Men folket sa til Saul: «Skal Jonathan dø, han som har frelst Israel? Aldri i livet! Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hans hode falle til jorden, for han har handlet med Guds hjelp i dag.» Så reddet folket Jonathan, og han slapp å dø.
Men folket sa til Saul: Skal Jonatan dø, han som har gitt Israel denne store frelsen? Aldri! Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hans hode falle til jorden, for i dag har han handlet sammen med Gud. Så folket berget Jonatan, og han slapp å dø.
Men folket sa til Saul: Skal Jonatan dø – han som har gitt Israel denne store frelsen? Langt derifra! Så sant Herren lever: Ikke et hår skal falle til jorden fra hans hode, for i dag har han handlet med Guds hjelp. Slik frikjøpte folket Jonatan, og han døde ikke.
Men folket sa til Saul: Skulle Jonatan dø, han som har gitt denne store frelsen i Israel? Langt derifra! Så sant Herren lever, ikke et hår på hans hode skal falle til jorden, for i dag har han handlet med Guds hjelp. Så folket frikjøpte Jonatan, og han døde ikke.
Men folket sa til Saul: «Skal Jonatan, som har gitt denne store frelsen til Israel, dø? Aldri! Så sant Herren lever, skal ikke ett hår fra hans hode falle til jorden, for han har arbeidet med Gud i dag.» Så folket reddet Jonatan, og han døde ikke.
Men folket sa til Saul: "Skal Jonatan dø, som har frelst denne store seieren i Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, ikke ett hår av hans hode skal falle til jorden, for han har arbeidet med Gud denne dagen." Og folket reddet Jonatan, så han ikke døde.
Og folket sa til Saul: "Skal Jonathan dø, han som har utført denne store frelsen for Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, skal ikke en eneste hår av hodet hans falle til jorden; for han har hjulpet Gud i dag."
Men folket sa til Saul: «Skal Jonatan dø, han som har brakt denne store frelsen til Israel? Aldri! Så sant Herren lever, ikke en hårstrå fra hans hode skal falle til jorden, for han handlet med Gud i dag.» Da reddet folket Jonatan, og han ble ikke drept.
Men folket sa til Saul: Skal Jonathan dø, han som har utført denne store frelsen i Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, ikke en hår skal falle fra hans hode til jorden. Han har arbeidet med Gud i dag. Då reddet folket Jonathan, så han ikke døde.
But the people said to Saul, 'Should Jonathan die, he who has brought about this great deliverance for Israel? Never! As surely as the Lord lives, not a hair of his head will fall to the ground, for he acted with God’s help today.' So the people rescued Jonathan, and he was not put to death.
Men folket sa til Saul: «Skal Jonathan, som har brakt denne store frelsen for Israel, virkelig dø? Nei, for HERREN lever; ikke et eneste hår på hodet hans skal falle til jorden, for i dag har han handlet med Gud.» Derfor reddet folket Jonathan, slik at han ikke ble drept.
Men folket sa til Saul: Skal Jonathan dø, han som har utført denne store frelsen i Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, ikke en hår skal falle fra hans hode til jorden. Han har arbeidet med Gud i dag. Då reddet folket Jonathan, så han ikke døde.
Men folket sa til Saul: "Skal Jonatan dø, han som har brakt denne store frelsen for Israel? Aldri! Så sant Herren lever, ikke et hår på hans hode skal falle til jorden, for i dag har Gud virket gjennom ham." Så løskjøpte folket Jonatan, og han døde ikke.
Folket sa til Saul: «Skal Jonatan dø, han som har bragt denne store frelsen til Israel? Ikke tale om! Så sant Herren lever, ikke et hår på hodet hans skal falle til jorden, for han har handlet med Gud i dag.» Så folk løslatte Jonatan, og han døde ikke.
And the people said unto Saul, Shall Jonathan die, who hath wrought this great salvation in Israel? God forbid: as the LORD liveth, there shall not one hair of his head fall to the ground; for he hath wrought with God this day. So the people rescued Jonathan, that he died not.
Men folket sa til Saul: 'Skal Jonatan dø, han som har skapt denne store frelsen i Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, ikke en hårstrå på hans hode skal falle til jorden, for i dag har han arbeidet med Gud.' Så fritok folket Jonatan, og han døde ikke.
