1 Samuel 25:36
Da Abigail kom tilbake til Nabal, hadde han et festmåltid som en konges gilde. Hans hjerte var beruset av drikk, så hun fortalte ham ingenting før morgenen.
Da Abigail kom tilbake til Nabal, hadde han et festmåltid som en konges gilde. Hans hjerte var beruset av drikk, så hun fortalte ham ingenting før morgenen.
Abigail kom hjem til Nabal, og se, han holdt et gjestebud i huset sitt, som et kongelig gjestebud. Nabal var ved godt mot, for han var svært drukken. Derfor fortalte hun ham ikke noe, verken lite eller stort, før morgengry.
Da Abigail kom hjem til Nabal, holdt han et gjestebud i sitt hus, som et kongelig gjestebud. Nabals hjerte var lystig i ham; han var svært beruset. Hun fortalte ham ingenting, verken lite eller stort, før det lysnet av morgen.
Abigail kom til Nabal. Se, han holdt et gjestebud hjemme, som et kongelig gjestebud. Nabal var ved godt mot, og han var svært beruset. Hun fortalte ham ikke noe, verken lite eller stort, før det lysnet.
Abigail kom hjem til Nabal. Han holdt et festmåltid i sitt hus, som en kongeklær. Nabal var beruset og høy på sin egen storhet, så hun fortalte ham ikke noe før morgenen.
Abigail kom til Nabal, og se, han holdt et festmåltid i huset sitt, som et kongemåltid. Nabals hjerte var lystig i ham, for han var sterkt beruset; derfor fortalte hun ham ikke noe, verken smått eller stort, før morgenlyset.
Og Abigail kom til Nabal; og se, han holdt en fest i huset sitt, som en kongefest; og Nabals hjerte var glad i ham, for han var meget beruset; derfor fortalte hun ham ingenting, verken lite eller mye, før morgenløsningen.
Da Abigail kom tilbake til Nabal, holdt han et gjestebud i sitt hus, som hos en konge. Nabal var i godt humør og svært beruset, så hun fortalte ham ingenting, verken lite eller stort, før morgengryet.
Abigail kom til Nabal, og se, han holdt et festmåltid i sitt hus som en kongelig fest; Nabals hjerte var glad i ham, for han var svært full. Derfor fortalte hun ham ingenting, verken lite eller mye, før morgengry.
Abigail dro til Nabal, og se, han holdt et gilde i sitt hus, som et kongelig festmåltid, og humøret hans var oppløftet, for han var veldig beruset – derfor sa hun ingenting til ham før daggryet.
Abigail kom til Nabal, og se, han holdt et festmåltid i sitt hus som en kongelig fest; Nabals hjerte var glad i ham, for han var svært full. Derfor fortalte hun ham ingenting, verken lite eller mye, før morgengry.
Abigail kom hjem til Nabal, og se, han holdt et festmåltid i sitt hus, som en kongefest. Nabal var glad til sinns og sterkt beruset, så hun fortalte ham ingenting, verken lite eller stort, før morgenen kom.
When Abigail went to Nabal, he was in the house holding a banquet like that of a king. He was in high spirits and very drunk, so she told him nothing at all until daybreak.
Abigail kom tilbake til Nabal, og se, han hadde fest i huset som en konges fest. Nabals hjerte var godt til mote, og han var svært full. Hun fortalte ham ingenting, verken stort eller smått, før morgengryet.
And Abigail came to Nabal; and, behold, he held a feast in his house, like the feast of a king; and Nabal's heart was merry within him, for he was very drunken: wherefore she told him nothing, less or more, until the morning light.
Da Abigail kom til Nabal, holdt han et festmåltid i huset sitt, som et kongefestmåltid. Nabal var i sitt hjerte glad og svært full; derfor sa hun ingenting til ham før morgenen kom.
And Abigail came to Nabal, and behold, he was holding a feast in his house, like the feast of a king; and Nabal's heart was merry within him, for he was very drunk; therefore she told him nothing, little or much, until morning light.
