1 Samuelsbok 23:3
Men Davids menn sa til ham: 'Vi er redde her i Juda, og likevel skal vi dra til Keila mot filisternes hærer?'
Men Davids menn sa til ham: 'Vi er redde her i Juda, og likevel skal vi dra til Keila mot filisternes hærer?'
Men Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer da hvis vi går til Ke'ila mot filisternes hærer?
Men Davids menn sa til ham: Se, her i Juda er vi redde; hvor mye mer da om vi drar til Kegila mot filisternes slaglinjer!
Men Davids menn sa til ham: «Se, vi er redde her i Juda! Hvordan skal vi da gå til Kegila mot filistrenes slaglinjer?»
Men Davids menn sa til ham: «Se, vi er redde her i Juda. Hvordan kan vi da dra til Ke'ila til filisternes hærer?»
Men Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer skal vi være redde hvis vi går til Ke'ila mot filisternes hærer?
Og Davids menn sa til ham: Se, vi er redde for hva som kommer her i Juda; hvor mye mer vil det være dersom vi drar til Keilah og møter filisternes hærer?
Men Davids menn sa til ham: «Her i Juda er vi redde, hvor mye mer om vi drar til Ke'ila mot filisternes hærstyrker.»
Men Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda. Hvor mye mer om vi drar til Ke'ila mot filisternes hær?
Davids menn sa til ham: 'Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer skal vi frykte om vi drar til Keilah mot filisternes hærer?'
Men Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda. Hvor mye mer om vi drar til Ke'ila mot filisternes hær?
Men Davids menn sa til ham: "Se, vi er allerede redde her i Juda, hvordan kan vi da gå til Ke'ila mot filistrenes hærer?"
But David's men said to him, "We are afraid here in Judah. How much more if we go to Keilah to face the battle lines of the Philistines!"
Men Davids menn sa til ham: 'Se, vi er redde her i Juda. Hvor mye mer om vi drar til Ke'ila mot filisternes hærer?'
And David's men said unto him, Behold, we be afraid here in Judah: how much more then if we come to Keilah against the armies of the Philistines?
Men Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer da hvis vi går til Keila mot filisternes hærer?
And David's men said to him, Behold, we are afraid here in Judah: how much more then if we come to Keilah against the armies of the Philistines?
And David's men said unto him, Behold, we be afraid here in Judah: how much more then if we come to Keilah against the armies of the Philistines?
Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer da hvis vi går til Ke'ila mot filisternes hær?
Men Davids menn sa til ham: 'Se, vi er redde her i Juda, og hvor mye mer om vi drar til Ke'ila mot filisternes hær?'
Men Davids menn sa til ham: «Se, her i Juda er vi redde; hvor mye mer om vi drar til Ke'ila mot filisternes hærer?»
Men Davids menn sa til ham: Selv her i Juda er vi redde. Hvordan blir det ikke da om vi går til Ke'ila mot filisternes hærer?
And David's men said unto him, Behold, we are afraid here in Judah: how much more then if we go to Keilah against the armies of the Philistines?
And David's men said unto him, Behold, we be afraid here in Judah: how much more then if we come to Keilah against the armies of the Philistines?
But ye men that were with Dauid, sayde vnto him: Beholde, we are here in feare in Iewry, and shall we go to Cegila vnto the hoost of the Philistynes?
And Dauids men said vnto him, See, we be afrayde here in Iudah, howe much more if we come to Keilah against the hoste of ye Philistims?
And Dauids men said vnto him, See, we be afrayde here in Iuda: howe much more then if we come to Keila against the hoast of the Philistines?
And David's men said unto him, Behold, we be afraid here in Judah: how much more then if we come to Keilah against the armies of the Philistines?
David's men said to him, Behold, we are afraid here in Judah: how much more then if we go to Keilah against the armies of the Philistines?
And David's men say unto him, `Lo, we here in Judah are afraid; and how much more when we go to Keilah, unto the ranks of the Philistines?'
And David's men said unto him, Behold, we are afraid here in Judah: how much more then if we go to Keilah against the armies of the Philistines?
And David's men said unto him, Behold, we are afraid here in Judah: how much more then if we go to Keilah against the armies of the Philistines?
And David's men said to him, Even here in Judah we are full of fear: how much more then if we go to Keilah against the armies of the Philistines?
David's men said to him, "Behold, we are afraid here in Judah: how much more then if we go to Keilah against the armies of the Philistines?"
But David’s men said to him,“We are afraid while we are still here in Judah! What will it be like if we go to Keilah against the armies of the Philistines?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og de fortalte David: 'Se, filisterne kjemper mot Keila og plyndrer låvene.'
2Da spurte David Herren: 'Skal jeg dra og slå disse filisterne?' Og Herren svarte David: 'Dra, for du skal slå filisterne og redde Keila.'
4Så spurte David Herren enda en gang, og Herren svarte ham: 'Gå ned til Keila, for jeg vil gi filisterne i din hånd.'
5Så dro David og mennene hans til Keila, og han kjempet mot filisterne, drev flokken deres bort og påførte dem et stort nederlag. Slik reddet David innbyggerne i Keila.
10Og David sa: 'Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Keila og ødelegge byen på grunn av meg.
11Vil mennene i Keila overgi meg i hans hånd? Vil Saul komme ned, slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, vær så snill å si det til din tjener.' Og Herren svarte: 'Han vil komme ned.'
12Da spurte David igjen: 'Vil mennene i Keila overgi meg og mennene mine til Saul?' Herren svarte: 'De vil overgi deg.'
13Så dro David og mennene hans, omkring seks hundre, ut av Keila og vandret hvor de kunne gå. Da Saul fikk vite at David hadde forlatt Keila, ga han opp å dra ut.
11Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de lamslått av redsel, og de var meget redde.
7Da Saul fikk høre at David var kommet til Keila, sa han: 'Gud har gitt ham i min hånd, for han er fanget i en by med porter og bommer.'
8Saul kalte hele hæren sin til kamp for å dra ned til Keila og beleire David og mennene hans.
23Mens han snakket med dem, kom Goliat, filisteren fra Gat, frem fra filisternes rekker og snakket som før, og David hørte det.
24Alle israelittene, når de så mannen, flyktet fra ham og var livredde.
25Da sa Israels menn: "Har dere sett denne mannen som kommer opp? Han kommer for å håne Israel! Den som slår ham, vil kongen gjøre rik med store rikdommer, gi ham sin datter og gjøre hans families hus skattefritt i Israel."
26Da sa David til mennene som sto ved siden av ham: "Hva vil bli gjort for den som slår denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filister som våger å håne den levende Guds hær?"
13Tre av de tretti fremste gikk ned og kom til David ved tiden for innhøstingen, til hulen ved Adullam, mens filisterne hadde slått leir i Refa'im-dalen.
14David var da i festningen, mens filisterne hadde en garnison i Betlehem.
32David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener skal gå og kjempe mot denne filisteren."
33Saul sa til David: "Du kan ikke gå mot denne filisteren for å kjempe med ham, for du er bare en ungdom, og han har vært en kriger fra sin ungdom.”
1På den tiden samlet filisterne hæren for å kjempe mot Israel. Da sa Akisj til David: Du skal vite at du må dra ut i krigen med meg, du og dine menn.
1David sa til seg selv: Jeg kommer til å bli drept av Sauls hånd en dag. Det er best for meg å flykte til filistrenes land, slik at Saul gir opp å lete etter meg i hele Israels land. På den måten kan jeg unnslippe fra ham.
1David kom til Nobe, til presten Akimelek. Akimelek ble skremt da han møtte David og spurte: Hvorfor er du alene, uten noen med deg?
23Men David svarte: «Mine brødre, dere skal ikke gjøre slik med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt denne banden som kom mot oss i vår hånd.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet mens David og mennene hans var på den andre siden. David hastet for å unnslippe Saul, men Saul og mennene hans omringet David og hans menn for å fange dem.
27Men en budbringer kom til Saul og sa: 'Skynd deg, for filisterne har brutt inn i landet.'
10David reiste seg og flyktet den samme dagen fra Saul og kom til Akis, kongen i Gat.
19Saul og de og alle israelittene var i eikedalen og kjempet mot filisterne.
9Da reiste David seg og gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre konge!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
45David svarte filisteren: "Du kommer mot meg med sverd, spyd og kastespyd, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, hærskarenes Gud, den Gud for Israels hær som du har hånet.
41Filisteren nærmet seg David med skjoldbæreren foran seg.
18Nå gjør det; for Herren har sagt til David: Jeg vil frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender ved Davids hånd.
9Filisterne kom og spredte seg i Refaimdalen.
10David spurte Gud: «Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du overgi dem i min hånd?» Herren svarte: «Dra opp, for jeg vil gi dem i din hånd.»
15Tre av de tretti ledende dro ned til David ved klippen, til hulen ved Adullam; filistrenes hær var leiret i Refaim-dalen.
16David var da i festningen, og filistrenes garnison var da i Betlehem.
23'Søk etter alle skjulestedene hvor han gjemmer seg, og kom tilbake til meg med sikre opplysninger. Da vil jeg gå med dere, og hvis han er i landet, vil jeg lete etter ham blant alle Judastammer.'
12Davids menn snudde om og gikk tilbake, og de fortalte ham alt som hadde blitt sagt.
37David sa: "Herren som har reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han vil også redde meg fra denne filisterens hånd.” Da sa Saul til David: "Gå, og Herren vær med deg!"
17Filisterne hørte at David var salvet til konge over Israel. Hele filisterhæren dro opp for å finne David, og da David hørte dette, gikk han ned til festningen.
19David spurte Herren: 'Skal jeg gå mot filisterne? Vil du gi dem i mine hender?' Herren svarte David: 'Gå, for jeg vil overgi filisterne i dine hender.'
2Filisternes ledere gikk fram i hundretalls og tusentalls; men David og hans menn kom til slutt med Akis.
3Da sa filisternes ledere: Hvorfor er disse hebreerne her? Akis svarte filisternes ledere: Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg de siste dagene, ja, disse årene? Jeg har ikke funnet noe galt med ham siden han kom til meg fram til i dag.
15David sa til ham: «Vil du føre meg ned til denne banden?» Mannen svarte: «Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overlevere meg til min herre, så skal jeg føre deg ned til denne banden.»
15David visste at Saul kom for å ta hans liv, så han ble i skogen i Zif-ørkenen.
12David tok disse ordene til hjertet og fryktet veldig for Akis, kongen i Gats ansikt.
14David sa til sine tjenere i Jerusalem: 'Reis dere, la oss flykte, ellers vil vi ikke slippe unna Absalom. Skynd dere, så han ikke kommer raskt og overfaller oss, og slår byen med sverd.'
23Utsendingen sa til David: Fiendens menn overtok overmakten over oss og kom ut mot oss i marken, men vi presset dem tilbake til byporten.
9David ble fylt av frykt for Herren den dagen og sa: Hvordan kan Herrens ark komme til meg?
11David lot ingen mann eller kvinne leve for å bringe dem til Gat, for han tenkte: De må ikke få fortelle om oss og si: Slik har David gjort. Slik var hans handlemåte hele den tiden han bodde i filistrenes land.
23Bli hos meg, vær ikke redd. Den som søker etter mitt liv, søker også etter ditt liv. Du vil være trygg hos meg."