1 Samuelsbok 14:8
Da sa Jonathan: «Se, vi går over til mennene og viser oss for dem.»
Da sa Jonathan: «Se, vi går over til mennene og viser oss for dem.»
Da sa Jonatan: Se, vi vil gå over til mennene og vise oss for dem.
Da sa Jonatan: Se, vi går over til disse mennene og viser oss for dem.
Da sa Jonatan: Se, vi går over til mennene og viser oss for dem.
Da sa Jonatan: «Se, vi vil gå over til disse mennene og vise oss for dem.»
Da sa Jonatan: "Se, vi vil gå over til disse mennene, og vi vil vise oss for dem."
Da sa Jonathan: "Se, vi vil gå over til disse mennene, og vi vil vise oss selv for dem."
Jonatan sa: «Se, vi skal vise oss for disse mennene.
Da sa Jonatan: Se, vi vil gå over til disse mennene og vise oss for dem.
Da sa Jonathan: «Se, vi skal gå over til disse menn, og vi skal la oss oppdage for dem.»
Da sa Jonatan: Se, vi vil gå over til disse mennene og vise oss for dem.
Jonatan sa: "Se, vi vil gå over til disse mennene og vise oss for dem.
Jonathan said, 'Look, we will cross over to the men and let them see us.'
Jonatan sa: «Se, vi vil krysse over til mennene, og vi vil vise oss til dem.
Then said Jonathan, Behold, we will pass over unto these men, and we will discover ourselves unto them.
Da sa Jonatan: 'Se, vi vil gå over til disse mennene og vise oss for dem.
Then Jonathan said, "Behold, we will cross over to these men, and we will reveal ourselves to them."
Then said Jonathan, Behold, we will pass over unto these men, and we will discover ourselves unto them.
Da sa Jonatan: Se, vi vil gå over til mennene, og vi vil vise oss for dem.
Og Jonatan sa: «Se, vi går over mot mennene, og vi skal vise oss for dem.
Jonatan sa: Se, vi vil gå over til mennene og vise oss for dem.
Jonathan sa da: Se, vi vil vise oss for disse mennene.
Ionathas sayde: Well than, Whan we are gone ouer to the men, and come within the sighte of them,
Then said Ionathan, Beholde, we goe ouer vnto those men, and will shewe our selues vnto them.
Then sayd Ionathan: Beholde, we go ouer vnto these men, and shall shewe our selues vnto them.
Then said Jonathan, Behold, we will pass over unto [these] men, and we will discover ourselves unto them.
Then said Jonathan, Behold, we will pass over to the men, and we will disclose ourselves to them.
And Jonathan saith, `Lo, we are passing over unto the men, and are revealed unto them;
Then said Jonathan, Behold, we will pass over unto the men, and we will disclose ourselves unto them.
Then said Jonathan, Behold, we will pass over unto the men, and we will disclose ourselves unto them.
Then Jonathan said, Now we will go over to these men and let them see us.
Then Jonathan said, "Behold, we will pass over to the men, and we will reveal ourselves to them.
Jonathan replied,“All right! We’ll go over to these men and fight them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1En dag sa Jonathan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: «La oss gå over til filisternes leir der borte.» Men han fortalte det ikke til sin far.
9Om de sier: 'Vent der til vi kommer til dere,' vil vi bli stående på stedet og ikke gå opp til dem.
10Men hvis de sier: 'Kom opp til oss,' vil vi gå opp, for da har Herren gitt dem i vår hånd; dette skal være tegnet for oss.
11Da de begge viste seg for filisternes leir, sa filistrene: «Se, hebreerne kommer ut fra hulene sine hvor de har skjult seg.»
12Mennene i leiren ropte til Jonathan og våpenbæreren hans: «Kom opp til oss, så skal vi lære dere noe.» Jonathan sa til våpenbæreren sin: «Følg meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.»
13Jonathan klatret opp med hender og føtter, og våpenbæreren hans fulgte etter. De falt for Jonathans angrep, og våpenbæreren drepte etter ham.
14Det første angrepet som Jonathan og våpenbæreren utførte drepte rundt tjue menn over en strekning som er en halv ploglengde.
6Jonathan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: «Kom, la oss gå over til disse uomskårne, kanskje Herren vil handle for oss. For intet hindrer Herren i å frelse, enten med mange eller med få.»
7Våpenbæreren hans sa til ham: «Gjør alt som ligger på ditt hjerte. Jeg er med deg helt og holdent.»
8Vis godhet mot din tjener, for du har inngått en pakt med din tjener for Herrens ansikt. Men hvis det er skyld hos meg, så drep meg selv. Hvorfor føre meg til din far?
9Jonathan svarte: Det er langt fra deg! Hvis jeg kunne vite at min far har bestemt seg for å gjøre noe ondt mot deg, skulle jeg da ikke fortelle deg det?
10David spurte Jonathan: Hvem skal da fortelle meg om din fars harde svar?
11Jonathan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken, og de gikk ut på marken.
