1 Samuelsbok 20:18

Modernisert Norsk Bibel 1866

Jonathan sa til ham: I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet fordi din plass kommer til å være tom.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 20:5 : 5 David sa til Jonathan: I morgen er det nymåne, og jeg skulle sitte med kongen og spise. La meg gå og gjemme meg på marken til overmorgen kveld.
  • 1 Sam 20:25 : 25 Kongen satt som vanlig på plassen ved veggen, mens Jonathan sto. Abner satte seg ved siden av Saul, men Davids plass var tom.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 Sam 20:1-6
    6 vers
    88%

    1Da flyktet David fra Najot i Rama og kom til Jonathan og sa: Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning, og hva er min synd for din far, siden han vil ta livet av meg?

    2Han svarte: Det vil ikke skje. Du skal ikke dø. Min far gjør ikke noe uten at han forteller meg det, enten det er stort eller smått. Hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det er ikke sant.

    3David fortsatte å sverge og sa: Din far vet godt at jeg har funnet nåde for dine øyne, derfor sier han: Jonathan skal ikke vite dette, for det vil bedrøve ham. Men så sant Herren lever og så sant du lever, er det bare et skritt mellom meg og døden.

    4Jonathan sa til David: Hva du enn sier, vil jeg gjøre for deg.

    5David sa til Jonathan: I morgen er det nymåne, og jeg skulle sitte med kongen og spise. La meg gå og gjemme meg på marken til overmorgen kveld.

    6Hvis din far savner meg, si: David ba om å få dra til Betlehem, for hele hans slekt har et årlig offer der.

  • 1 Sam 20:23-29
    7 vers
    80%

    23Og angående det vi har snakket om, du og jeg, se, Herren er vårt vitne for alltid.

    24Så gjemte David seg ute på marken. Da det ble nymåne, satte kongen seg ved bordet for å spise.

    25Kongen satt som vanlig på plassen ved veggen, mens Jonathan sto. Abner satte seg ved siden av Saul, men Davids plass var tom.

    26Men Saul sa ikke noe den dagen, for han tenkte: Det har sikkert hendt noe med ham, og han er ikke ren.

    27Dagen etter, den andre nymånedagen, da Davids plass også var tom, spurte Saul Jonathan, sin sønn: Hvorfor har ikke Isais sønn vært til bords verken i går eller i dag?

    28Jonathan svarte: David ba innstendig om å få dra til Betlehem.

    29Han sa: La meg dra, for vår slekt har et offer i byen, og min bror har bedt meg komme. Så hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg dra og se mine brødre. Derfor har han ikke kommet til kongens bord.

  • 1 Sam 20:19
    77%

    19Når du har vært borte i tre dager, gå da ned til stedet hvor du gjemte deg den gangen og bli ved steinen Esel.

  • 1 Sam 20:8-17
    10 vers
    75%

    8Vis godhet mot din tjener, for du har inngått en pakt med din tjener for Herrens ansikt. Men hvis det er skyld hos meg, så drep meg selv. Hvorfor føre meg til din far?

    9Jonathan svarte: Det er langt fra deg! Hvis jeg kunne vite at min far har bestemt seg for å gjøre noe ondt mot deg, skulle jeg da ikke fortelle deg det?

    10David spurte Jonathan: Hvem skal da fortelle meg om din fars harde svar?

    11Jonathan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken, og de gikk ut på marken.

    12Jonathan sa til David: Israels Gud! Når jeg har undersøkt min far i morgen eller overmorgen og ser at det står bra til med David, men jeg ikke sender bud til deg og forteller deg det,

    13må Herren gjøre så med Jonathan og enda verre. Men hvis min far har bestemt noe ondt mot deg, da vil jeg også fortelle deg dette og la deg dra av gårde i fred. Må Herren være med deg slik han har vært med min far.

    14Men om jeg fortsatt er i live, må du vise meg Herrens godhet, så jeg ikke dør.

    15Du må heller ikke kutte ut din godhet mot min slekt for alltid, selv når Herren utrydder Davids fiender fra jordens flate.

    16Så inngikk Jonathan en pakt med Davids hus, idet Herren krevde det ut av Davids fienders hånd.

    17Jonathan fikk David til å sverge fordi han elsket ham som sitt eget liv.