And Abigail came to Nabal; and, behold, he held a feast in his house, like the feast of a king; and Nabal's heart was merry within him, for he was very drunken: wherefore she told him nothing, less or more, until the morning light.
Abigail kom til Nabal; se, han holdt et gjestebud i sitt hus som en kongelig fest. Nabals hjerte var lystig i ham, for han var meget beruset. Derfor fortalte hun ham ingenting, verken lite eller stort, før morgenlyset.
Abigail kom til Nabal, og se, han holdt et festmåltid i sitt hus, som en kongelig fest. Nabals hjerte var lystig, for han var full av vin, så hun sa ingenting til ham før morgengry.
Da Abigail kom til Nabal, se, da holdt han et gjestebud i huset sitt, som en kongelig fest; og hans hjerte ble glade, for han var meget drukket. Derfor fortalte hun ham ikke noe, verken lite eller stort, før morgenen kom.
Da Abigail kom hjem til Nabal, holdt han et festmåltid som en konge; han var glad i hjertet, for han var meget beruset. Derfor sa hun ingenting til ham før dagen grydde.
And Abigail{H26} came{H935} to Nabal;{H5037} and, behold, he held a feast{H4960} in his house,{H1004} like the feast{H4960} of a king;{H4428} and Nabal's{H5037} heart{H3820} was merry{H2896} within him, for he was very{H3966} drunken:{H7910} wherefore she told{H5046} him nothing,{H1697} less{H6996} or more,{H1419} until the morning{H1242} light.{H216}
And Abigail{H26} came{H935}{(H8799)} to Nabal{H5037}; and, behold, he held a feast{H4960} in his house{H1004}, like the feast{H4960} of a king{H4428}; and Nabal's{H5037} heart{H3820} was merry{H2896} within him, for he was very{H3966} drunken{H7910}: wherefore she told{H5046}{(H8689)} him nothing{H1697}, less{H6996} or more{H1419}, until the morning{H1242} light{H216}.
But whan Abigail came to Nabal, beholde, he had prepared a feast in his house like a kynges feast, and his hert was mery, for he was very dronken. And she tolde him nothinge, nether small ner greate vntyll ye cleare mornynge.
So Abigail came to Nabal, and behold, he made a feast in his house, like the feast of a King, and Nabals heart was mery within him, for he was very drunken: wherefore shee tolde him nothing, neither lesse nor more, vntil the morning arose.
And Abigail came to Nabal, and beholde, he held a feast in his house lyke the feast of a king, and Nabals heart was mery within hym, for he was very drunken: Wherfore she tolde him nothyng neither lesse nor more, vntyll the morowe mornyng.
¶ And Abigail came to Nabal; and, behold, he held a feast in his house, like the feast of a king; and Nabal's heart [was] merry within him, for he [was] very drunken: wherefore she told him nothing, less or more, until the morning light.
Abigail came to Nabal; and, behold, he held a feast in his house, like the feast of a king; and Nabal's heart was merry within him, for he was very drunken: therefore she told him nothing, less or more, until the morning light.
And Abigail cometh in unto Nabal, and lo, he hath a banquet in his house, like a banquet of the king, and the heart of Nabal `is' glad within him, and he `is' drunk unto excess, and she hath not declared to him anything, less or more, till the light of the morning.
And Abigail came to Nabal; and, behold, he held a feast in his house, like the feast of a king; and Nabal's heart was merry within him, for he was very drunken: wherefore she told him nothing, less or more, until the morning light.
And Abigail came to Nabal; and, behold, he held a feast in his house, like the feast of a king; and Nabal's heart was merry within him, for he was very drunken: wherefore she told him nothing, less or more, until the morning light.
And Abigail went back to Nabal; and he was feasting in his house like a king; and Nabal's heart was full of joy, for he had taken much wine; so she said nothing to him till dawn came.
Abigail came to Nabal; and behold, he held a feast in his house, like the feast of a king. Nabal's heart was merry within him, for he was very drunken. Therefore she told him nothing, less or more, until the morning light.
