro David videre, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
10David sa til Saul: «Hvorfor hører du på menneskene som sier: ‘Se, David søker din ulykke’?
11Dine øyne har sett at Herren i dag i hulen ga deg i mine hender. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg hadde medfølelse med deg. Jeg sa: ‘Jeg vil ikke løfte min hånd mot min herre, for han er Herrens salvede.’
37David sa: "Herren som har reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han vil også redde meg fra denne filisterens hånd.” Da sa Saul til David: "Gå, og Herren vær med deg!"
12Saul fryktet David, for Herren var med ham, men hadde forlatt Saul.
1Da David hadde sluttet å snakke med Saul, følte Jonathan en dyp forbindelse med David, og han elsket ham som seg selv.
2Saul tok ham til seg den dagen og tillot ham ikke å vende tilbake til sin fars hus.
11Vil mennene i Keila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, vær så snill å si det til din tjener.' Og Herren svarte: 'Han vil komme ned.'
12Da spurte David igjen: 'Vil mennene i Keila overgi meg og mennene mine til Saul?' Herren svarte: 'De vil overgi deg.'
1En dag sa Jonathan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: «La oss gå over til filisternes leir der borte.» Men han fortalte det ikke til sin far.
37Deg vil jeg ta, og du skal regjere over alt det ditt hjerte begjærer, og du skal være konge over Israel.
32David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren."
33Saul sa til David: "Du kan ikke gå mot denne filisteren for å kjempe med ham, for du er bare en ungdom, og han har vært en kriger fra sin ungdom.”
7Vær sterke og modige, selv om deres herre Saul er død. Judas hus har også salvet meg til konge over seg.
19Herren vil også gi Israel, sammen med deg, i filisternes hånd. I morgen skal du og sønnene dine være med meg. Herren vil også gi Israels hær i filisternes hånd.
40Da sa han til hele Israel: «Dere skal stå på den ene siden, og Jonathan og jeg skal stå på den andre siden.» Folket sa til Saul: «Gjør som du finner best.»
17David klaget over Saul og Jonathan, hans sønn, med denne klagesangen:
30Og når Herren gjør alt det gode for min herre som han har lovet og setter deg som leder over Israel,
13Saul sa til ham: "Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg, ved at du ga ham brød og et sverd, og spurte Gud for ham, slik at han satte seg opp mot meg for å ligge i bakhold, som han gjør i dag?"
22Saul beordret sine tjenere å si til David i hemmelighet: 'Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svoger.'
5David spurte den unge mannen som ga ham nyheten: Hvordan vet du at Saul og Jonathan, hans sønn, er døde?