  • 1 Sam 19:1-4
    4 vers
    70%

    1Saul snakket med sønnen Jonathan og alle tjenerne sine om å drepe David, men Jonathan, som var Sauls sønn, hadde stor glede i David.

    2Jonathan fortalt til David og sa: Min far Saul prøver å drepe deg. Så vær forsiktig i morgen, kjære, og gjem deg på et hemmelig sted.

    3Så vil jeg gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er, og jeg vil snakke med min far om deg. Og når jeg har funnet ut hva som skjer, vil jeg fortelle deg det.

    4Jonathan talte godt om David til Saul, sin far, og sa: Kongen må ikke synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg. Tvert imot, hans gjerninger har vært veldig gode for deg.

  • 1 Sam 20:33-35
    3 vers
    70%

    33Da kastet Saul spydet mot ham for å stikke ham, og Jonathan skjønte at hans far hadde bestemt seg for å drepe David.

    34I sinne reiste Jonathan seg fra bordet og ville ikke spise den andre dagen av nymåneden. Han var opprørt over David, fordi hans far hadde vanæret ham.

    35Neste morgen gikk Jonathan ut i marken til tiden han hadde avtalt med David, og en liten gutt var med ham.

  • 1 Sam 23:17-18
    2 vers
    69%

    17Han sa til ham: 'Vær ikke redd, for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Selv Saul, min far, vet dette.'

    18Så inngikk de en pakt for Herrens ansikt. David ble i skogen, mens Jonatan dro hjem igjen.

  • 1 Sam 20:41-42
    2 vers
    69%

    41Da gutten var borte, reiste David seg fra stedet sør for steinen, falt på sitt ansikt til jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, men David gråt mest.

    42Jonathan sa til David: Gå i fred! Det vi har sverget i Herrens navn mellom oss skal være til vitne mellom oss og mellom våre etterkommere for alltid.

  • 1 Sam 18:1-4
    4 vers
    67%

    1Da David hadde sluttet å snakke med Saul, følte Jonathan en dyp forbindelse med David, og han elsket ham som seg selv.

    2Saul tok ham til seg den dagen og tillot ham ikke å vende tilbake til sin fars hus.

    3Jonathan og David inngikk en pakt, fordi han elsket ham som seg selv.

    4Jonathan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med klærne, sverdet, buen og beltet sitt.

  • 1 Sam 19:7
    67%

    7Jonathan fortalte dette til David, og han førte David til Saul, og David var som før i hans nærvær.

  • 1 Sam 14:1
    65%

    1En dag sa Jonathan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: «La oss gå over til filisternes leir der borte.» Men han fortalte det ikke til sin far.

  • 2 Sam 15:20
    65%

    20Du kom i går, og skal jeg la deg vandre rundt med oss i dag? Jeg går dit jeg kan. Vend tilbake, ta med dine brødre. Måtte godhet og troskap være med deg!

  • 1 Sam 28:19
    65%

    19Herren vil også gi Israel, sammen med deg, i filisternes hånd. I morgen skal du og sønnene dine være med meg. Herren vil også gi Israels hær i filisternes hånd.

  • 2 Sam 1:17
    65%

    17David klaget over Saul og Jonathan, hans sønn, med denne klagesangen:

  • 1 Sam 14:17
    64%

    17Saul sa til folket rundt ham: «Tell opp og finn ut hvem som har forlatt oss.» Da de hadde telt, oppdaget de at Jonathan og våpenbæreren hans manglet.

  • 1 Sam 20:39
    64%

    39Gutten visste ingenting. Bare Jonathan og David visste hva det handlet om.

  • 1 Sam 14:8
    64%

    8Da sa Jonathan: «Se, vi går over til mennene og viser oss for dem.»

  • 1 Sam 20:37
    63%

    37Da gutten kom til stedet hvor pilen lå, ropte Jonathan til ham: Er ikke pilen foran deg?

  • 2 Sam 1:25
    63%

    25Hvordan er de mektige falt midt i kampene! Jonathan er drept på høydene dine.

  • 2 Sam 9:7
    63%

    7David sa til ham: Vær ikke redd, for jeg vil vise deg godhet for din far Jonatans skyld og gi deg tilbake alle Sauls eiendommer, og du skal alltid spise ved mitt bord.