When Abigail went back to Nabal, he was holding a banquet in his house like that of the king. Nabal was having a good time and was very intoxicated. She told him absolutely nothing until morning’s light.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37 Morgenen etter, da vinden hadde forlatt Nabal, fortalte hans kone ham hva som hadde skjedd, og hans hjerte sank i ham, og han ble som en stein.
38 Omtrent ti dager senere slo Herren ham, og han døde.
39 Da David hørte at Nabal var død, sa han: Lovet være Herren, som har forsvart min sak mot Nabal og holdt sin tjener borte fra det onde. Herren har latt Nabals ondskap komme over hodet hans selv. Og David sendte bud for å snakke med Abigail for å ta henne til kone.
40 Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, sa de til henne: David har sendt oss for å ta deg til sin hustru.
41 Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden, og sa: Se, din tjenerinne er her som en tjenestekvinne for å vaske Herrens tjeneres føtter.
42 Abigail gjorde seg raskt klar, steg opp på eselet, og med sine fem tjenestepiker fulgte hun Davids sendebud og ble hans hustru.
17 Tenk over hva du vil gjøre, for nå er det bestemt en ulykke over vår herre og hele hans hus, men han er en ond mann, og ingen kan snakke med ham.
18 Da tok Abigail raskt to hundre brød, to skinnsekker med vin, fem forberedte sauer, fem mål stekte korn, hundre kaker av rosiner og to hundre kaker av tørkede fikener og la dem på esler.
19 Hun sa til sine tjenere: Gå foran meg, jeg kommer etter dere. Men hun fortalte ikke noe til Nabal, mannen sin.
20 Da hun red på eselet og kom ned langs fjellet i skjul, møtte hun David og hans menn, som kom ned mot henne.
21 David hadde nettopp sagt: Helt forgjeves har jeg voktet hvert eneste ting denne mannen eier i ørkenen, så intet har blitt borte. Likevel har han gjengjeldt meg ondt for godt.
14 En av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: David sendte bud fra ørkenen for å ønske vår herre vel, men han svarte grovt.
15 De mennene har vært veldig gode mot oss, vi har ikke blitt vanæret, og ingenting ble stjålet fra oss mens vi var med dem på markene.
2 En mann bodde i Maon, men han drev virksomhet i Karmel. Han var svært velstående og hadde tre tusen sauer og tusen geiter, og han drev med saueklipping i Karmel.
3 Mannens navn var Nabal, og hans kones navn var Abigail. Hun var klok og vakker, men han var hard og ond. Han var en kalebitt.
4 Da David i ørkenen hørte at Nabal klippet sauene sine,
5 sendte han ti unge menn og sa til dem: Gå opp til Karmel, og når dere kommer til Nabal, skal dere hilse ham i mitt navn.
6 Og dere skal si: Fred være med deg, fred være med ditt hus, og fred med alt du eier!
23 Da Abigail så David, steg hun fort av eselet og kastet seg ned for ham med ansiktet mot jorden.
24 Hun falt ved føttene hans og sa: Min herre, la skylden bli på meg. La din tjener tillate å snakke til deg, og hør dine tjeners ord.
25 Min herre, bry deg ikke om denne onde mann, Nabal, for akkurat som hans navn er, slik er han. Nabal er navnet hans, og dårskap er i ham. Men jeg, din tjener, så ikke de unge menn du sendte.
26 Nå, min herre, så sant Herren lever, og så sant du lever, Herren har holdt deg fra blodskyld og fra å hevne deg med egen hånd. Måtte dine fiender og de som ønsker skade for min herre, bli som Nabal.
27 Her er gaven som din tjener har med til min herre, og la den bli gitt til de unge menn som følger min herre.
31 da skal ikke dette bli deg til en hindring eller et anstøt for ditt hjerte, at du har utøst uskyldig blod eller har hevnet deg selv. Når Herren gjør godt mot min herre, vær da så snill å huske på din tjener.