But the people said to Saul, "Shall Jonathan die, who has brought this great deliverance in Israel? Far be it! As the LORD lives, not one hair of his head shall fall to the ground, for he has worked with God today." So the people rescued Jonathan, and he did not die.
And the people said unto Saul, Shall Jonathan die, who hath wrought this great salvation in Israel? God forbid: as the LORD liveth, there shall not one hair of his head fall to the ground; for he hath wrought with God this day. So the people rescued Jonathan, that he died not.
Men folket sa til Saul: Skal Jonatan dø, han som har brakt denne store frelsen i Israel? Langt derifra; så sant Herren lever, ikke en hår av hans hode skal falle til jorden; for han har arbeidet med Gud denne dagen. Så folket reddet Jonatan, og han døde ikke.
Men folket sa til Saul: «Skal Jonatan dø, han som har utført denne store frelsen i Israel? Aldri! Så sant Herren lever, ikke ett hår skal falle fra hans hode til jorden, for det var med Guds hjelp han handlet i dag.» Så folket befridde Jonatan, og han døde ikke.
Men folket sa til Saul: Skal Jonatan dø? Han som har brakt denne store frelsen i Israel? Det være langt fra det! Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hans hode falle til jorden, for han har virket med Gud i dag. Folket fridde Jonatan, så han ikke døde.
Men folket sa til Saul: Skal Jonathan dø, han som har gitt denne store seieren til Israel? Det må ikke skje! Ved den levende Herren, ikke et hår på hans hode må falle til jorden, for han har samarbeidet med Gud i dag. Slik kjøpte folket Jonathan fri fra døden.
And the people{H5971} said{H559} unto Saul,{H7586} Shall Jonathan{H3129} die,{H4191} who hath wrought{H6213} this great{H1419} salvation{H3444} in Israel?{H3478} Far{H2486} from it: as Jehovah{H3068} liveth,{H2416} there shall not one hair{H8185} of his head{H7218} fall{H5307} to the ground;{H776} for he hath wrought{H6213} with God{H430} this day.{H3117} So the people{H5971} rescued{H6299} Jonathan,{H3129} that he died{H4191} not.
And the people{H5971} said{H559}{(H8799)} unto Saul{H7586}, Shall Jonathan{H3129} die{H4191}{(H8799)}, who hath wrought{H6213}{(H8804)} this great{H1419} salvation{H3444} in Israel{H3478}? God forbid{H2486}: as the LORD{H3068} liveth{H2416}, there shall not one hair{H8185} of his head{H7218} fall{H5307}{(H8799)} to the ground{H776}; for he hath wrought{H6213}{(H8804)} with God{H430} this day{H3117}. So the people{H5971} rescued{H6299}{(H8799)} Jonathan{H3129}, that he died{H4191}{(H8804)} not.
But the people sayde vnto Saul: Shulde Ionathas dye, that hath done so greate health in Israel this night? God forbyd. As truly as the LORDE lyueth, there shal not one heer of his heade fall vpon ye earth: for with God hath he wroughte at this tyme. So the people delyuered Ionathas, that he dyed not.
And the people said vnto Saul, Shall Ionathan die, who hath so mightily deliuered Israel? God forbid. As the Lord liueth, there shall not one heare of his head fall to the ground: for he hath wrought with God this day. So the people deliuered Ionathan that he dyed not.
And the people said vnto Saul: Shal Ionathan dye, which hath so mightilie deliuered Israel? God forbid. As the Lord lyueth, there shall not one heere of his head fall to ye ground, for he hath wrought with God this daye. And so the people deliuered Ionathan, that he dyed not.
And the people said unto Saul, Shall Jonathan die, who hath wrought this great salvation in Israel? God forbid: [as] the LORD liveth, there shall not one hair of his head fall to the ground; for he hath wrought with God this day. So the people rescued Jonathan, that he died not.
The people said to Saul, Shall Jonathan die, who has worked this great salvation in Israel? Far from it: as Yahweh lives, there shall not one hair of his head fall to the ground; for he has worked with God this day. So the people rescued Jonathan, that he didn't die.
And the people say unto Saul, `Doth Jonathan die who wrought this great salvation in Israel? -- a profanation! Jehovah liveth, if there falleth from the hair of his head to the earth, for with God he hath wrought this day;' and the people rescue Jonathan, and he hath not died.