12Jonathan sa til David: Israels Gud! Når jeg har undersøkt min far i morgen eller overmorgen og ser at det står bra til med David, men jeg ikke sender bud til deg og forteller deg det,
13må Herren gjøre så med Jonathan og enda verre. Men hvis min far har bestemt noe ondt mot deg, da vil jeg også fortelle deg dette og la deg dra av gårde i fred. Må Herren være med deg slik han har vært med min far.
2Jonathan fortalt til David og sa: Min far Saul prøver å drepe deg. Så vær forsiktig i morgen, kjære, og gjem deg på et hemmelig sted.
3Så vil jeg gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er, og jeg vil snakke med min far om deg. Og når jeg har funnet ut hva som skjer, vil jeg fortelle deg det.
17Saul sa til folket rundt ham: «Tell opp og finn ut hvem som har forlatt oss.» Da de hadde telt, oppdaget de at Jonathan og våpenbæreren hans manglet.
39«Så sant Herren lever, som frelser Israel, selv om synderen er Jonathan, min sønn, skal han dø.» Men ingen av folket svarte ham.
40Da sa han til hele Israel: «Dere skal stå på den ene siden, og Jonathan og jeg skal stå på den andre siden.» Folket sa til Saul: «Gjør som du finner best.»
41Så sa Saul til Herren, Israels Gud: «Vis oss hvem som har rett.» Jonathan og Saul ble utpekt, og folket ble frikjent.
7Jonathan fortalte dette til David, og han førte David til Saul, og David var som før i hans nærvær.
4Jonathan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med klærne, sverdet, buen og beltet sitt.
2Han svarte: Det vil ikke skje. Du skal ikke dø. Min far gjør ikke noe uten at han forteller meg det, enten det er stort eller smått. Hvorfor skulle han skjule dette for meg? Det er ikke sant.
3David fortsatte å sverge og sa: Din far vet godt at jeg har funnet nåde for dine øyne, derfor sier han: Jonathan skal ikke vite dette, for det vil bedrøve ham. Men så sant Herren lever og så sant du lever, er det bare et skritt mellom meg og døden.
4Jonathan sa til David: Hva du enn sier, vil jeg gjøre for deg.
16Jonatan, Sauls sønn, dro til David i skogen og styrket hans hånd i Gud.
17Han sa til ham: 'Vær ikke redd, for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være nest etter deg. Selv Saul, min far, vet dette.'
18Så inngikk de en pakt for Herrens ansikt. David ble i skogen, mens Jonatan dro hjem igjen.
21Hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne i leiren, vendte nå tilbake for å være med israelittene under Saul og Jonathan.
39Gutten visste ingenting. Bare Jonathan og David visste hva det handlet om.
40Jonathan ga våpnene sine til gutten og sa til ham: Gå, bær dem til byen.
41Da gutten var borte, reiste David seg fra stedet sør for steinen, falt på sitt ansikt til jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, men David gråt mest.
42Jonathan sa til David: Gå i fred! Det vi har sverget i Herrens navn mellom oss skal være til vitne mellom oss og mellom våre etterkommere for alltid.
27Jonathan hadde ikke hørt at faren hadde latt folket avlegge eden. Han strakte staven sin inn i honningen og spiste, og straks ble hans øyne klare.
29Jonathan svarte: «Min far har skjerpet kravene for landet. Se på meg nå. Jeg har blitt styrket fordi jeg smakte litt av denne honningen.»
35Neste morgen gikk Jonathan ut i marken til tiden han hadde avtalt med David, og en liten gutt var med ham.
3Ahia, sønn av Ahitub (som var bror til Ikabod, sønn av Pinehas, sønn av Eli, Herrens prest i Silo), bar efoden der. Folket visste ikke at Jonathan hadde gått.
4Mellom stiene, der Jonathan forsøkte å gå over mot filisternes leir, var det en klippe på hver side; den ene het Bozes og den andre Sene.
5Jeg og resten av folket vil nærme oss byen. Når de kommer ut mot oss som før, vil vi late som om vi flykter fra dem.
6Da vil de følge etter oss, for de vil tro at vi flykter slik som første gang. Vi vil flykte for deres ansikt.
1Da David hadde sluttet å snakke med Saul, følte Jonathan en dyp forbindelse med David, og han elsket ham som seg selv.
43Saul spurte Jonathan: «Hva har du gjort?» Jonathan svarte: «Jeg smakte litt honning med enden av staven jeg hadde i hånden. Se, her er jeg, jeg er klar til å dø.»
44Saul sa: «Måtte Gud gjøre det og mer, du skal visselig dø, Jonathan!»
28Jonathan svarte: David ba innstendig om å få dra til Betlehem.
29Han sa: La meg dra, for vår slekt har et offer i byen, og min bror har bedt meg komme. Så hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg dra og se mine brødre. Derfor har han ikke kommet til kongens bord.
4David spurte ham: Hva har skjedd? Fortell meg det. Han sa: Folket har flyktet fra slagmarken, mange av folket har falt og er døde, og Saul og Jonathan, hans sønn, er også døde.
3Jonatan slo filisternes forpost som var på høydedraget, og filisterne fikk vite om det. Da lot Saul trompeten blåse gjennom hele landet og si: La hebreerne høre det.
37Da gutten kom til stedet hvor pilen lå, ropte Jonathan til ham: Er ikke pilen foran deg?