1 Samuelsbok 4:13
Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og speidet, for han var urolig for Guds ark. Da mannen kom inn i byen for å fortelle nyheten, satte hele byen i skrik.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og speidet, for han var urolig for Guds ark. Da mannen kom inn i byen for å fortelle nyheten, satte hele byen i skrik.
Da han kom dit, satt Eli på en stol ved veien og speidet, for hjertet hans skalv for Guds paktkiste. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, brast hele byen ut i skrik.
Da han kom, satt Eli på stolen ved veien og speidet, for hjertet hans var urolig for Guds paktkiste. Da mannen kom for å melde det i byen, brøt hele byen ut i skrik.
Da han kom, satt Eli på stolen ved veien og speidet, for hjertet hans skalv for Guds paktkiste. Mannen kom for å melde det i byen, og hele byen satte i et skrik.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og ventet, for hans hjerte var urolig for Guds ark. Mannen kom til byen og fortalte nyheten, og hele byen brøt ut i klagerop.
Da han kom, satt Eli på en stol ved siden av veien og ventet, for hans hjerte var urolig for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, ropte hele byen.
Og da han kom, satt Eli på en stol ved veien og så ut, for hjertet hans skalv for pakten med Gud. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, ropte hele byen.
Da han kom, satt Eli på stolen ved veien med blikket rettet mot veien, for hans hjerte banket av angst for Guds ark. Da mannen kom for å fortelle det i byen, begynte hele byen å skrike.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og speidet, for han var urolig for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte dét, ropte hele byen ut.
Da han kom, så han at Eli satt ved veikanten og holdt vakt, for hans hjerte var tungt for Guds paktark. Da mannen kom inn i byen og fortalte nyheten, lød det et felles rop gjennom hele byen.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veikanten og speidet, for han var urolig for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte dét, ropte hele byen ut.
Da han kom, satt Eli på stolen ved siden av veien og speidet, for hjertet hans banket for Guds ark. Mannen kom inn for å fortelle det i byen, og hele byen klaget høyt.
When he arrived, Eli was sitting on his seat by the side of the road, watching, for his heart trembled for the Ark of God. When the man entered the city to report the news, the entire city cried out.
Da han ankom, satt Eli på stolen ved veien og så for å speide, for hjertet hans var urolig for Guds paktkiste. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
And when he came, lo, Eli sat upon a seat by the wayside watching: for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city, and told it, all the city cried out.
Da han kom, satt Eli på en stol ved veien og ventet, for hjertet hans skalv for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
And when he came, behold, Eli sat upon a seat by the roadside watching, for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city and told it, all the city cried out.
And when he came, lo, Eli sat upon a seat by the wayside watching: for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city, and told it, all the city cried out.
Da han kom, satt Eli på setet sitt ved veien og speidet, for hjertet hans banket for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
Da han kom, satt Eli ved veien på stolen sin og stirret, for hans hjerte skalv for Guds ark. Mannen kom og fortalte hva som hadde skjedd, og hele byen klaget.
Da han kom, satt Eli på stol ved veikanten og ventet, for hjertet hans skalv for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og fortalte det, skrek hele byen.
Da han kom, satt Eli ved veien og speidet, og i sitt hjerte fryktet han for Guds ark. Da mannen kom inn i byen og brakte nyheten, brøt det ut et stort rop.
And whan he came in, Heli sat vpon the seate, that he mighte loke towarde the waye: for his herte was fearfull aboute ye Arke of God. And whan the man came in to the cite, he tolde it forth: and all the cite cried.
And when hee came, loe, Eli sate vpon a seate by the wayside, wayting: for his heart feared for the Arke of God and when the man came into the citie to tell it, all the citie cried out.
And when he came, lo, Eli sat vpon a stoole by the way side, wayting: for his heart feared for the arke of God. And when the man came into the citie, and tolde it, all the citie cryed.
And when he came, lo, Eli sat upon a seat by the wayside watching: for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city, and told [it], all the city cried out.
When he came, behold, Eli was sitting on his seat by the road watching; for his heart trembled for the ark of God. When the man came into the city, and told it, all the city cried out.
and he cometh in, and lo, Eli is sitting on the throne by the side of the way, watching, for his heart hath been trembling for the ark of God, and the man hath come in to declare `it' in the city, and all the city crieth out.