32 David sa til Abigail: Lovet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg for å møte meg i dag!
33 Velsignet er din klokskap, og velsignet være du, som har holdt meg fra å utøse blod i dag og fra å ta hevn med egen hånd!
34 For, så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg fra å skade deg, hadde du ikke skyndet deg og kommet for å møte meg, ville ingen mann i Nabals hus være i live ved daggry.
35 David tok det Abigail hadde brakt, og sa til henne: Dra i fred til ditt hjem. Jeg har hørt din bønn og vil oppfylle din anmodning.
8 Spør de unge mennene dine, så vil de bekrefte det. La derfor de unge menn finne nåde i dine øyne, for vi har kommet på en festdag. Vær så snill å gi dine tjenere og din sønn David det du kan avse.
9 Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal slik som David hadde sagt, og deretter ventet de.
10 Men Nabal svarte Davids tjenere: Hvem er David, og hvem er Isais sønn? Nå for tiden er det mange tjenere som rømmer fra sine herrer.
11 Skulle jeg ta mitt brød og mitt vann og kjøttet jeg har slaktet for mine saueklippere, og gi det til folk jeg ikke vet hvor kommer fra?
13 David inviterte ham til å spise og drikke med seg, og han gjorde ham full. Men om kvelden gikk Uria ut for å sove på sengen med sin herres tjenere, og han gikk ikke hjem.
20 Abner kom til David i Hebron med tjue menn. David holdt et festmåltid for Abner og mennene med ham.
25 Han har i dag gått ned og slaktet mange okser og fete dyr, og har invitert alle kongens sønner, hærførerne og presten Abjatar. Nå spiser og drikker de for hans ansikt og sier: Leve kong Adonja!
4 Hans svigerfar, kvinnens far, holdt på ham, så han ble der i tre dager. De spiste og drakk og ble der natten over.
5 På den fjerde dagen, da de sto opp tidlig om morgenen og han ville dra, sa kvinnens far til ham: 'Styrk hjertet ditt med et stykke brød, så kan dere dra etterpå.'
6 De satte seg ned og spiste og drakk sammen. Da sa kvinnens far til mannen: 'Vær så snill, bli her natten over også, og la hjertet ditt være glad.'
5 Davids to koner var blant de tilfangetatte: Ahinoam fra Jisreel og Abigail, enkekvinnen etter Nabal fra Karmel.
16 Han førte dem ned, og der lå de spredt utover marken og spiste, drakk og feiret på grunn av det store byttet de hadde tatt fra filisterne og Juda.
3 David bodde hos Akis i Gat, han og mennene hans, hver med sin familie, David og hans to koner, Ahinoam fra Jisreel og Abigail, enken etter Nabal fra Karmel.
26 Kvinnen kom i morgengryningen og falt ved inngangen til huset hvor hennes herre var, og lå der til det ble lyst.
25 Hun serverte det til Saul og tjenerne hans, og de spiste. Så sto de opp og dro av sted den samme natten.
21 Han tok ham inn i sitt hus og ga eslene fôr. De vasket føttene sine og spiste og drakk.
4 Jenta var svært vakker, og hun pleide og tjente kongen, men kongen hadde ikke omgang med henne.
14 Hun lå ved føttene hans til morgenen, men sto opp før noen kunne kjenne hverandre igjen. Han sa: "La det ikke bli kjent at en kvinne har vært her på treskeplassen."
5 Og fordi vinens bedrager er utro og en arrogant mann, så vil han ikke bli værende i sitt hjem; for han utvider sin sjel som Sheol, og han er som døden, som ikke kan mettes, og han samler til seg alle nasjoner og sanker folkeslagene.
41 Adonja og alle gjestene hans hørte det da de var ferdige med måltidet. Joab hørte trompetlyden og spurte: Hvorfor er det sånn oppstyr i byen?
12 Kom, sier de, la meg ta vin, og la oss drikke sterk drikk, og i morgen skal bli som i dag, stor og herlig.