And the people said unto Saul, Shall Jonathan die, who hath wrought this great salvation in Israel? Far from it: as Jehovah liveth, there shall not one hair of his head fall to the ground; for he hath wrought with God this day. So the people rescued Jonathan, that he died not.
And the people said unto Saul, Shall Jonathan die, who hath wrought this great salvation in Israel? Far from it: as Jehovah liveth, there shall not one hair of his head fall to the ground; for he hath wrought with God this day. So the people rescued Jonathan, that he died not.
And the people said to Saul, Is death to come to Jonathan, the worker of this great salvation for Israel? Let it not be so: by the living Lord, not one hair of his head is to be touched, for he has been working with God today. So the people kept Jonathan from death.
The people said to Saul, "Shall Jonathan die, who has worked this great salvation in Israel? Far from it! As Yahweh lives, there shall not one hair of his head fall to the ground; for he has worked with God this day!" So the people rescued Jonathan, that he didn't die.
But the army said to Saul,“Should Jonathan, who won this great victory in Israel, die? May it never be! As surely as the LORD lives, not a single hair of his head will fall to the ground! For it is with the help of God that he has acted today.” So the army rescued Jonathan from death.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38 Da sa Saul: «Kom hit, alle folkets ledere, og finn ut hvem som har syndet i dag.»
39 «Så sant Herren lever, som frelser Israel, selv om synderen er Jonathan, min sønn, skal han dø.» Men ingen av folket svarte ham.
40 Da sa han til hele Israel: «Dere skal stå på den ene siden, og Jonathan og jeg skal stå på den andre siden.» Folket sa til Saul: «Gjør som du finner best.»
41 Så sa Saul til Herren, Israels Gud: «Vis oss hvem som har rett.» Jonathan og Saul ble utpekt, og folket ble frikjent.
42 Da sa Saul: «Kast lodd mellom meg og Jonathan, min sønn.» Jonathan ble utpekt.
43 Saul spurte Jonathan: «Hva har du gjort?» Jonathan svarte: «Jeg smakte litt honning med enden av staven jeg hadde i hånden. Se, her er jeg, jeg er klar til å dø.»
44 Saul sa: «Måtte Gud gjøre det og mer, du skal visselig dø, Jonathan!»
4 Jonathan talte godt om David til Saul, sin far, og sa: Kongen må ikke synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg. Tvert imot, hans gjerninger har vært veldig gode for deg.
5 Han har risikert livet sitt for å slå filisteren, og Herren har gitt en stor frelse til hele Israel. Det så du og gledet deg over. Hvorfor vil du synde ved å drepe uskyldig blod og prøve å drepe David uten grunn?
6 Da fulgte Saul Jonathans råd, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.
7 Jonathan fortalte dette til David, og han førte David til Saul, og David var som før i hans nærvær.
12 Da sa folket til Samuel: 'Hvem var det som sa: Skal Saul herske over oss? Hent dem hit, så vi kan drepe dem.'
13 Men Saul sa: 'Ingen skal dø i dag, for i dag har Herren gitt frelse i Israel.'
2 Han svarte: Det vil ikke skje. Du skal ikke dø. Min far gjør ikke noe uten at han forteller meg det, enten det er stort eller smått. Hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det er ikke sant.
3 David fortsatte å sverge og sa: Din far vet godt at jeg har funnet nåde for dine øyne, derfor sier han: Jonathan skal ikke vite dette, for det vil bedrøve ham. Men så sant Herren lever og så sant du lever, er det bare et skritt mellom meg og døden.
4 Jonathan sa til David: Hva du enn sier, vil jeg gjøre for deg.
31 Så lenge Isais sønn lever, vil ikke du eller ditt kongerike bli sikret. Send nå folk og hent ham hit til meg, for han fortjener å dø.
32 Jonathan svarte sin far Saul: Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?
12 Jonathan sa til David: Israels Gud! Når jeg har undersøkt min far i morgen eller overmorgen og ser at det står bra til med David, men jeg ikke sender bud til deg og forteller deg det,
13 må Herren gjøre så med Jonathan og enda verre. Men hvis min far har bestemt noe ondt mot deg, da vil jeg også fortelle deg dette og la deg dra av gårde i fred. Må Herren være med deg slik han har vært med min far.