And when he came, lo, Eli was sitting upon his seat by the wayside watching; for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city, and told it, all the city cried out.
And when he came, lo, Eli was sitting upon his seat by the wayside watching; for his heart trembled for the ark of God. And when the man came into the city, and told it, all the city cried out.
And when he came, Eli was seated by the wayside watching: and in his heart was fear for the ark of God. And when the man came into the town and gave the news, there was a great outcry.
When he came, behold, Eli was sitting on his seat by the road watching; for his heart trembled for the ark of God. When the man came into the city, and told it, all the city cried out.
When he arrived in Shiloh, Eli was sitting in his chair on the lookout by the side of the road, for he was very worried about the ark of God. As the man entered the city to give his report, the whole city cried out.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Da Eli hørte ropene, spurte han: «Hva er dette bråket?» Mannen skyndte seg bort til Eli for å fortelle hva som hadde skjedd.
15Eli var 98 år gammel og kunne ikke se fordi han var nesten blind.
16Mannen sa til Eli: «Jeg kommer fra slagmarken. Jeg har flyktet i dag.» Eli spurte: «Hva har skjedd, min sønn?»
17Budbringeren svarte: «Israel har flyktet for filisterne, og folket har lidd et stort nederlag. Dine to sønner, Hofni og Pinehas, er også døde, og Guds ark er tatt.»
18Da mannen nevnte Guds ark, falt Eli bakover fra stolen ved porten. Han brakk nakken og døde, for han var gammel og tung. Han hadde dømt Israel i 40 år.
19Hans svigerdatter, Pinehas' kone, var gravid og nær ved å føde. Da hun hørte nyheten om at Guds ark var tatt og hennes svigerfar og ektemann var død, fødte hun, for veene kom over henne.
11Guds paktkiste ble tatt, og Elis to sønner, Hofni og Pinehas, døde.
12En mann fra Benjamin løp fra slagmarken samme dag til Sjilo. Han hadde revet klærne sine og strødd jord på hodet.
3Da folket kom tilbake til leiren, sa Israels eldste: «Hvorfor lot Herren oss tape i dag mot filisterne? La oss hente Herrens paktkiste fra Sjilo, så den kan være blant oss og redde oss fra våre fiender.»
4Folket sendte bud til Sjilo og hentet Herrens hærskars paktkiste, han som sitter over kjerubene. Elis to sønner, Hofni og Pinehas, var der sammen med Guds paktkiste.
5Da Herrens paktkiste kom til leiren, ropte hele Israel høyt av glede, så jorden skalv.
6Filisterne hørte ropene og spurte: «Hva er dette store jubelropet i hebreernes leir?» Da forsto de at Herrens ark var kommet til leiren.
7Filisterne ble redde og sa: «Gud har kommet til leiren. Ve oss! Noe slikt har aldri skjedd før.»
4Samuel gjorde som Herren sa, og kom til Betlehem. De eldste i byen kom skjelvende imot ham og spurte: Kommer du med fred?
4Budene kom til Sauls by, Gibea, og fortalte folket ordene. Da begynte alle å gråte høyt.
5Saul kom nettopp hjem fra marken med oksene sine. Han spurte: 'Hva er i veien med folket, siden de gråter?' Så fortalte de ham hva mennene fra Jabes hadde sagt.
13Folket i Bet-Sjemes høstet hvete i dalen. Da de løftet blikket og så arken, gledet de seg over å se den.
15Samuel ble liggende inntil morgenen og åpnet dørene til Herrens hus. Samuel var redd for å fortelle synet til Eli.
16Da kalte Eli på Samuel og sa: Samuel, min sønn! Han svarte: Her er jeg.
2Det skjedde en dag da Eli lå på sin plass, og hans øyne var blitt svake, så han ikke kunne se godt.
3Samuel hadde lagt seg til hvile før Guds lampe sluknet, i Herrens tempel der Guds ark stod.
7Da innbyggerne i Asdod så hva som skjedde, sa de: Israels Guds ark skal ikke være hos oss, for hans hånd er hard mot oss og Dagon, vår gud.