14 Men om jeg fortsatt er i live, må du vise meg Herrens godhet, så jeg ikke dør.
15 Du må heller ikke kutte ut din godhet mot min slekt for alltid, selv når Herren utrydder Davids fiender fra jordens flate.
25 Hvordan er de mektige falt midt i kampene! Jonathan er drept på høydene dine.
22 Så skjedde det på krigens dag at det ikke var å finne sverd eller spyd i folkets hånd hos dem som var med Saul og Jonatan, men det fantes hos Saul og Jonatan hans sønn.
22 Jonathans bue vendte aldri tilbake fra de falnes blod, fra de mektiges fedme, og Sauls sverd kom aldri tilbake tomhendt.
23 Saul og Jonathan var elskelige og behagelige i livet, og de ble ikke atskilt i døden; de var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
6 Jonathan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: «Kom, la oss gå over til disse uomskårne, kanskje Herren vil handle for oss. For intet hindrer Herren i å frelse, enten med mange eller med få.»
4 David spurte ham: Hva har skjedd? Fortell meg det. Han sa: Folket har flyktet fra slagmarken, mange av folket har falt og er døde, og Saul og Jonathan, hans sønn, er også døde.
5 David spurte den unge mannen som ga ham nyheten: Hvordan vet du at Saul og Jonathan, hans sønn, er døde?
12 Mennene i leiren ropte til Jonathan og våpenbæreren hans: «Kom opp til oss, så skal vi lære dere noe.» Jonathan sa til våpenbæreren sin: «Følg meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.»
13 Jonathan klatret opp med hender og føtter, og våpenbæreren hans fulgte etter. De falt for Jonathans angrep, og våpenbæreren drepte etter ham.
11 Hun ba: «O konge, la din Gud huske på at blodhevnerne ikke skal fortsette å ødelegge, slik at de ikke skal utslette min sønn.» Han svarte: «Så sant Herren lever, ikke ett hår av din sønn skal falle til jorden.»
9 Jonathan svarte: Det er langt fra deg! Hvis jeg kunne vite at min far har bestemt seg for å gjøre noe ondt mot deg, skulle jeg da ikke fortelle deg det?
17 Saul sa til folket rundt ham: «Tell opp og finn ut hvem som har forlatt oss.» Da de hadde telt, oppdaget de at Jonathan og våpenbæreren hans manglet.
21 Hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne i leiren, vendte nå tilbake for å være med israelittene under Saul og Jonathan.
1 Da David hadde sluttet å snakke med Saul, følte Jonathan en dyp forbindelse med David, og han elsket ham som seg selv.
30 Hvor mye bedre hadde det ikke vært om folket hadde fått spise av byttet de tok fra fienden. Nå har ikke slaget mot filisterne vært så stort som det kunne ha vært.»
17 Han sa til ham: 'Vær ikke redd, for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Selv Saul, min far, vet dette.'
42 Jonathan sa til David: Gå i fred! Det vi har sverget i Herrens navn mellom oss skal være til vitne mellom oss og mellom våre etterkommere for alltid.
1 En dag sa Jonathan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: «La oss gå over til filisternes leir der borte.» Men han fortalte det ikke til sin far.
7 Men kongen sparte Mefibosjet, sønn av Jonatan, Sauls sønn, på grunn av Herrens ed mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
17 David klaget over Saul og Jonathan, hans sønn, med denne klagesangen:
2 Filisterne innhentet Saul og hans sønner, og de slo Jonathan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
1 Saul snakket med sønnen Jonathan og alle tjenerne sine om å drepe David, men Jonathan, som var Sauls sønn, hadde stor glede i David.
2 Jonathan fortalt til David og sa: Min far Saul prøver å drepe deg. Så vær forsiktig i morgen, kjære, og gjem deg på et hemmelig sted.
46 Saul oppgav jakten på filisternes, og de dro tilbake til sitt.
27 Jonathan hadde ikke hørt at faren hadde latt folket avlegge eden. Han strakte staven sin inn i honningen og spiste, og straks ble hans øyne klare.
10 David sa til Saul: «Hvorfor hører du på menneskene som sier: ‘Se, David søker din ulykke’?
12 De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonathan, hans sønn, og for Herrens folk og Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
10 David fortsatte: Så sant Herren lever, vil enten Herren slå ham, eller hans tid kommer og han dør, eller han drar ut i krigen og omkommer.