8De samlet alle filisterhøvdingene og spurte: Hva skal vi gjøre med Israels Guds ark? De svarte: La Israels Guds ark flyttes til Gat. Så flyttet de Israels Guds ark dit.
9Men etter at de hadde flyttet den, var Herrens hånd mot byen med en stor frykt. Han slo folkene i byen, både små og store, slik at byllene brøt ut på dem.
10Så sendte de Guds ark til Ekron. Da Guds ark kom til Ekron, ropte de: De har flyttet Israels Guds ark hit for å drepe oss og vårt folk.
11De samlet alle filisterhøvdingene og sa: Send Israels Guds ark tilbake til sitt sted, så den ikke dreper oss og vårt folk, for en dødelig frykt fylte hele byen og Guds hånd lå tungt på den.
12De som ikke døde, ble rammet av byller, og skriket fra byen nådde himmelen.
13Når dere kommer inn i byen, vil dere finne ham før han går opp til haugen for å spise, for folket spiser ikke før han kommer. Han må velsigne offeret, og deretter spiser de innbudte. Kom nå opp, for akkurat i dag vil dere finne ham.
14De gikk opp til byen. Da de kom midt i byen, se, da gikk Samuel ut mot dem for å gå opp til haugen.
24Zadok var også der, og med ham levittene som bar Guds paktsark. De satte Guds ark ned, mens Abjatar ofret, til hele folket hadde forlatt byen.
4Alle Israels eldste kom, og levittene bar arken.
18Saul sa til Ahia: «Bring Guds ark hit,» for den dagen var Guds ark hos Israels folk.
27En Guds mann kom til Eli og sa til ham: Så sier Herren: Åpenbarte jeg meg ikke tydelig for din fars hus da de var i Egypt, i faraos hus?
17Den gamle mannen løftet blikket og så den reisende mannen på byens torg og spurte: 'Hvor er du på vei, og hvor kommer du fra?'
3Elkana dro hvert år fra byen sin for å tilbe og ofre til Herren over hærskarene i Silo, hvor Elis to sønner, Hofni og Pinehas, tjente som prester for Herren.
21Hun kalte gutten Ikabod, og sa: «Herligheten er borte fra Israel,» fordi Guds ark var tatt, og på grunn av hennes svigerfar og ektemann.
22Hun sa: «Herligheten er borte fra Israel, for Guds ark er tatt.»
9Følg med: Dersom vognen tar veien mot Bet-Sjemes, har han utført dette store onde mot oss. Hvis ikke, da vet vi at det ikke var hans hånd som rammet oss, men at det var en tilfeldighet.
9Da de kom til Kidons treskeplass, rakte Ussa ut hånden for å ta fast i arken, for oksene snublet.
10Herren kom og stillte seg der og ropte som før: Samuel! Samuel! Samuel svarte: Tal, for din tjener lytter.
22Eli var meget gammel, og han hørte om alt det sønnene hans gjorde mot hele Israel, og hvordan de lå med kvinnene som tjenestegjorde ved inngangen til møteteltet.
23Han sa til dem: Hvorfor gjør dere slike ting? Jeg hører ondskapsfulle rapporter om dere fra hele folket.
12David ble redd for Gud den dagen og sa: Hvordan kan jeg få Guds ark til meg?
21De sendte bud til innbyggerne i Kirjat-Jearim og sa: Filistrene har sendt Herrens ark tilbake. Kom ned og hent den opp til dere.
25Vekteren ropte og meldte det til kongen. Kongen sa: Hvis han er alene, bringer han gode nyheter. Mannen kom stadig nærmere.
5Han sprang til Eli og sa: Her er jeg, du ropte på meg. Men Eli sa: Jeg ropte ikke, gå tilbake og legg deg. Så gikk han og la seg.
6Da Abjatar, sønn av Akimelek, flyktet til David i Keila, hadde han med seg efoden.
9David ble fylt av frykt for Herren den dagen og sa: Hvordan kan Herrens ark komme til meg?
1Mennene fra Kirjat-Jearim kom og hentet Herrens ark, og de førte den til Abinadabs hus oppe på høyden. De innsatte hans sønn Eleasar til å ta vare på Herrens ark.
22De spurte Herren videre om mannen skulle komme dit, og Herren sa: Se, han har gjemt seg blant utstyret.